Middelmådig grafikk
Medal of Honor krevde ikke all verdens av maskinkraft når det kom til PC, dermed skulle man tro at GameCube-versjonen skulle kunne kjøre med ganske heftig grafikk. Det ser da også ganske flott ut til tider, en del av spillermodellene er fine og deler av brettene er pene. Dessverre hjelper det ikke at noen få detaljer i spillet ser bra ut når grafikken jevnt over er grå og trist. Spillet plages av mange dårlige teksturer og for tidvis altfor simpel grafikk. Et eksempel er spillermodellene. Ansiktene på de fleste av dem ser utrolig bra ut. Det ser også bra ut når andre soldater snakker til deg, med tidvis veldig bra lip-sync.
Med tanke på at det tydeligvis har blitt lagt ned mye jobb i den delen av modellene, skjønner jeg ikke at resten av dem altfor ofte ser veldig dårlig detaljert ut. Klærne har bra med detaljer, men teksturene de er kledd med er rett og slett av alt for dårlig kvalitet. Våpnene du ser foran deg når du spiller ser derimot veldig bra ut, også her er det tydelig at det har det blitt gjort en skikkelig jobb. Det kan nesten virke som om det er en gruppe som har jobbet med ansikter, hender og våpen, og en annen som har stått for resten. I så fall er det tydelig at den førstnevnte gruppa har gjort den beste jobben. Jevnt over er grafikken i spillet av tilfredsstillende kvalitet, men dessverre ikke av den høye kvaliteten vi har blitt vant til i mange andre spill den siste tiden. Heldigvis er det heller ikke sånn at grafikken er direkte dårlig, den er bare litt for gjennomsnittlig.
Da er det inderlig godt at det har blitt lagt mer jobb i lyden i spillet. Musikken er akkurat så svulstig vi vil ha den i spill av denne typen, og den bygger opp under stemningen på en glimrende måte. Ellers er lydene fra våpen, skyting, eksplosjoner og alt annet som hører krigen til, meget realistiske. Det som kanskje gjør aller mest for stemningen i spillet er all dialogen, være seg det er når du snakker med andre allierte, eller når du overhører tyske soldater. Heldigvis har ikke utviklerne gått i den vanlige fella, med å la alle, uansett nasjonalitet, snakke engelsk. Her er det nemlig tysk for alle penga, og ikke bare små bruddstykker som "halt schweinehund" og "raus, raus". I Medal of Honor overhører du flere ganger skikkelige samtaler, og faktisk kan du finne ut en del fra noen av dem også. Når du løper rundt i gatene i små landsbyer hører du hunder bjeffe, folk rope og skudd hvine. Alt for å bygge opp under illusjonen av at du er en deltager i andre verdenskrig. Det er ganske heftig og skremmende å høre knirkingen og pipingen fra en tysk stridsvogn som ruller gjennom gatene, på jakt etter deg. Alle de små detaljene i lyden gjør at det totalt sett blir et godt lydbilde å ha med deg når du løper for livet gjennom trange gater og smug.
Konklusjon
Medal of Honor Frontline er ikke samme spillet som Medal of Honor Allied Assault, men det er farlig nær. Noen av oppdragene er mer eller mindre identiske, og spillet lider av de samme feilene vi så på PC. På meg kan det virke som om dette spillet er gitt ut mest av alt for å melke noen ekstra kroner ut av et middels vellykket PC-spill. Grafikken er jevnt over ikke verdig en tittel på denne generasjonen av konsoller. Det er noen grafiske lyspunkter, men ikke på langt nær nok til å gjøre opp for all den middelmådige grafikken. Når heller ikke spillet i seg selv holder mål, med altfor fastlåst måte å spille på og plagsomt fastlagte ruter, da er det ikke noe godt spill vi sitter igjen med. Kanskje er jeg for streng, men etter å ha spilt veldig mange andre gode skytere til konsoll den siste tida, har jeg innsett at det ikke et noen grunn til å nøye seg med middelmådige titler som denne. Høydepunktet i spillet er landgangen i Normandie, nedturene er; resten av spillet. Det er noen lyspunkter, de ligger i flerspiller og i god lyd, men det er dessverre ikke nok til at jeg kan anbefale noen å kjøpe dette spillet. Er du ute etter god flerspiller, da er det mange spill å få tak i som er mye bedre enn dette.
