Trofaste lesere husker kanskje at jeg publiserte ett blogginnlegg om spillmusikk for en stund siden. Planen var da å gjøre dette til en ukentlig greie. Jeg tror jeg trygt kan si at slik gikk det ikke. Plutselig ramlet spillhøsten over meg, og det ble mer enn nok å gjøre.
Men nå er jeg her igjen – klar til dyst, med en ny giv. Denne gangen har jeg valgt ut fire spor som har så og si ingenting med hverandre å gjøre. Faktisk var dette grunnen til at de ble valgt – de er så ulike at de komplimenterer hverandre godt. I tillegg har jeg trukket ut ett tips fra en leser.
Command & Conquer: Red Alert 2 - Hell March 2
Komponert av Frank Klepacki
Hør på Spotify
På mange måter er Frank Klepacki den perfekte komponisten til å takle Command & Conquer-seriens tidvis hysteriske kitsch-stemning. Den overdådige, nesten oksymoronsk blankpolerte industri-metal-musikken han fronter gnager seg insisterende inn gjennom ørene, og fester seg på hjernebarken – en perfekt kompanjong til de B-filmpregede mellomsekvensene som mange kjenner serien for.
Hell March 2 er da også noe av komponistens ypperste, og egner seg perfekt til å illustrere det alternative universet der de karikerte russerne invaderer de karikerte amerikanerne. Det hele begynner med en rolig drone, før marsjstøvlene settes taktfast inn. Fuzz-gitaren setter inn og hinter mot synkope-rytmen som kommer til å prege låta hele veien igjennom. Plutselig eksploderer det hele i et massivt vrimmel av gitar, bass og synthstøt over en industrial-beat som får hjertet til å hoppe over et par slag. Det er massivt, storslagent og herlig usubtilt.
Professor Layton and the Curious Village
Komponert av Tomohito Nishiura
Få moderne spill har et så ikonisk lydspor som Nintendo DS-spillet Professor Layton and the Curious Village. Tomohito Nishiura greide å frembringe en helt særegen lydstemning som går hånd i hånd med spillets grafikk og stil. Sammen med den mangainfluerte ligne claire-aktige tegnestilen utgjør musikken en innbydende helhet. Ingensteds vises musikkens bidrag til dette bedre enn i hovedtemaet.
Det hele begynner med en slags alternert oktav-pianohamring, der basstonen fører et repeterende tema og topptonene består av en tett akkord. Ikke lenge etter kommer en dus fiolin inn med en solostemme over underlaget, før et trekkspill plutselig tar over ledelsen. Gradvis kommer både rytmeseksjon og el-bassen inn og krydrer lydbildet.
I refrenget eksploderer det i en slags bossa-rytme på pianokompet, mens rytmeseksjonen komplimenterer det hele. Over det igjen veksler fiolinen og trekkspillet på å kjappe sololøp. Det utrolige er hvordan komposisjonen midt oppi alt dette også klarer å inneha et element av mysterium som er detektimeverdig.
PixelJunk Shooter 2 - Nano Bytes
Komponert av High Frequency Bandwidth
Hør på SpotifyOm man har puslet med Q-Games PixelJunk-spill vet man at serien er proppet med musikalske godbiter. Det japanske spillstudioet er notoriske for å leie inn nisjemusikere til å produsere lydspor til spillene sine. Kanskje mest kjent er Baiyons minimalistiske electronica-komposisjoner for PixelJunk Eden i 2008.
Selv er jeg en større fan av High Frequency Bandwidths bidrag til de to PixelJunk Shooter-spillene. Favorittsporet blant disse er Nano Bytes som på tross av sin noe repetitive natur er behagelig som fy gjennom de nesten seks minuttene sporet varer.
Den varme basssynthdronen som veksler mellom to akkorder passer perfekt til høstkulden, og når den klangtunge kornetten setter inn stiger temperaturen ytterligere. Låten drives fremover av en underliggende trip-hop beat som stadig utvikler seg, blant annet med subtil backmasking, mens lag på lag med droner og riff legges på. Det hele når et klimaks etter nesten fire minutter, før låten demper seg litt mot slutten. En perfekt høstlåt til en kald kveld.
The Curse of Monkey Island - Main Theme
Komponert av Michael Land
Nå er det sikkert noen purister som vil hevde at jeg burde fremmet den opprinnelige utgaven at ett av spillhistoriens mest ikoniske hovedtema. For all del, det er ingenting galt med Amiga/Sound Blaster/AdLib/PC Speaker-lydene, men ingenting kan matche den energien Michael Land og LucasArts presset inn i seriens tredje utgave av temaet.
Det hele begynner med en liten smakfull vignett som i spillet fungerer som et lite anslag til den første filmsekvensen. Når det kjente hovedtemaet så sparkes igang, eksploderer det hele i karibiske instrumenteringer, med en steel drum som pumper ut melodien og en sprudlende rytmeseksjon som trår til mellom stikkene.
Beste leserbidrag
Da jeg først publiserte det første spillmusikkinnlegget rant det inn med dusin på dusin av gode forslag fra dere lesere. Dette gav meg en idé: For hvert nye innlegg i spillmusikkserien kommer jeg fra nå av til å trekke frem én lesers forslag. Denne gangen er det forumbrukeren Poor Leno som skal ha skryt for å dele ypperlige Clockwise Operetta fra Amenita Designs pek-og-klikk-eventyr Machinarium.
Machinarium - Clockwise Operetta
Komponert av Tomas Dvorak
Hør på SpotifyMed Machinariums lydspor søkte Tomas Dvorak å skape en balanse mellom abstrakt og melodisk musikk. Clockwise Operetta er ett av sporene som er symptomatiske for dette balansesøket, og blander elementer fra dunkel elektronika med klassiske instrumenteringer.
Machinariums kanskje mest ikoniske låt er like dyster som den er vakker. Den elektroniske, halv-glitchye, tikkende rytmen og basslinjen ispes strykere og xylofon ganske tidlig, før det hele tar en mer klassisk strykekvartett-lignende vending. Det de fleste vil bite seg merke i er likevel den kalde og livløse Apple-synth-stemmen som synger en kort strofe, før piano og klarinett for boltre seg i et lite polyfonisk parti. Det hele toppes av en småvag referanse til Mozarts Introitus: Requiem aeternam.
Dersom du har én eller flere musikkgodbiter du ønsker å anbefale, er det bare å slenge inn en kommentar ikommentarfeltet nedenfor.
