Anmeldelse

Metal Gear Solid 2: Substance

I fjor kunne vi stifte bekjentskap med "Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty" på PlayStation 2. Helt fra de første bilder ble offentliggjort siklet fans verden over etter det som så ut til å bli Sonys trumfkort i konsollkrigen. Spillet leverte alt det hadde lovet, og tilhengerne vokste i antall. Nå er den barske Solid Snake tilbake på gamle slagmarker, men ny konsoll.

Side 1
Side 2

Vi forventer mer substans
Under "Snake Tales" kunne en levert historier fylt med visuelle under og innsikt i mannen som definerer barsk. En kunne boltret seg i slange-myten og gravd frem gamle episoder for å skape en alternativ godbit for fansen. Time på time med fråtsing i nye steder, scenarioer og våpen. Hva som kunne ha blitt gjort er veldig langt fra hva som faktisk har blitt gjort. Overskriften til kapitlene fremføres på en svart/hvit bakgrunn, og de glamorøse videosekvensene er erstattet med rene tekstsider. En real nedtur med andre ord. Hvorvidt en kan klage altfor mye avhenger av dine tidligere opplevelser. Tilleggsoppdragene er nettopp det, et tillegg til det allerede fantastiske spillet. Da blir det kanskje en smule smålig å klage på spilte muligheter. Når Konami likevel velger å gi ut "Sons of Liberty" under et nytt flagg må det forventes litt mer substans i sakene. Den nye smaken blir borte kjappere enn forrige ukes Extra-tyggis, og igjen sitter ettersmaken fra herligheten hovedbiten av spillet er. De som ikke tidligere har gjennomført eventyret vil ikke ha særlig mye å klage på, men den garvede garde der ute vil føle seg en smule avspist. I seg selv fungerer oppdragene fint ved å tilby nye utfordringer på kjente steder. Dessverre blir det aldri mer ut av det enn småglorifiserte VR-oppdrag.

For alle praktiske formål er Playstation 2-versjonen av Metal Gear Solid 2: Substance identisk med Xbox-versjonen. Unntatt på ett punkt. Med Playstation 2-utgaven følger det med en ekstra DVD som bærer tittelen "The Document of Metal Gear Solid 2". Her kan du stifte nærmere bekjentskap med folkene bak spillet og pløye gjennom en del ekstramateriale. Her kan du se blant annet se på 3D-modellene og skissene til disse. En kan også kikke på skissene for å få et inntrykk av hvordan artistene så for seg de forskjellige karakterene. En hver aspirerende spilldesigner kan virkelig studere arbeidet som legges i konseptet bak hver eneste figur. Ellers kan en også kikke gjennom alle kutt-scenene i spillet, dessverre uten lyd. Mest spennende er kanskje muligheten til å se på alle "storyboards" som lå til grunn for det ferdige produktet du kan se i spillet.

De teknisk orienterte der ute vil nok sette pris på den rimelig inngående forklaringen i hvordan spillet er bygget opp. En kan lære om både hvordan spillet benytter seg av Playstation 2-systemets minne og hvordan en beregner lyseffetene. Det har blitt produsert utallige guider og andre produkter basert på spillet, og mange av disse kan skues på disken. Noen virkelig godbiter som kan få selv avslappede fans til å sikle er gjemt rundt omkring. Noe av det morsomste på hele disken er at Konami har inkludert en drøss med filmer som ble brukt til presentasjonen av spillet. Den etter hvert svært så berømte traileren som ble vist på E3 2000 er inkludert, samt mer ukjente filmbiter som en spesiallaget trailer for Tokyo International Fantastic Film Festival. Alt i alt er ikke disken veldig spennende for andre enn innbitte tilhengere av Metal Gear Solid-serien generelt og Metal Gear Solid 2 spesielt. De som allerede eier Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty behøver ikke løpe til butikkene for å kjøpe Substance-versjonen. Eier du derimot en Playstation 2 og ikke har skaffet Sons of Liberty enda er Substance unnskyldningen for endelig å plukke opp en skikkelig godbit.

Konklusjon
Har du allerede fullført fjorårets kanskje aller beste PlayStation 2-tittel er det ikke mye nytt på lager. Beklageligvis har utviklerne ikke benyttet seg av Xbox-konsollens overlegne maskinvare for å tilby spilleren videreutviklet grafikk. Særlig mye nytt innhold er det ikke, og lokkebiten ligger derfor i de nye oppdragene. Som en ekstra lollipop til fansen duger det, men som et nytt spill til et nytt konsollpublikum er det på langt nær nok til å rettferdiggjøre nok et kjøp. Hadde dette vært en DVD, ville "Substance" blitt sett på som en "Special Edition". Dessverre er den ikke på langt nær like utfyllende som fjorårets Ringenes Herre-utgave. Hideo Kojima har selv uttalt at det er slik "Substance" er slik han egentlig ønsket spillet originalt skulle blitt gitt ut. Hovedpakka er en imponerende perle av et spill, og Xbox-eiere uten tidligere erfaringer har ingen gode grunner til å gå glipp av spillet. Xbox er heller ikke den eneste plattformen som får oppleve "Substance" i vår. Spillet er på vei til både PlayStation 2 og GameCube. Merkelig nok er det bare PlayStation 2-utgaven som får med den utvidede DVD-en. Siden denne måtte være selve grunnen til et kjøp for eierne av Sonys konsoll vil disse gjøre smart i å vente til "Substance" har tatt runden tilbake til sin opprinnelige plattform. Er du glad i stealth-action spill og setter pris på en god historie vil ikke "Substance" på noen måte skuffe. Bare husk å ta hyppige tissepauser, for skulle du bli stående i en filmsekvens kan stolen være våt før du klarer å rive deg løs.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden