Da Nintendo Switch ble avslørt for fullt i januar tidligere i år, var det mye snakk om 1-2 Switch. Mye tydet på at selskapet ville det skulle være maskinens Wii Sports – spillet som solgte forbrukere på konseptet bak Nintendos siste skrik.
1-2 Switch ble et morsomt festspill som, forutsigbart nok, demonstrerte de mange mulighetene man hadde å spille på med Joy-Con-kontrollerne. Men dette var ikke mye annet enn et festspill. Spillet som derimot viser frem Joy-Con-spilling til garden som foretrekker å sitte plantet i sofaen – eller på bussen eller flysetet – er det lille «indie»-sjarmtrollet Snipperclips. Dette er mer i min gate.
Enkelt å lære seg
Premisset for Snipperclips er ganske enkelt: Du tar alene, eller sammen med én til tre andre spillere, kontroll over spillets avlange papirfigurer. Disse figurene kan overlappe hverandre, og klippe hverandre til for å endre form. Spiller du alene kan du bruke begge Joy-Con-kontrollerne, og om dere er to kan du gi den ene kontrolleren til en venn, snu dem vannrett og voilà: Flerspiller med kontrollerne som fulgte med konsollen.
En rekke forskjellige puslespill løses ved å manipulere hverandres former for å passe løsningen i hver gåte. Nivåene varierer fra svært elementære til ganske krevende hjernetrim, og i de fleste tilfeller er løsningene både smarte og tilfredsstillende – spesielt når du og en venn har sittet og tenkt høyt over hverandre en stund.
Spillet er sjarmerende både i utseende og musikk. Papirfigurene har morsomme grimaser som endrer seg etter om man for eksempel løfter noe tungt, hopper eller klipper hverandre til. De små detaljene i ansikt og lyder, sammen med de fargerike omgivelsene som skinner både på TV-skjermen og det skarpe Switch-panelet, gir spillet en særegen og lett gjenkjennelig sjarme.
Den søte musikken boltrer seg fast i hjernen, og minner ganske kraftig om musikken man finner på ymse kanaler og menyer på Wii, Wii U og 3DS – en vag trøst i fraværet av lignende toner i menyene til Nintendo Switch.
Best sammen med andre
Om det spilles alene eller to sammen, byr spillet på tre brett med tolv nivåer på hver. For å komme videre til neste brett må du fullføre et visst antall nivåer. I mange av nivåene på det første brettet kunne jeg og medspilleren min komme fram til løsninger uten å prate aktivt sammen. Dette endret seg drastisk etter hvert som vanskelighetsgraden steg, og kravet til oss som samarbeidspartnere gjorde spillet mer utfordrende, men ikke det spor mindre morsomt.
Hvert brett har sin egen idésamling for hvilke mekanikker som skal brukes: I det første brettet er det noen nivåer hvor man må føre et rundt objekt – det være seg en tung bowlingkule eller et knuselig egg – fra ett punkt til et annet. I et annet brett er det nivåer som krever at du skal føre en liten arkade-spillfigur til målstreken. Gåtedesign og løsninger varierer på en intuitiv måte som gjør at man får lyst å fortsette når man låser opp nye nivåer.
Samtidig som idéen om å gi den ene Joy-Con-kontrolleren til en venn og spille sammen er bra, er det en ulempe at man må bruke Joy-Con-kontrolleren. Det vil si at hvis jeg, som har kjøpt en Pro-kontroller, vil ha med en tredje spiller, må jeg gå til anskaffelse av en ekstra Joy-Con. Eller to, hvis vi skal være fire. Spillet nekter deg å bruke Pro-kontrolleren, av en eller annen uforståelig grunn.
Innholdet for flere enn to spillere er også litt mer begrenset: Der tospiller byr på tre brett, er det kun ett for tre- og firespiller, pluss en samling på ni ytterlige nivåer som låses opp etter at du har fullført alle tospiller-brettene. Er det kun bestekompisen eller samboeren som er tilgjengelig, er det også mulig å fullføre firespillerbrettene som to spillere, men dette anbefaler jeg ikke da flyten ødelegges av at du veksler mellom å styre to figurer, pluss vanskelighetsgraden som forventer at man er flere kokker.
Lengden på firespillerbrettene passer dog ganske fint: Det holder til et par timer foran TV-en en lørdags kveld etter tacoen. Dette er helt greit, sammenlignet med 1-2 Switch, fordi det spillet holder kun til en slik kveld, mens Snipperclips har mye mer innhold.
Blir du lei av samarbeidet spillet krever av deg og dine er det en konkurransedel også. Her er det tre moduser å gå løs på hverandre i: Lufthockey, basketball og klippekamp hvor det er om å klippe bort de andre spillerne før du lider samme skjebne. Konkurransespillene er svært korte, men morsomme. De føles mer som en ettertanke; det er samarbeidsbrettene som er fokuset til dette spillet.
Konklusjon
Mine medspilleres inntrykk
Andrespiller: Snipperclips er et skikkelig morsomt spill, med fengende musikk og en fint oppbygd vanskelighetsgrad. De første tolv nivåene er ganske enkle, mens de siste blir mer utfordrende. Jeg liker også at firespiller har enda mer intrikate nivåer. Jeg vil ha mer!
Tredjespiller: Jeg syns det er forfriskende med et flerspiller sofaspill hvor man faktisk må samarbeide. Konkurranse er gøy, men der er det så mange spill å velge blant. Skikkelig morsomt, men synd at det ikke er flere firespillerbrett. Kan jeg gå tilbake til Zelda nå?
Snipperclips: Cut It Out, Together! er et sjarmerende, kompakt og morsomt spill jeg vil anbefale enhver Switch-eier å vurdere sterkt – om de har noen å spille det med. Spillet viser potensialet til konsollen som flerspillermaskin, både hjemme og på farta, på en måte jeg foretrekker langt over 1-2 Switch.
Batteritiden på Nintendo Switch er langt bedre her enn når man spiller The Legend of Zelda: Breath of the Wild, og fungerer for meg som et perfekt avbrekk fra utforskningen av Hyrule. Enten det er foran TV-en, på pauserommet på jobb eller på flyet, er det alltid like enkelt å snurre i gang et par nivåer med mitt nestfavoritt-spill til den nybakte hybridmaskinen.
Er du interessert i sofaspill men har ikke gått til anskaffelse av en Switch ennå, kan Petter Lønningen hjelpe deg, med anbefalinger som Super Mario 3D World til Wii U, og Rocket League til praktisk talt alle andre plattformer.
Snipperclips: Cut It Out, Together! er kun tilgjengelig på Nintendo eShop, og koster 160 kroner.
