Multiplayer - litt daft
Jeg må først få konstatere at jeg er en ivrig multiplayer gamer, og jeg liker det best når det er litt mer enn bare å drepe, lemleste og sprenge i stykker andre spillere. Derfor ble jeg glad da jeg så at Medal of Honor ikke bare hadde deathmatchbrett, men også fire objektivbrett. Forskjellen fra multiplayer og singleplayer er at man bare kan bære én pistol, noen granater og ett spesialvåpen. På den måten kan man ikke løpe rundt med 60 kg med våpen på ryggen, som selvfølgelig ville ha vært totalt urealistisk. Man kan spille Omaha Beach-brettet i multiplayer. Selv om det er en utrolig opplevelse med 32 spillere, så blir denne opplevelsen noe ødelagt av ett våpen: Snikskytterrifla. Saken er at tyskerne som sitter oppe i bunkerne burde hatt mye mer makt med maskingeværene sine. De blir jo regelrett plaffet ned av snikskyttere bare de titter opp over kanten. Dette er selvfølgelig min personlige mening, og jeg ønsker at 2015 gir ut en patch som gjør at man kan sette en limit på hvor mange snipere det kan være på et brett.
De resterende tre andre objektivbrettene blir heller daffe etter en stund, da disse går ut på å bombe ditt og bombe datt. Her synes jeg Return to Castle Wolfenstein er en del bedre, da man faktisk må sprenge seg frem for å komme seg til det du skal hente ut, for så å stikke av igjen.
Konklusjon
Medal of Honor er en fantastisk blanding av detaljrik grafikk, nydelig lyd og en ny og spennende gameplay. Du føler virkelig at du er med i noe stort når du ligger på stranden mens kulene flyr over hodet på deg. 2015 har klart å brygge sammen et enestående spill i sin sjanger. Medal of Honor får et lite minus for sin litt daffe objektiv-multiplayer, men drar seg kraftig opp på grafikken, lyden og gameplayet. Derfor kan jeg bare anbefale deg å prøve selv!
