Praey for the Gods – et actionspill fra den lille utvikleren No Matter Studios – er nok best kjent for sitt uvanlige navn, og måten det fikk nettopp det navnet.
Spillet som opprinnelig brukte den mer tradisjonelle skrivemåten Prey for the Gods, ble saksøkt av Bethesda i 2017. Navnet lignet nemlig for mye på utviklergigantens dengang nylanserte førstepersonsskyter, Prey.
For å unngå bråk la No Matter til en bokstav, og da søksmålet forsvant satt Praey for the Gods igjen med oppmerksomhet det kanskje ellers ikke ville ha fått. Halvannet år senere er spillet ute i «early access», og utvikleren er klar for å vise verden at det kan stå på sine egne bein.
Vi har spilt gjennom den første delen av spillet, og kan trygt si at Praey for the Gods fortjener den oppmerksomheten det har fått – søksmål eller ikke.
I skyggen av kolossene
I Praey for the Gods ankommer spillere en snødekt øy, kun befolket av ulike monstre og gigantiske guder. Early access-versjonen av spillet er vag på detaljene, men ifølge utvikleren er man en ung jente som har dratt til øya i håp om å stoppe den evige vinteren som herjer i hennes hjemland.
Dessverre er ikke ting like lett som i Frost-filmen, og kjærlighet er ikke nok til å bli kvitt kulda. I stedet må man ta opp kampen mot gudene, og når man ser størrelsesforskjellen mellom protagonist og antagonist skjønner man snart at det er enklere sagt enn gjort.
En annen ting spillere trolig vil legge merke til er at konseptet er til forveksling likt Team Icos klassiske Shadow of the Colossus. Liten spillerfigur i en stor verden, gigantiske monstre å bekjempe og tilsynelatende liten sjanse for suksess.
No Matter har selv innrømmet at Team Ico-spillet har vært en inspirasjonskilde, men påpeker at Praey for the Gods på ingen måte er en kopi. At spillene minner om hverandre ser jeg i utgangspunktet ikke på som et problem – mye fordi Shadow of the Colossus er et fantastisk spill og det er bare stas med mer i samme gate, men også fordi Praey for the Gods gjør nok ting på sin egen måte.
En verden full av spenning
Livet som en ubuden gjest i en kald og brutal verden er tøft. Alt som rører på seg vil deg til livs, og selv været gjør av med deg om det får sjansen. Likevel er det spenning og magi å spore her, og øya er full av hemmeligheter som vil distrahere deg fra målet ditt.
I det store og hele er spillets sideaktiviteter unyttige, men de gir opplevelsen et ekstra lag med utforskingsglede og kan i tillegg være ganske så nyttige. Her er det bedre våpen å oppdage, klær og eliksirer som hjelper deg å holde varmen og magiske statuetter som bygger opp utholdenhetsmåleren din hvis du finner nok av dem.
Flere elementer, som matlaging, sveving i paraglider og hugging av trær, minner en del om de man finner i The Legend of Zelda: Breath of the Wild. Akkurat på dette punktet kan nok No Matter frikjennes, da studioets spill ble avduket året før vi så hva Nintendo hadde planlagt.
Systemene er gjenkjennelige og lette å lære – som det å lage bål for å steke kjøtt eller å hugge ned trær for å lage pinner. Dette gjør det greit å konsentrere seg om andre, mer viktige ting. Du har tross alt ikke kommet hit for å lage villsvinbiff, og det gigantiske lyset på himmelen minner om at større utfordringer er i vente.
Opp og frem
Mens det som oftest var vemodig å beseire de enorme skapningene i Shadow of the Colossus, setter aldri den samme tvilen inn her. Praey for the Gods-kjempene er ondsinnede og gjerne litt vemmelige å se på, og det er rett og slett deilig å se at de går i bakken.
Før man kommer så langt er man imidlertid nødt til å løse gåtene som de forskjellige gudene byr på. Hver av dem står for sin egen, unike utfordring, som i bunn og grunn består av å klatre frem til bestemte punkter, gripe seg fast med nebb og klør og banke løs til det smeller.
Oppgavene må navigeres relativt hurtig for å unngå å få altfor mye juling, og i første omgang er de enkle å forstå – selv om de ikke alltid er like enkle å gjennomføre. «Finn de lysende punktene og kom deg dit» er en grei introduksjon til sjefskampene i Praey for the Gods.
Etter hvert blir utfordringene imidlertid tøffere, med steg som må gjennomføres før man i det hele tatt får tilgang på et svakhetspunkt. Flere ganger måtte jeg se meg slått mens jeg prøvde å pusle meg frem til en løsning, men med litt tålmodighet og kløkt er alt overkommelig.
Preg av early access
De gangene jeg strøk med var det stort sett min egen feil, enten jeg var for langsom med klatringen eller for utålmodig når jeg først fant løsningen. I blant var det riktignok spillet som ødela, som selvfølgelig er ekstra surt. Klatringen sitter for det meste godt, men rett som det er kan man støte på punkter hvor styringen blir mer upresis. Opp blir ned og venstre blir høyre.
Kløning med kontrollene er alltid irriterende uansett hvilket spill det dreier seg om, men gitt at Praey for the Gods bare nettopp kom ut i early access gir jeg No Matter litt slingringsmonn. Jeg regner med at utviklerne vil polere godt og lenge på nettopp klatringen, da funksjonen er såpass sentral i spillet.
Man vender også alltid tilbake like ved der kampen begynner, så det koster ikke altfor mye å tape. Ofte tar man også med seg verdifull informasjon til den påfølgende runden, slik at oppgaven forhåpentlig går unna litt fortere.
Andre early access-skavanker sniker seg også frem, med for eksempel hakking i bildefrekvensen når det er mye som skjer på én gang. Praey for the Gods er også helt klart utviklet for å spille med håndkontroller, og selv om det går helt fint å bruke mus og tastatur vil jeg ikke anbefale det i spillets nåværende stand.
Konklusjon
Om du likte Shadow of the Colossus er Praey for the Gods trolig midt i blinken for deg. Spillet plasserer deg i skoene til en liten jente, som mot alle odds må bekjempe enorme fiender i et iskaldt ødeland.
Verdenen er fin å se på, selv om omgivelsene nok er litt for ensformige i sin snødekte stand. Likevel er det mye spennende å grave frem, og spillere som er glad i utforsking vil finne mer enn nok å gjøre her.
Til syvende og sist er det sjefskampene spillet står og faller på, og de vi har fått se så langt lover godt. Hver byr på en ny gåte eller utfordring, og fremfor å buse frem med skjold og sverd er man nødt til å analysere situasjonen og finne frem til den beste løsningen.
Det er flere ting å plukke på med opplevelsen, som ikke er uventet for et early access-spill. Etter planen er det enda seks til tolv måneder før den endelige lanseringen av Praey for the Gods, og jeg har troen på at No Matter vil få på plass den nødvendige poleringen i tide.
Nyversjonen av Shadow of the Colossus fikk full pott da den kom ut i fjor. Liker du stilen til Team Ico kan vi også anbefale The Last Guardian.
