Middelalderen var sannsynligvis en ganske fæl tid å leve i. For de aller fleste ble hverdagen preget av fattigdom og skitt, slitsomt fysisk arbeid, overtro, religiøs fanatisme og ustabile politiske forhold. Av og til ble den grå og kjedelige tilværelsen krydret av en blodig krig (hvor bøndene selvsagt fikk rollen som kanonføde) eller et pestutbrudd, uten at dette gjorde situasjonen særlig mye bedre. Noen hadde det imidlertid langt hyggeligere, nemlig adelsfolkene og herskerne, som gjennom et intelligent politisk system klarte å krafse til seg omtrent alt av folkets rikdommer.
Middelalderstrategi
I Medieval II: Total War spiller du en slik hersker, som slippes løs på den europeiske lekeplassen. Spillets kampanje er turbasert, og gir deg total kontroll over riket ditt. Oppgavene er mange; du må beskytte landområdene dine og skaffe deg nye, bygge opp byene dine og sørge for at innbyggerne er rimelig fornøyde (slik at du kan sette skattenivået så høyt som mulig), og drive diplomati med andre stormannsgale keisere, som ikke tar fem øre for å angripe deg.
En stor del av spillet foregår på kampanjekartet, som er delt opp i ulike regioner. Hver region har en enkelt by, som fungerer både som produksjonssenter og inntektsbringer. Byene er delt opp i to typer; vanlige byer og slott. Slott er fokusert rundt militærproduksjon, og er i tillegg lettere å forsvare, mens byer fokuserer mer på sivile formål, og er ikke like fleksible i forhold til produksjon av militærenheter. Du kan når som helst bygge en by om til et slott (og vice versa), men dette resulterer som oftest i at du mister spesialbygninger.
Innbyggerne dine trenger beskyttelse, ikke bare mot inntrengere, men også mot seg selv. De har nemlig lett for å bli litt opprørerske, og derfor lønner det seg med et omfattende militært nærvær i byene. Men soldater skal selvfølgelig ha penger, og hvis hæren din er for stor i forhold til inntektene dine, stagnerer riket ditt raskt. Det lønner seg med andre ord å finne en balansegang, noe som kan være vanskelig om du trues fra flere kanter. Det finnes en hel haug ulike typer soldater, og alle har unike egenskaper og situasjoner de egner seg spesielt godt (eller dårlig) i.
Fokus på familien
Et interessant aspekt av Total War-spillene er rollen herskerfamilien spiller. I begynnelsen er familien liten, men den vokser etter hvert som årene går og nye medlemmer fødes eller giftes inn. Hvert familiemedlem er en unik person, med personlige egenskaper og svakheter, og de utvikler seg etter hvert som de opplever ting i spillet. Noen er for eksempel bedre egnet til å lede hærer, mens andre er flinke med administrative ting og egner seg som guvernører. Det er viktig å bruke familiemedlemmene riktig, for en god kommandør kan bety forskjellen på seier eller tap i et slag, mens talentfulle guvernører kan hindre lovløse tilstander i problembyer.
I tillegg til familiemedlemmer, får du også kontroll over flere andre figurer, som diplomater, prester/imamer, kjøpmenn, spioner og snikmordere, og alle kan være svært nyttige når situasjonen tilsier det. Det er stort sett menn som betyr noe i Total War, men ett unntak er det, nemlig prinsesser. Disse kan drive diplomati, og kan også prøve å "stjele" motstandernes familiemedlemmer. Alternativt kan de gifte seg med andre nasjoners prinser, for å styrke båndene mellom landene.
Paven må dø!
Religion er viktig, og dette er både positivt og negativt. Enten du spiller et katolsk eller muslimsk land, har du et religiøst overhode som har sine egne ideer om verden rundt seg. Den katolske paven er for eksempel veldig begeistret for å starte korstog, som vanligvis betyr at du må droppe det du holdt på med og sende en svær hær ned til Midtøsten for å jage muslimene bort fra de bibelske landområdene. Han er heller ikke særlig begeistret for stridigheter mellom katolske land, og kan finne på å tvinge gjennom våpenhviler.
Et potensielt problem er pavens nasjonalitet – om han kommer fra eller liker et land du har krig med, vil han sannsynligvis være svært fiendtlig innstilt overfor deg. Det kan være ekstremt problematisk, og du kan risikere å bli kastet ut av den katolske kirken (helt til paven eller kongen din dør), noe som får konsekvenser for hvor fornøyde innbyggerne dine er, samtidig som andre katolske fraksjoner ikke blir straffet for å gå til krig mot deg. Om paven hater deg nok, kan han til og med finne på å arrangere et korstog mot en av dine byer.
Paven er altså en pest og en plage, men han er ikke det eneste problemet ditt. Inkvisitorene er nemlig verre. Dette er små drittsekker som går rundt i Europa og anklager folk for kjetteri, og om de får "bevis" på anklagene, bærer det rett til bålet. Er du riktig uheldig, kan de nærmest utrydde hele slekten din, og de kan til og med finne på å gå løs på kongen eller kronprinsen din. Her kan snikmorderne bli svært nyttige (men rent personlig: hvis jeg ser én inkvisitor til, sverger jeg på at jeg skal utrydde hele Vatikanet).
Det storpolitiske gameplayet er intelligent og dypt, og tvinger deg hele tiden til å ta vanskelige valg. Skal du satse på forsvar (eller eventuelt angrep), eller skal du prøve å bygge opp et sterkere økonomisk fundament? Skal du prøve å holde fred med skottene mens du konsentrerer deg om de franske froskene, eller skal du jage dem bort fra de britiske øyer slik at du får total kontroll og slipper å engste deg mer om hva som skjer på den kanten? Slikt engasjerer, og fører til at du som oftest blir sittende mye lenger enn du egentlig planla.
Til kamp!
Når diplomatiets dager er talte, og du sender en eller flere hærer i kamp, kan du velge å ta direkte kontroll over styrkene dine. I så fall tas du med til en tredimensjonal representasjon av landskapet du befinner deg på, hvor dine og motstanderens styrker møtes for å gjøre opp. Her foregår handlingen i sanntid, men du kan pause spillet når som helst, om du føler ting går litt for hektisk for seg. Gameplayet fungerer omtrent som i andre sanntidsstrategispill, bare at du kontrollerer tropper i stedet for individuelle soldater.
Noen av disse kampene kan være helt vanvittige, med tusenvis av soldater på gigantiske landskap. Det kuleste er definitivt å kjempe om slott og byer, med enorme festningsverker og massevis av dødsfeller. Kampene er utrolig heftige, og det gir en herlig tilfredsstillelse å se kavaleriet ditt kutte ned fiendens infanterister og store slottsvegger falle etter å ha blitt bombardert av katapultene dine.
