Tetsuya Mizuguchi har gode sjanser til å bli høstens puslespillgeni, og de av dere som liker håndholdt og fartsfylt hodebry, bør skvise inn en liten takk til denne karen mellom deres Ave Maria-er før dere legger dere om kvelden. Han, og en gjeng andre glupe hoder, står bak PSP-spillet Lumines som var en av de sterkere titlene ved PSP-lanseringen her til lands. Som du sikkert allerede har gjettet står vår nyervervede venn også bak Meteos - et spill som alle andre enn oss europeere har kost seg med i lengre tider. Nå har dette spillet til slutt kommet seg over dammen, og Nintendo DS-eiere kan definitivt smøre seg med et fårete glis mens de brer sine sultne hender over dette pusleriet fra Bandai.
Like meteos leker best
Planeten Meteo er fullspekket med mørk energi, som sender ut en ondartet meteorlignende materie ved navn meteos mot de andre planetene, og denne materien finnes i ulike former og farger. De andre forsvarsløse planetene vet ikke sin arme råd mot denne trusselen - hvordan skal de nedkjempe hordene av meteos som ramler ned mot planetens overflate? Heldigvis er Fru Fortuna på de undertryktes side, for ved en tilfeldighet kommer det frem at hvis tre eller flere meteos av samme type henger sammen i en vannrett eller loddrett linje, vil de antennes og skyte fart ut mot verdensrommet igjen! Endelig kan motangrepet begynne.
Det er nemlig den overnevnte reaksjonen som er grunnpillaren i Meteos, og hvis du bare leter godt nok vil du oppdage at den er utsmykket med de kosteligste juveler, diamanter og safirer. Hver gang du legger øynene dine på denne pilaren, vil du oppdage en ny edelsten du ikke har lagt merke til før, og slik blir pilaren vakrere og vakrere for hver gang du bruker tid på å studere den.
I de første minuttene kan Meteos altså virke som en rimelig platt spillopplevelse med få muligheter og lite variasjon - en simpel steinpilar. Meteosbrikker faller ned, og det du kan gjøre er å endre rekkefølgen i de loddrette rekkene ved hjelp av stylusen. Med dette som utgangspunkt er det din jobb å plassere tre meteos på rad, slik at de antennes og flyr langt ut av spillebrettet. Alle meteosene som ligger over de antente blir dratt med opp i lufta. Ikke så rent sjeldent har denne klasen av meteoser problemer med å komme seg helt ut, og da gjelder det å danne en ny rekke av klasen som allerede svever i lufta. Fryktelig spennende? Niks. En genistrek av de helt sjeldne? Kan ikke si jeg har fått det inntrykket. Men blir det bedre? Definitivt.
Dybde og varighet
For det er når pilarens kostelige edelstener åpenbarer seg for deg, at du virkelig erfarer hva Meteos har å by på. Dette spillet kan nemlig vise en kraftig dybde i spillopplevelsen. Du kan danne større rekker, kombinere flere oppskytninger, og hvis har du kapasitet til å planlegge dine manøvrer steg for steg - midt i pusleriactionets hete - vil det gi merkbar avkastning. Dessuten kan du oppnå store poengbonuser ved å holde alle meteosene på spillebrettet svevende lengst mulig. Meteos inneholder drøssevis av ulike planeter, og forskjellen fra planet til planet er ikke bare kosmetisk. Svevetid på oppskutte meteoser og bredden på spillebrettet er noen av faktorene som endrer seg og skaper nye spillforhold. Dette er noen av omstendighetene rundt en runde Meteos, og det er disse - med flere - som gjør dette spillet til noe virkelig interessant og underholdende.
Meteos inneholder, i tillegg til en opplæringsmodus, fire ulike spillmodi: "Simple", "Star Trip", "Time War", og "Deluge". Førstnevnte er en vanlig runde Meteos hvor du bestemmer reglene. I modusen "Star Trip" foretar du en reise hvor onde planeter skal nedkjempes på veien mot det avgjørende oppgjøret mot planeten Meteo. I spillrunder hvor man skal kjempe mot en annen planet, vil meteosene din motstander klarer å skyte opp bli sendt ned igjen på ditt spillebrett. Dette gjør spillopplevelsen mer uforutsigbar, og øker spenningen betraktelig."Time War" byr på spesifikke utfordringer, slik som å måle hvor fort du klarer å fyre opp 100 meteoser, eller hvor mange poeng du klarer å oppnå på to minutter. Til slutt har vi "Deluge" som enkelt og greit er å spille til man taper.
Jo flere, jo bedre
Meteos støtter flerspiller for fire spillere på bare en spillkassett, og dette er kanskje den mest juvélbelagte delen av kunstverket. Frenetisk action og dyp konsentrasjon, etterfulgt av frynsete nerver, er en kort oppsummering av flerspilleropplevelsen dette meteorpusleriet har å by på. Når flere dyktige spillere trommer sammen til kamp, er det duket for noen virkelig spennende og fascinerende seanser. Legg merke til at ordet "dyktige" er brukt, for det er dessverre på dette feltet Meteos' eneste ordentlige svikt er å finne. En middelmådig spiller som forsøker å spille taktisk, kan lett bli slått av en som kun gnikker opp og ned på skjermen, i håp om å utløse reaksjoner. For håpet vil gå i oppfyllelse, og hvis ikke den middelmådige motstanderen holder tunga rett i munnen, vil han erfare et bittert tap. Et tap mot en spiller som baserer seg på flaks og tilfeldigheter.
Meteos både ser og høres lekkert ut, og det formidler en stilmessig gjennomførelse. De ulike planetene har forskjellige omgivelser, både auditivt og visuelt, og denne variasjonsbredden bindes sammen i en helhet som gjør at spillet føles som en komplett pakke. Meteos er øye- og øregodteri så det holder, samtidig som det ivaretar oversiktligheten i spillopplevelsen. For hovedfokuset skal ligge på puslespillet, og ikke på den flotte bakgrunnsmusikken.
Konklusjon
Meteos er et håndholdt puslerikunstverk. En utsmykket pillar som mange ganger vil overraske med skjulte sider - hvis du bare lar den få tiden til å vise de frem. Dette spillet inneholder varierte, dype og pene spillopplevelser, og ikke minst en gjennomført flerspillermodus. Med mengder av ekstramateriale har Meteos også en holdbarhet godt over dagens gjennomsnittlige nivå. Den utsmykkede pillaren er ikke et perfekt kunstverk, men den er noe av det flotteste pusleriet vi vil oppleve i høst.
