Det er seks år siden Konami lanserte et spill som kom til å starte en av tidenes mest populære spillfranchiser: Metal Gear Solid. Det kunne beskrives som et filmatisk actionspill som la stor vekt på å fortelle sin historie gjennom kuttscener og dialoger, og som hadde et enormt spenningsaspekt takket være det snikebaserte gameplayet. Nintendos GameCube har vist seg å bli retro-konsoll nummer én, med direkte nyskapninger av spill slik som Resident Evil og videreføring av konsepter slik som Metroid, og Metal Gear Solid: The Twin Snakes faller i denne kategorien da det egentlig ikke er noe annet enn en ”remake” av det første spillet i serien. Og det faller i smak - trolig for både veteraner og nykommere.
Gammelt konsept på en ny måte
Metal Gear Solid: Twin Snakes plasserer deg i rollen som Solid Snake, en superspion av de sjeldne med fenomenal kroppskontroll og evne til å ta i bruk det meste av utstyr og hva miljøet rundt ham byr på. Han er en atletisk mann kledd i en mørk drakt og et sort bånd knyttet rundt hodet som flagrer i vinden – selv innendørs – og skaper en identitet som minner om en krysning mellom Rambo og helten i Splinter Cell. Før han kan si ”napoleonskake” blir han dratt inn i et oppdrag som bringer ham til en hemmelig forskningsbase i Alaska, hvor onde terrorister har tatt kontrollen over et knippe atomvåpen og truer med å ta disse i bruk hvis deres krav ikke blir møtt. Det er, som du sikkert forstår, din oppgave å stoppe disse planene fra å bli en realitet, samtidig som du må redde en rekke nøkkelpersoner inne på den topphemmelige fasiliteten.
Dette spillet er så til de grader klisjébefengt at en nesten skulle tro utviklerne hadde med vilje gått inn og prøvd å gjøre det så standard og velkjent som de absolutt kunne få til. Dialogene mellom spillets mange karakterer er som om manuset var dyppet i sirup for å gjøre det ekstra klissent, og historien er av typen ”dette har jeg sett og hørt om tusen ganger før”. Men det funker, og det funker bra. Metal Gear Solid: Twin Snakes virker ufattelig tynt når det først begynner, med den typiske ”militæret mot terroristene”-oppskriften, men takket være en suveren måte å fortelle historien på gjennom flotte mellomsekvenser blir du raskt trukket inn i begivenhetene og kan ikke gjøre annet enn å erklære deg hektet.
Etter hvert tar historien en mengde overraskende svinger og avstikkere, og selv om hele konseptet er velkjent og trolig oppbrukt allerede på 80-tallet, er det vanskelig å ikke bli imponert over mengden historie og informasjon som ligger bakom handlingen. Noen litt originale idéer er også kastet inn, trolig for å gjøre ”spion i en hemmelig, men gråkjedelig base”-konseptet litt mer interessant og fargefullt, slik som unike karakterer som egentlig ikke har noe å gjøre i det ellers realistiske utrykket Twin Snakes byr på. Her finner du en skyteglad cowboy-aktig person kledd i et typisk western-kostyme, en skikkelse som kan lese menneskers tanker og bevege seg gjennom gulv og tak, samt en cyborg-ninja som fyker rundt som en kamuflert sprettball. Ja, Twin Snakes må være et av de få spillene som slipper unna med cyborg-ninjaer uten å virke ufattelig komisk.
I spy with my little eye
Selve gameplayet i Twin Snakes er en slags hybrid mellom sniking og skyting. I kjernen er det nok et snikespill, hvor du ideelt sett skal utføre oppdraget med så mange resterende kuler i magasinet som mulig, men det er stort sett opp til deg som spiller hvor mye blodutgytelse du vil det skal være. Solid Snake kan kontrolleres på flere forskjellige måter og har et vidt spekter av bevegelser og ferdigheter. Han kan bevege seg inntil vegger, titte rundt hjørner, snike seg opp bak fiender og kvele dem, gjemme seg under kasser, stupe kråke, skape avledningsmanøvrer ved å banke i vegger eller legge ut gjenstander som vekker oppsikt, samt proppe fienden full av bly. Han kan også krype inn i luftkanaler, henge utfor avsatser og gjøre det meste annet du forventer fra en superspion som alle sier ”We finally meet!” til når de møtes.
Mye av Twin Snakes går altså ut på å forholde seg skjult. Rundt om i forskningsbasen vil du finne en rekke sikkerhetskameraer plassert rundt, og hvis du beveger deg fremfor disse vil alarmen gå og et knippe vakter vil komme for å ende dine dager. Disse vaktene patruljerer også forskjellige områder, og du må gjøre så godt du kan for å komme deg gjennom disse stedene uten å bli sett. Du kan gjemme deg bak kasser og andre ting, for så å spurte frem mot målet når kysten er klar. Du har hele tiden tilgang til et kart som viser hvor fiendene er, samt hvilken retning blikket deres er vendt. Dette gjør det hele mye lettere, og Twin Snakes hadde omtrent vært uspillbart uten dette hjelpemidlet. Du kan også gjemme deg inne i skap, og hvis du må slå ned en vakt – gjør det stille og skjul liket, eksempelvis i skapet.
