Maskingeværmoro
AI-en er i de aller fleste tilfeller rimelig bra. På avstand ser det ut som om de beveger seg etter en plan, og som oftest gir de deg den støtten du både forventer og behøver. Fiendene slår alarm, tilkaller backup og kaster seg bak bord som står i nærheten. Av og til går det derimot ikke like bra. Lagkameratene dine har en tendens til å stå i veien din, noe som fører til at du må tømme et magasin i dem for å få de til å flytte seg. Dette betyr ikke mer enn bortkastet ammunisjon, for lagkameratene dine tar ikke skade av kulene dine. Greit nok egentlig, men totalt urealistisk og det fører til at du kan pepre løs uten å tenke på at du kan treffe dine egne. Spesielt når du fyrer opp de stasjonære maskingeværene som finnes rundt omkring på brettene blir det litt snodig å sende salve etter salve inn i møljen med soldater og likevel bare skade fienden. Det urealistiske elementet kompenseres uansett av den utrolig tilfredsstillelsen det gir å fyre av en horde med kuler og se folk kastes bakover, slenges i luften og segne om et titallsmeter unna. Står det kasser i nærheten sprenges disse i fillebiter, og du kan se hvordan det går hull på sandsekkene folket gjemmer seg bak.
Konklusjon
Frontline åpner med å vise deg alt hva det har å tilby. Landgangen i Normandie har blitt gjort utallige ganger på spill og film, men Frontline står ikke noe tilbake for disse. Det hele er intenst, autentisk og spennende. Kontrolleren skaper tidvis unødvendig store problemer, men den klarer ikke å ødelegge et godt gjennomført fps-spill. Liker du krigsspill vil du garantert like det siste tilskudde til Medal of Honor-familien. Hadde du lyst på Allied Assault, men hadde ikke en god nok maskin er Frontline et must. Jeg kan garantere timer med intens kjemping og mange døde tyskere.
