Jeg er ingen blodfan av NBA eller basketball generelt, bare så det er sagt. Jeg har likevel hatt mye moro med sporten i spillform, og jeg bytter ikke kanal om jeg mot formodning skal komme over det på TV en kveld. Det er egentlig noe bekymringsløst og lettbent med hele sporten, der gigantene fra verden over fyker frem og tilbake over parketten i et heseblesende tempo og moser de oransje ballene over hodet på hverandre.
Nå har EA Sports igjen kommet med kurvball i digital ham, og det stilles kanskje ekstra store forventninger til dette spillet, ettersom 2009 kan sies å være tidenes beste år for sportsspill. NBA Live 10 skuffer heldigvis ikke de andre spillene i EA-familien, og det er mye moro å hente på parketten også i år.
Imponerende oppdateringer
Noe av det EA Sports har vært aller dyktigst på de siste årene har vært løpende, realistiske oppdateringer. Tiger Woods PGA Tour 10 kommer for eksempel med et dynamisk værsystem som gjør at du spiller under realistiske forhold og FIFA-spillene har de siste årene tilbudt ukentlige formoppdateringer fra verdens største ligaer. NBA Live er ingen outsider, og fjorårets versjon kom med system kalt «Dynamic DNA», som lot deg laste ned daglig informasjon om for eksempel skader. Dette systemet har blitt videreutviklet, og i årets spill får du skremmende presise formoppdateringer for hver eneste spiller i den amerikanske toppligaen.
Det er ikke nødvendigvis livsviktig å få høre at Kevin Garnett forstuet tåa da han hoppet tau i hagen, men det gir spillet en unik autentisitet og sjarm som definitivt savnes når man først har blitt vant til den. De mest statistikkåte der ute får også tilfredsstilt behovet sitt, for her vises man omtrent hvilken farge undertøyet til hver enkelt spiller har fra dag til dag. For de fleste burde det likevel holde å se på skadeinformasjonen og hvor gode spillerne er for øyeblikket, og dette er lett tilgjengelig.
Spillerstatistikk er ikke det eneste som holdes oppdatert her. En ny spillmodus kalt «Dynamic Season» slurper til seg informasjon om hver eneste kamp som spilles i NBA, synkroniseres med «Dynamic DNA» og lar deg spille de i reprise. Resultatene fra alle de virtuelle kampene sammenlignes med de virkelige, og etter hvert utformes to ulike tabeller som viser hvordan vi foran TV-en gjør det i forhold til de ekte gutta. Dette var kanskje ikke noe som umiddelbart sugde meg inn i avhengigheten, men det er en fiffig liten gimmick som mange nok kan ha det moro med.
Når det kommer til hvordan man faktisk spiller har man mange muligheter. De spenner fra den klassiske «Dynasty»-modusen, hvor du fungerer som trener, til enkle hurtigkamper lokalt og over Internett. Variasjoner av disse finnes, blant annet online-ligaer, muligheten til å lage egne fantasilag (hvor man enkelt og greit velger hvilke spillere man vil ha på sitt lag), verdensmesterskap og mye mer. De som er aller mest gira på å møte andre over Internett vil nok finne den nye «Adidas Live Run»-modusen spennende, hvor man kan utforme egne lag med venner og utfordre andre spillelystne verden over.
Dumme medspillere
Jeg skal ikke bare sitte og fable om det som skjer i menyene, for det på parketten er selvsagt ikke mindre spennende.
Det har ikke blitt gjort noen ekstravagante forandringer i banespillet siden forgjengeren, men mange småfeil har blitt rettet opp. Animasjonene er bedre, spillet flyter bedre og kontrollene er nærmest perfeksjonert. Det er lett å overføre kampplanen man har i hodet til banen, noe muligheten til å endre taktikk i farta og et frigjort pasningssystem som lar deg sende ballen akkurat dit du vil sørger for. Det betyr ikke at du pælmer trepoengere fra hvor du vil (med mindre du heter Kobe Bryant), men med litt øvelse i arenaen mellom kamper skal du nok greie å få til noen saftige nettkjenninger likevel.
Noe kan dog stå i veien for drømmeskåringene – den kunstige intelligensen til lagkompisene dine. Den er dessverre ikke helt der den bør være. Lagkompisene står nemlig ofte som noen åndssvake dimlinger i stedet for å hjelpe deg med å peise ballen i kurva.
