Oppfølgeren til det første PSP-spillet i Hideo Kojimas elskede og forhatte franchise følger i sin forgjengers fotspor, og viderefører idéen om at et Metal Gear-eventyr gjør seg godt i turbasert format. Presis timing og rask tankegang er ikke lenger vesentlig for suksess, og fingerferdighet er like ubrukelig som en regnfrakk i strålende solskinn. Denne gang er det nemlig kløkt, og en god porsjon flaks, som vil lede Solid Snake gjennom et nytt innfløkt mysterium, hvor verden selvfølgelig står på spill, og hans jobb er som vanlig å sørge for at den står til påske.
Myndigheter og militante rebeller
Som i andre spill fra franchisen er historien i Metal Gear Ac!d 2 heller laber. En sprø gubbe sitter på noen atomvåpen som er sterkt bevoktet, og Snake sendes inn for å få orden på situasjonen. I ryggen har han diverse lugubre støttespillere som påstår å være fra for eksempel FBI, eller Forsvardepartementet. Alle ønsker å hjelpe Snake, riktignok med hver sin skjulte agenda. Utfoldelsen av dette klisjébefengte scenariet er dessverre ganske uoppfinnsom og lite engasjerende, og det eneste som kan forekomme mildt interessant ved kuttscenene i spillet er de kvinnelige figurenes abnormt store brystparti. Noe må da nevnes i japanernes favør.
Frykt dog ikke, for innmaten er langt bedre enn innpakningen. Du innledes til spillkonseptet med et knippe læringsoppdrag hvor du blir introdusert til spillets grunnleggende prinsipper. For som tidligere nevnt er Metal Gear Ac!d 2 et turbasert kortspill, med mange av finurlighetene som hører til. Nederst langs skjermen har du en oversikt over hvilke kort du har på hånda, og her finnes det meste fra rene bevegelseskort, armeringskort og helsegivende kort til våpen- og ammunisjonskort. Du og fiendene dine gjennomfører runder etter tur, hvor du kan ta i bruk et visst antall av kortene på hånda, til for eksempel å flytte Snake fire felt nærmere fienden og angripe med et pistolkort.
De ulike situasjonene krever ulike handlinger, og valgfriheten er stor. Totalt innehar spillet over 500 ulike kort, men det skal en del til for å få tak i såpass mange. I tillegg er det mange andre faktorer som spiller inn på din suksess. Noen våpen gir størst effekt hvis de avfyres ovenifra og maks tre felt unna fienden, mens andre er kraftigere hvis fienden ikke er klar over din tilstedeværelse. Med andre ord ligger det en del utfordring i til alle tider å vurdere hvilken fremgangsmåte som vil vise seg mest effektiv, vurdert ut i fra de kortene du har på hånda. Det er i stor grad dette som gjør Metal Gear Ac!d 2 verdt å spille.
Men det finnes også en hake ved det overnevnte, og det er læringskurven. Om ikke like bratt som Fløibanen eller Holmenkollen, så er den temmelig krevende. Læringsoppdragene introduserer deg til det grunnleggende, men det er veldig mange aspekter som ikke nevnes, og disse er det opp til deg selv å finne ut av. En tekstbasert spillguide ligger hele tiden tilgjengelig under oppdragene, slik at du kan lese om ting du lurer på, men den første timen vil uansett virke ganske overveldende for mange. Riktignok, når berget er besteget og man har fått grei oversikt, blir Metal Gear Ac!d 2 ganske så fornøyelig.
Taktiske forberedelser
I tillegg til velvalgte manøvrer i kampens hete ligger nøkkelen til suksess i forberedelsene før hvert oppdrag. Her kan man nemlig handle inn og oppgradere kort med poeng man har tjent opp under oppdragene, samt endre på kortstokken til Snake, og andre figurer du senere i spillet får kontroll over. For det er et begrenset antall kort man kan ta med seg på oppdrag, og det ligger en del taktikk i å lage en god, balansert sammensetning av kort som vil vise seg nødvendige i strabasene man står overfor. Riktignok er oppdragene høyst gjennomførbare selv om en ikke har tenkt nøye igjen om kortvalget på forhånd, men man kan fort komme over flere problemer som hadde vært unngått med litt planlegging.
Hvis alt dette kortstyret kun virker forvirrende, finnes det en hendig autofunksjon som setter sammen en grei kortstokk automatisk, men jeg vil advare deg mot denne, ettersom en god porsjon av underholdningsverdien i Metal Gear Ac!d 2 ligger i forberedelsesdelen.
Metal Gear Ac!d 2 har distansert seg fra forgjengeren hva det visuelle uttrykket angår, og stiller opp med en mer fargerik, karikert og cel shade-aktig grafikk. Forandringen er til det bedre, for denne inkarnasjonen av Snakes strabaser er rimelig pen. Kombinasjonen av den stilistiske grafikken og PSP-ens skjerm utgjør en skarp presentasjon som absolutt er godkjent. Lydbildet er fungerende, men det utmerker seg ikke på noen spesiell måte. De ulike våpeneffektene virker forholdsvis troverdige, og den lille musikken som finnes i spillet bidrar med en viss forsterkning av spillopplevelsen.
I tillegg følger det med et par 3D-briller ved navn "Solid Eye", plassert i en slags eske man monterer rundt PSP-en, og disse simulerer, innlysende nok, tredimensjonalitet. Simulasjonen er slettes ikke verst, og det er absolutt stilig å se spillet utfolde seg i tre dimensjoner (hvis du ser bort i fra hvordan eventuelle tilskuere vil sende deg skeptiske skråblikk når du sitter med øynene klistret til en pappboks). Men, dessverre er dette mer en lekker gimmick enn noe nyttig som forsterker spillopplevelsen, for Metal Gear Ac!d 2 blir betydelig mindre oversiktlig og spillbart når man spiller i 3D. Heldigvis kan man skru Solid Eye-funksjonen av og på etter behov mens man spiller. Så hvis en for eksempel vil sjekke ut hvordan en fryktinngytende fiende ser ut i tre dimensjoner, skal det ikke mer til enn å slenge pappeska rundt maskina og gjøre noen enkle kommandoer.
Spillet inneholder også et knippe Solid Eye-filmsnutter som man tilegner seg underveis i spillet, og disse kan også by på litt underholdning. Av en eller annen grunn dreier et flertall av disse seg om en bikinikledd asiater som snor seg over skjermen, selvfølgelig i tre dimensjoner. Hvorfor er vanskelig å si, men man kan jo spekulere.
Konklusjon
En begavet mann som Solid Snake har tydeligvis flere sterke sider, og denne gangen har han med sin skaper Kojima i rygg valgt taktikk fremfor intensitet, og det med suksess. Metal Gear Ac!d 2 klarer med sin turbaserte spillbarhet å levere enn spillopplevelse som er jevnt over fornøyelig, og den store mengden ulike kort skaper god variasjon, samtidig som den fører til at spillet kan være gøy å plukke opp igjen ved en senere anledning. Den bratte læringskurven kan virke noe avskrekkende, men når den er en saga blott har Solid Snake mye underholdning å by på. For å si det slik: hadde spillverden vært et kortspill, så hadde Metal Gear Ac!d 2 sittet med en god hånd.
