Britiske Media Molecule beviste med LittleBigPlanet-debuten i 2008 at de har peiling på å utvikle plattformspill. Etter ytterligere ett spill med Sackboy i hovedrollen utviklet de Tearaway til Sonys håndholdte PlayStation Vita. Nok et kreativt plattformspill som utnyttet nesten alle funksjonene til den håndholdte maskinen.
Nå har en oppusset og utvidet utgave kommet til Sonys stuekonsoll, PlayStation 4. Siden stuekonsollen ikke har de samme funksjonene som den håndholdte er ikke dette bare en portering av Vita-versjonen. Tearaway Unfolded er redesignet til å ta i bruk funksjonene til Dualshock 4-kontrollen.
Bryter den fjerde veggen
Eventyret drar i gang med en gang du starter spillet. En rift i himmelen, som hevdes å være en portal til vår verden, åpnes, og en konvolutt faller til bakken. Denne konvolutten skal etter hvert få både kropp med armer og ben og bli til enten Iota eller Atoi, avhengig av hvilket kjønn du velger på protagonisten.
Med en konvolutt til hode må den søte hovedpersonen komme seg opp til riften i himmelen for å levere en viktig beskjed til deg, spilleren. Men han eller hun klarer det ikke alene. I Tearaway har nemlig du en vel så stor rolle som papirfiguren du kontrollerer.
Ved hjelp av håndkontrollen har du direkte påvirkningskraft på mye av det som skjer i verdenen. Lyset på baksiden av kontrollen kan brukes som en lommelykt inne i spillet, og ved hjelp av bevegelsessensorene i kontrollen kan du peke på planter for å få dem til å vokse, eller hypnotisere fiender og lure dem utfor et stup.
Ved andre anledninger brukes gyroskopet til å flytte på plattformer, eller knappene brukes til å bevege plattformer med trekanter eller rundinger på. Befølingsplaten erstatter Vitaens befølingsplate og gjør trommeskinn om til trampoliner. I stedet for å blåse, brukes også pekeplaten til å skape vind. Vanligvis vekker slike gimmickaktige berøringkontroller en viss skepsis, men i Tearaway Unfolded slipper man unna den verste knotingen.
Spillet forteller deg hele tiden hvor viktig det er at Atoi får levert denne oppgaven til deg, og hvor avhengig hun er av din hjelp for å klare det. Man får inntrykk av at dette faktisk er veldig viktig, og ønsker å gjøre det man kan for at lille Atoi skal klare oppdraget sitt. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente av spillets slutt, men den gjorde ikke at jeg ergret meg over de rundt åtte timene jeg brukte på å fullføre det.
Slipp din indre kunstner fri
Som i LittleBigPlanet er klistremerker en stor del av opplevelsen, men i Tearaway kan du designe klistremerkene selv. Et ekorn trenger en ny krone, et fugleskremsel trenger nytt ansikt og en papirperson ønsker seg en ny bart. Alt dette, og mer til, kan du bestemme hvordan skal se ut, og eventyret blir på den måten noe helt eget og ganske personlig.
Du kan tegne hva du vil. Blir du bedt om å tegne en sky, kan du drodle en obskønt figur eller en hvit krussedull som de fleste forbinder med ordet sky. Spillet belønner deg uansett hvor fint eller stygt du tegner, og om du vil at papirmennesket skal få en Hitler-bart, lar spillet det passere uten videre bråk.
Med jevne mellomrom blir man stoppet og spurt om man kan være så snill å tegne noe for noen. Til tider litt for ofte. I begynnelsen er det gøy å se verdenen fylt opp av snøfnugg og sommerfugler som du har tegnet selv, men det er litt begrenset hvor lenge det er gøy å tegne på den lille berøringsplaten på en Dualshock 4. Spesielt for oss som ikke er særlig flinke til å tegne. Media Molecule skal slippe en «Companion App» til nettbrett og mobiltelefoner som man kan bruke til å dekorere omverdenen, men denne har ikke vært tilgjengelig under testperioden. Dog innbiller jeg meg at det er morsommere å tegne på et nettbrett enn den lille platen på kontrollen i lengden.
Belønningen for tegneoppdragene er noe konfetti, som er spillets valuta. For konfettien kan du kjøpe nye linser og filtre til kameraet ditt eller ferdigdesignede klistremerker. Disse er så billige at du ikke vil ha noe problem med å betale for dem, så tegneoppdragene er etter hvert lite motiverende utover å komme nærmere 100 prosent gjennomført spill.
Nydelig stil
Hele verdenen i Tearaway Unfolded er laget i papir. Fra gress og trær, til ild og vann, til dyr og personer. Spillets grafikk og utseende er kreativt og meget gjennomført. Det er en fornøyelse å løpe gjennom omgivelsene mens det bretter seg ut foran deg. Tearaway Unfolded er like sjarmerende som originalen til PS Vita.
Musikken kler stilen også meget bra. Samspillet mellom fløyte og fele skaper et rustikk lydbilde, som virker like skjørt som verdenen rundt. Musikken låter nesten litt middelaldersk, og øker og senkes i temp i takt med farten og spenningen i spillet generelt.
Spillet er et plattformspill, og et godt et som sådan. Riktignok tar det en stund før Atoi har tilegnet seg alle egenskapene og eventyret virkelig blir moro. Men når hindringene kommer på rad og rekke, og man vekselsvis må bruke egenskapene for å overkomme disse kombinert med presis plattformhopping, er Tearaway Unfolded et ypperlig plattformspill.
Heldigvis er gåteløsingen og plattformhoppingen underholdende, for kampene mot de enøyde fiendene blir mange og repeterende. Spillet forsøker å variere kampene ved å introdusere noen nye egenskaper til fiendene, men lykkes ikke noen særlig grad med å gjøre de morsommere.
Konklusjon
Tearaway Unfolded er like sjarmerende som originalen fra noen år tilbake. Verdenen laget av digital papir er så gjennomført at det er vanskelig å ikke forelske seg i den. Når man i tillegg får lov til å sette sitt eget preg på omgivelsene i den graden dette spillet tillater, er det lett å la seg engasjere i historien.
Spillets fortellere bryter den fjerde veggen og henvender seg direkte til deg som spillet, noe som gjør at man bryr seg om Atoi eller Iota. I alle spill har man kontrollen over hovedpersonen, men i Tearaway blir man virkelig sitt ansvar bevisst.
De gjentagende tegneoppgavene blir fort repeterende når man bare har pekeplaten på Dualshock 4-kontrollen tilgjengelig. Dette kan imidlertid bli bedre med Tearaways «Companion App» på et nettbrett.
Alt i alt er dette et fabelaktig plattformspill som vekker gode følelser.
Er du på utkikk etter andre gode plattformopplevelser er Ori and the Blind Forest eller Trine 3: The Artifacts of Power gode alternativer.
