Med storfilmen Redd Menig Ryan som kom i 1998 startet en ny bølge filmer, serier og spill basert på andre verdenskrig. I kjølevannet fulgte også en rekke mer eller mindre gode spill. Noen av de mest populære har vært Electronic Arts Medal of Honor-spill. Det begynte så smått på PlayStation før det virkelig tok av på PC med spillet Allied Assault. Her fikk vi muligheten til å spille i mange situasjoner som minte mye om det vi så i filmen. Ikke minst den brutale åpningsscenen ble gjenskapt på en slik måte at mang en spiller satt med hjertet i halsen der de kjempet seg oppover en strand befestet med piggtråd, løpegraver, bunkere og miner. Med grunnlag i den samme spillserien valgte en å prøve seg med et førstepersonsskytespill på Game Boy Advance. Spillet floppet rimelig hardt og ble møtt med kraftig kritikk de fleste steder det viste seg, ikke minst fikk elendig grafikk gjennomgå.
Med det i mente har EA valgt å utvikle det nyeste Medal of Honor-spillet for GBA selv. Borte er førstepersons synsvinkel og dårlig grafikk. Det som står igjen er et spill som er tydelig inspirert av flere åttitallsklassikere. Med klare elementer fra spill som Commando og Cannon Fodder i ”top down”-perspektiv har man denne gang skapt et svært så underholdene og solid spill. Til tross for at en har lånt litt her og der har man klart å lage en pakke som føles ny, og står godt på egne ben.
Som i gamle dager
Spillet begynner med en sort/hvitt introduksjonsfilm som viser klipp sakset fra nyhetsruller fra krigens dager. Filmene akkompagneres av svulstig musikk av den typen du forventer å høre når du ser slike gamle filmklipp. Det neste som kommer er en enkel meny med et lite utvalg spillmodi å velge fra. Det greieste ved første oppstart er nok å gi seg i kast med kampanjen spillet byr på. I likhet med Allied Assault begynner du også her på stranden, denne gangen i nord-Afrika, og må kjempe deg frem mot bunkerne lenger oppe. Over deg flyr bombefly som prøver å ta livet av deg med velplasserte bomber. Mot deg kommer tyske soldater i strie strømmer, alle med et mål for øye: Å se deg død på stranden raskest mulig. Etter hvert som du kjemper deg oppover kan du plukke opp ammunisjon og førstehjelpspakker. Av og til kommer du også over bunkere hvor du kan bytte ut våpenet ditt med andre typer.
Resten av spillet foregår i samme gate. Du sendes omkring i Europa og Afrika for å bekjempe tyskere, frigjøre fanger og legge til rette for større invasjonsstyrker. Noen av oppdragene er av typen hvor du løper rett på med våpenet på fullautomat. I andre oppdrag må du snike deg sakte i skyggene for å unngå at noen ser deg. Skulle du se en fiende foran deg kan du snike deg innpå og slå ham ut med geværkolben. På en del baner står det utplassert mitraljøser du kan bruke for å feie ned fremadstormende fiender. Stridsvogner er også en del av arsenalet du har til rådighet på noen av banene. Disse tåler en del juling, har uendelig med ammunisjon og er utrolig kjekke når du møter på horder av fiender eller fiendtlig artilleri.
Artig, liten flerspiller
For å bryte opp mellom oppdragene og gi litt mer variasjon i spillet har EA valgt å stjele litt ideer fra 80-tallets myntsluker nummer én, i alle fall for min egen del, Operation Wolf. Dette spillet fra Taito var en vinner i de fleste arkader, og fastmontert Uzi med bombekaster sørget for det. Her gikk du sakte sidelengs over et 2D-bilde mens du fyrte løs på fiender som dukket frem fra sandsekkstillinger og hushjørner. EA har gjort en glimrende jobb med å gjenskape den samme intensiteten og underholdningen i MoHI. Disse banene kan du også spille i flerspiller om du linker GBA-en din til en venns GBA. Spillet har nemlig en godt utviklet flerspillerdel via GBA-linkkabel. Dere kan velge å samarbeide eller kjempe mot hverandre i en flerspillermodus som gir tilgang til totalt seks baner. Tre ”top down”-baner i deathmatch og tre sideskroller-baner i samarbeidsmodi er det dere har å kose dere med.
Passende grafikk og lyd
Grafikken i spillet er av den typen som gir deg oversikt skrått ovenfra og du ser en god bit av kartet du spillet på. Den er god laget med fine detaljer, hus, busker og karakterer. Du har alltid god oversikt over området du er i og det er aldri tvil om hva du har rundt deg. Det er helt klart at denne grafikken gjør seg mye bedre på GBA enn et spill med førstepersons synsvinkel. Lyden følger opp med en rekke digitaliserte opptak, både for fiendene som skriker etter hjelp og for deg om du oppdager en liten gruppe tyskere lenger framme. Skyting og eksplosjoner er også godt laget med tanke på plattformen. Skulle du tilfeldigvis ha en GameCube stående og en kopi av Medal of Honor Rising Sun liggende, kan du nyte godt av å koble denne sammen med GBA-en. På den måten vil du få vist et kart over hele banen du spiller på TV-en din.
Konklusjon
Har du en GBA og trenger en liten dose annen verdenskrig er dette spillet for deg. Det gir timevis med underholdning samt en liten dose irritasjon over tidvis utrolig vanskelige oppdrag. Muligheten for mimring over en tid vi trodde var borte for godt er også til stede ettersom EA tydelig har latt seg inspirere av tidligere tiders store skytespill. Muligheten til å linke to GBA-er sammen gir mange timers ekstra moro med et spill som fungerer fint på plattformen det er laget for. Medal of Honor Infiltrator er et spill som burde passe alle som liker serien godt, og det burde også passe mang enn annen spiller som liker skytespill og moro på Game Boy-en sin. Faktisk satt jeg igjen med inntrykket av at Medal of Honor var mye mer underholdene på GBA enn det noen gang var på PC og konsoll.
