Omgivelsene skiller seg ikke så skrekkelig mye ut fra de vi har sett i den nylige strømmen av Vietnamspill. Utviklerne har i grunn gjort en nokså god job med å variere på utformingen av de 25 brettene som er med, både når det kommer til utséendet og oppdragene. Landsbyer skal angripes og forsvares, kanoner bombes, og i et annet oppdrag får du også ta kommandoen over et fly. Dog kan jeg si med hånden på hjertet at Medal of Honor er og forblir best til fots. Til tross for de varierte oppgavene, kommer du garantert til å spørre deg selv "har jeg ikke nettopp gjort dette?" flere ganger i løpet av spillet. Det blir rett og slett for gjentagende.
De såkalte "helteøyeblikkene" bidrar imidlertid til litt mer variasjon. Uselviske handlinger som for eksempel å få sårede soldater i sikkerhet, belønnes med medaljer. En får aldri beskjed om disse skjulte oppdragene og det er en fin måte å få spillerne til å gå nøye gjennom brettene og kanskje spille gjennom dem engang til. Spørsmålet er om du virkelig gidder. Forhåndsskriptingen gjør nødvendigvis ikke Pacific Assault til noe dårlig spill, men det går naturligvis utover holdbarheten, da opplevelsen stort sett er den samme hver gang du spiller. Med tanke på at det ikke finnes noe bonusmateriell å låse opp, er det kanskje bedre å investere disse ekstra timene i spillets flerspillerdel.
Over nett finnes det tre spillmoduser, "Free for All", "Team Deathmatch" og den litt mer tidkrevende, men desto mer interessante "Invader"-modusen. Denne setter to lag opp mot hverandre, hvor det ene laget må gjennomføre en serie av ulike mål, mens det andre laget naturligvis skal forsvare målene. Spillmodusen er ikke helt ulik "Thug of War", som vi så i Spearhead-utvidelsen til Allied Assault, men her videreutvikles idéen. Etterhvert som målene gjennomføres, vil også gjenopplivningspunktene flyttes nærmere, slik at kampene alltid vil konsentrere seg rundt det gjeldende målet.
På denne måten holdes tempoet hele tiden oppe, samtidig som man unngår å vandre rundt i evigheter uten å støte på en eneste motstander. Dette kan dessverre fort bli problematisk på servere med mindre enn 20 spillere i de to andre spillmodusene, da alle de åtte brettene er relativt store. Fans av korridorkampene i Allied Assault må nok se seg skuffet. Spillerne deles nå også inn i ulike klasser, som infanteri, sanitetssoldat og stridsingeniør. Mens det er en god flerspillerdel det er snakk om, kommer det ikke unna det faktum at det har mistet litt av gnisten siden sist og at det nå føles som hvilket som helst flerspillerspill.
Utviklerne har latt Quake 3-motoren ligge på hyllen til fordel for en splitter ny grafikkmotor for å gi liv til de frodige stillehavsområdene. God bruk av både lys- og røykeffekter sørger for en utrolig overbevisende atmosfære i de allerede overbevisende jungellandskapene. Karaktérene er minst like imponerende, med pene og realistiske animasjoner. Ansiktsuttrykkene gir dem "det lille ekstra" for å gjøre dem enda mer levende. Alt kommer dessverre til sin pris, da frameraten har det med å falle ned til det dramatiske og lastetider blir dratt ut i det uendelige - selv på kraftige maskiner.
Igjen leverer EA varene når det kommer til lydsiden, med et fantastisk musikkspor som sammen med det visuelle skaper en fantastisk stemning og nesten er garantert til å gi deg gåsehud på sitt beste. Radiosendingene og gamle slagere som spilles mens du er ute i menyene gir deg den lille, autentiske følelsen av å "være tilstede". Dessverre kan kommentarer fra dine medsoldater fort bli ensformige og rimelig trøttende.
Konklusjon Det er vanskelig å ikke beundre Pacific Assaults sterke sider. Introduksjonen av en historie som knytter alle oppdragene sammen er noe de fleste førstepersonsskyterne basert på denne tidsepoken burde ta lærdom av. Samtidig blir det vanskelig å overse spillets tekniske problemer, som for eksempel et gjentagende spillforløp og til tider urettferdig kunstig intelligens. Med tanke på hvor mye sjangeren har utviklet seg bare i løpet av de siste par månedene, ville en kanskje forventet mer av EA. Når det kommer til stykket er ikke Medal of Honor: Pacific Assault et dårlig spill. Det mangler enkelt og greit det lille ekstra for å være et "must" under årets juletre.