En av hovedmåtene å score på i basket er ved å kjapt blokkere en forsvarsspiller for så å stå klar til å motta ballen. Når dette ofte blir en umulighet så er det lett å bli frustrert. Det er ikke akkurat noe som ødelegger spillet i sin helhet, men det er litt begredelig å se at intelligensen til lagkompisene dine er såpass råtten når det tydeligvis har blitt lagt mye arbeid i forsvarsintelligensen.
Motstanderne er nemlig mye mer aktive nå, og det er ikke like lett å holde inn løpeknappen og bare brøyte vei gjennom de standhaftige forsvarerne. Du tvinges oftere til kreative løsninger og intelligente måter å håndtere taktikken deres på, og det føles mer utfordrende. Det er selvsagt fullt mulig å være en kjedelig rakker og kun lempe ballen for trepoengere når du har sjansen, men vil du simulere en genuin basketballopplevelse gjør NBA Live 10 en langt bedre jobb enn forgjengeren med å legge til rette for det.
Fin innpakning
Jeg må ærlig innrømme, med fare for å høres halvsnodig ut, at det ikke er helt irrelevant hvordan mennene ser ut. EA Sports gjort en bra jobb, for grafikken er tipp topp. De ulike spillerne er sirlig og nøyaktig modellert, hvor de mest ikoniske av dem er lett gjenkjennelige selv på avstand. Når du scorer noen virkelig lekre susere aktiveres pene mellomsekvenser fra fiffige vinkler, og det er lett å bli litt stolt når prestasjonene dine presenteres på så flott vis.
Omgivelsene er også veldig bra. Parketten er speilblank og lekker, tribunene er stappfulle av detaljerte tilskuere som skaper bra trøkk, og selve anlegget ser flott ut. Har du falkeblikk vil du nok legge merke til at også innbytterbenken har blitt ofret oppmerksomhet. Det hele ser rett og slett veldig bra ut, noe som ikke er helt irrelevant når kameraet er såpass tett på alt som det er i dette spillet.
At ting ser bra ut er en fin ting, men dessverre høres ikke alt like bra ut. Kommentatorene er noen ensformige tørrpinner uten mye vettugt å si, og det hadde nesten vært like greit å bare la musikken fra menyene vedvare. Det til tross for at den for det meste består av rimelig hjernedød rapmusikk med rølpetema. Noen ganger får du æren av å høre to kommentatorer som rett og slett sier ting som ikke har skjedd, og de er for det meste så diffuse at det ikke spiller noen rolle hva de sier.
Resten av lydene er heldigvis bra, selv om det er begrenset hvor mye galt man kan gjøre med skoknirking mot parkettgulv og dunkingen av ball mot underlag. Kudos til tilskuerne for å stadig lage bra liv, de gjør det minst dobbelt så kult å virkelig dundre ballen i kurva.
Konklusjon
NBA Live 10 er et godt basketballspill, det er ingen tvil om det, og det har en rekke elementer som virkelig skinner. De stadige oppdateringene er imponerende, grafikken er upåklagelig og styringen er velfungerende. Likevel mangler det den brodden som gjør at det virkelig skiller seg ut, og det føles litt tamt etter en stund.
Spenstige finter, løpende taktikkendringer og heftig dunking er vel og godt, men jeg får fort følelsen av at jeg gjentar de samme tingene gang på gang. Den kunstige intelligensen er også tidvis ganske dårlig, og spillet mangler fleksibiliteten og den umiddelbare moroa for eksempel FIFA 10 og NHL 10 besitter. For likeglade spillere som kun vil ha et underholdende sportsspill er nok de nevnte bedre valg.
Vil du ha et basketballspill, derimot, er NBA Live 10 et svært godt valg. Entusiaster av sporten vil finne en hel del underholdning bare i den utømmelige ressursen det dynamiske oppdateringssystemet er, og banespillet her er nok det beste man har sett i en digital versjon av basketball noensinne. Hadde det hatt litt skarpere tenner og mer sjarm så hadde nok dette spillet tatt et steg opp blant de virkelig store – slik det står nå er det «bare» et solid basketballspill.
NBA Live 10 er i salg for Xbox 360 (testet) og PlayStation 3
