Varierende intelligens
Spillets kunstige intelligens er noe variert. I nærkamp virker robotene ganske humane - de kaster granater, gjemmer seg bak vegger og forsøker å komme seg unna når de merker at det blir hett rundt ørene. Samtidig er det andre sammenhenger der de er helt bak mål - går de over en bro har de lett for å ville gå rett mot Glitch, med det resultat at de faller i vannet og drukner. Det er også mulig å komme seg helskinnet fra noen situasjoner uten å avfyre et eneste skudd. Noen av robotene er nemlig "nøytrale" i den forstand at de alltid løper etter Glitch med mindre de blir truffet av noen av de andre robotene. Da er det duket for dødelig kamp robotene i mellom, mens Glitch kan slappe av bak et hjørne.
Det mest frustrerende med spillet er den relativt dårlige lagringsmuligheten. En har ikke mulighet til å lagre spillet selv, og en må derfor belage seg på "checkpoints" der en får starte igjen om en dør. Ulempen er at disse er såpass spredt at det ikke er uvanlig med både fem- og timinutters "strafferunder" om en er så uheldig å falle i vannet eller blir drept av fienden. Jeg husker spesielt ett brett der jeg hadde store problemer, og der jeg ble nødt til å spille det samme timinutters segmentet et dusin ganger før jeg kom videre. Dersom du slår av Xboxen må du dessuten alltid begynne på begynnelsen av brettet igjen.
Flerspiller uten Xbox Live
Metal Arms støtter opptil fire spillere på delt skjerm, men har ingen støtte for Xbox Live. Ved siden av standard "deathmatch" finnes det også en rekke andre spillmoduser - både i form av "Tag" (sisten), "Capture the Flag" og en spillmodus der alle spillerne kan gå inn i andre roboter for å kjempe mot hverandre. Ikke alle modusene er tilgjengelige til å begynne med, ei heller alle brettene. For å låse opp disse, må en finne hemmelige brikker som er spredt rundt på brettene. Selv om dette bidrar til at en utforsker mer og i så måte får mer ut av spillet, er det også noe irriterende å måtte spille noen brett på nytt for å få med seg alle sammen.
Imponerende grafikk og lyd
På det visuelle og lydmessige scorer Metal Arms: Glitch in the System høyt. Tar vi det visuelle først, byr spillet på en rekke store og fargerike brett, med lang sikt som gjør at monstre kan treffes på svært lang avstand. Vi får også servert lekre lyseffekter, og de allerede omtalte eksplosjonene når roboter jevnes med jorden er svært tilfredsstillende. Til tross for flotte effekter holder spillet en imponerende høy ytelse, og hakker sjeldent. Unntakene er når det blir veldig mange roboter og skyting på en gang, men det kan vi lett tilgi. Kuttsekvensene er også godt animert, selv om jeg ikke er like imponert av dem grafikkmessig sett. Jeg har også litt å utsette på polygonstørrelsen når en spiller, som jeg i visse sammenhenger synes skjemmer litt. Noen områder føles veldig "firkantede", selv om det ikke er et stort problem.
Når det gjelder lyd blir den servert i Dolby Digital 5.1, som gjør at retningseffekter kommer til sin rett. Dette er en fordel når en skal orientere seg i forhold til roboter en kriger mot, og i full kamp høres skudd og ricochetter i alle bauger og kanter. Kvaliteten på lyden er også meget høy - fyrer en av en rakett høres den deilige "vooosj"-lyden, mens en ladning maskingeværkuler smeller godt i høyttalerne. Dialogen (spesielt i kuttscenene) er også klar og fin å høre på.
Konklusjon
Metal Arms: Glitch in the System er et småsjarmerende spill, som med en god porsjon humor sørger for en underholdende opplevelse. På grafikk- og lydfronten leverer det varene, og også flerspillerdelen er fornøyelig med en håndfull spillmoduser å boltre seg med. Når det gjelder gameplay er jeg ikke helt imponert. Generelt sett byr ikke spillet på så mye nytt - det er et begrenset antall fientlige roboter en møter på, og de store brettene gjør at det lett kan bli litt ensformig. Heldigvis har spillskaperne flettet inn et og annet brett underveis med litt annerledes gameplay, som hever det opp fra et midt-på-treet-spill. Men det kanskje største ankepunktet mot Metal Arms er lagringsmulighetene. Å måtte starte et brett på nytt dersom en slår av maskinen er irriterende, og det er også frustrerende å bli straffet med opptil flere minutter dersom en omkommer, spesielt mot slutten av spillet hvor det selv på normal vanskelighetsgrad blir ganske vanskelig.
