Selv om vi i dagens spillmarked praktisk talt vasser i spill hvor handlingen er lagt til andre verdenskrig, står fremdeles Medal of Honor-serien i en særstilling i sjangeren. Dette er spillserien de andre har prøvd å etterligne, både i forhold til form og stil. Det karakteristiske lineære og filmatiske gameplayet Medal of Honor-spillene historisk sett har stått for, har nå blitt imitert og gjentatt til døde, og det er nok mange som begynner å bli lei hele konseptet. Dette har heldigvis Electronic Arts forstått.
Willkommen in Europa
Det grunnleggende gameplayet i Medal of Honor: European Assault er det samme som før. Du utrustes med autentiske våpen, inkludert gamle kjenninger som amerikanske M1 Garand og tyske MP40, og slippes løs i det som skal forestille mer eller mindre kjente slagmarker fra andre verdenskrig. Ser du noen tyskere, bør du skyte dem så snart som råd er, for hvis ikke vil de sannsynligvis sørge for at din deltakelse i krigen blir avsluttet raskt og brutalt. Du kan bære to forskjellige våpen samtidig, og kan i tillegg ta med deg en viss mengde håndgranater. Ammunisjon og granater kan faktisk være litt vanskelig å komme over i dette spillet, så du bør passe på at hvert skudd teller.
I European Assault kjemper du stort sett aldri alene. I stedet har du med deg en liten gruppe hardbarkede allierte soldater, som du kan gi (svært) enkle ordre om du ønsker det. Stort sett vil du bare la dem følge etter deg, noe som egentlig fungerer ganske godt. De er rimelig smarte, og passer stort sett alltid på å være i skjul for fiendens kuler. Dessuten er de flinke til å holde fienden i sjakk, slik at du får mer frihet til å gjøre det du vil. Det eneste som er litt dumt er at de av og til kommer mellom deg og fienden du prøver å skyte, slik at du må flytte på deg for å få klar sikt.
Gibt mir deckung!
Den kunstige intelligensen til fienden later også til å være rimelig god. I stedet for å stå stille og titte på at du kommer nærmere og nærmere, vil fiendesoldatene søke tryggere posisjoner når de føler seg truet. Så fremt det er mulig vil de heller aldri gjøre latterlige ting som å komme løpende mot deg uten dekning, og de sørger hele tiden for å være i alle fall delvis skjult bak kasser og andre ting som hindrer kulene dine i å treffe dem. På dette området er faktisk Medal of Honor: European Assault overraskende imponerende, også i forhold til samme type spill på PC.
Et annet område hvor spillet imponerer er designen av spillområdene. De lineære og enveiskjørte kartene fra tidligere spill i serien er borte vekk, til fordel for langt åpnere og friere områder hvor du ofte kan velge hvor du vil gå og hvordan du vil angripe en gitt situasjon. Dermed får du faktisk mulighet til å bruke taktikk på slagmarken i langt større grad enn tidligere, og det føles sjelden som om du ledes bevisst inn i forhåndsplanlagte situasjoner.
Hvert oppdrag har et eller flere hovedmål som du må fullføre for å komme videre, men i tillegg får du også en rekke sekundære mål som du kan fullføre om du vil. Noen av disse har du klart allerede fra starten av, mens andre får du etter hvert som du utforsker spillområdene (og det er fullstendig mulig å gå glipp av store mengder gameplay om du hele tiden kun følger kompasspilen som leder deg i retning av oppdragets hovedmål). Når oppdraget er ferdig, utdeles det medaljer basert på hvor mange av de sekundære målene du har fullført, og det gir en god følelse å få gullmedaljen som beviser at du har gjort en ordentlig jobb.
