Uvirkelig realisme
Det er ingen hemmelighet at Max Payne 2 sin største kvalitet ligger i den teknologiske sfæren. Spillet er absolutt rå-lekkert å se på, og passer du ikke øynene dine er det stor fare for at de faller ut under mange av spillets hesblesende action-scener. Spillopplevelsen i Max Payne 2 kan kort beskrives som å se på de mange fantastiske videoklippene fra Half-Life 2. Teksturene er sylskarpe og skremmende foto-realistiske. Partikkeleffekter, røykeffekter, refleksjoner og et alt annet enn statisk miljø setter en stor, tykk prikk over i-en. Også figurene i spillet er bygd opp av et solid antall detaljer, og tilsvarende solide animasjoner hjelper spillet på vei til å bli en fullstendig involverende opplevelse. Max Payne 2 er som en film hvor du har hovedrollen, hvor du kastes inn i et super-realistisk New York, og hvor du virkelig får erfare at utviklerne har fulgt med i fysikk-timene. Dette storslåtte spillet skilter med Havoc - en fysikkmotor du garantert aldri har sett maken til. Alle gjenstander i spillet har en masse, og ingenting er fremstår som å være snekret fast i bakken.
Grunnen til at du ikke greier å dytte en bil er rett og slett fordi den er for tung. Men den stabelen av pappkasser som ligger foran deg kan du pent løpe rett i, og se dem falle og spre seg utover gulvet med livaktige bevegelser. Her kan du dytte på alt. Søppelkasser kan falle over ende, og dunker du borti et bord vil kanskje bildet som stod oppå falle ned på bakken og lage en lyd som varsler vaktene om ditt nærvær. En planke ligger kanskje og tipper utover kanten av en bygning, og ved å skyte på den ene siden av den vil det føre til at planken faller utfor og forhåpentlig treffer en av fiendene midt i planeten.
Det er umulig å ikke bruke timesvis bare på å utforske den fantastiske fysikk-modellen Max Payne 2 tilbyr. Etter å ha skutt ned et rom fullt av fiender, slår en seg løs ved å rulle tønner mot dem eller dytte benker og bord foran dørene slik at de ikke kommer inn i rommet i det hele tatt. Har det seg slik at fiendene står på andre siden av en dør, og du løper for full styrke inn i den firkantede portalen, vil fiendene bli slengt bakover før de kaver seg opp på føttene igjen for å utføre sin unådige hevn. Max Payne 2 byr på en forrykende flott "ragdoll"-funksjon, hvor alle mennesker i spillet - både gode og onde - blir påført naturens lover om fysikk. Her du kan du dytte dem ned trapper, eller skyte dem i armen med en avsagd pumpe-hagle slik at de blir kastet bakover i grusom smerte. Kast en granat inn i en mengde uvitende mafia-typer, og du vil se de livløse kroppene deres bli slengt i alle slags retninger. Dette er et spill for psykopater - eller oss andre som av og til bare ønsker å late som vi er en.
Bevegelser i tiden
Max Payne-franchisens mest brennhete salgsmoment er den unike, men i senere tid ofte replikerte "bullet time"-funksjonen. Dette fungerer slik at du til enhver tid kan velge å gå inn i en slags "slow-motion", hvor både du og alt annet rundt deg beveger seg i sakte film. Det inkluderer også kulene, noe som resulterer i fantastiske effekter hvor du ser kulene gjøre sin vei gjennom luften mot sitt endelige mål. Overtaket ligger der i mot at du kan bevege siktet ditt som i sanntid, noe som gir deg en ekstra mulighet til å knekke fiendene dine før de avslutter deg. I første omgang er det lett å tro at dette etter hvert blir kjedelig å se på, men sannheten er at det er et av spillets absolutte hovedpoeng. Det er ubeskrivelig tilfredstillende å kaste seg inn i et rom fullt av fiender, og se kroppen din slenges gjennom luften mens du avfyrer runde etter runde med brennhete kuler. Denne funksjonen er naturligvis begrenset, og du må "lade opp" før du kan ta den i bruk igjen. I tillegg kan du ta i bruk en funksjon kalt "shoot dodge". Denne har ingen grense på hvor mye du kan bruke den, og innebærer at Max kaster seg i hvilken som helst retning i saktefilm, mens han fyrer løs og til slutt ender opp i normal tid igjen automatisk.
Max Payne 2 lar deg oppleve en rekke forskjellige våpen som du skal bruke under ditt blodige eventyr. Disse er riktig nok svært naturtro, og ikke forvent deg å vandre rundt i en kontorbygning med en rakett-kaster på ryggen. Det går vanligvis på maskinpistol, maskingevær (slik som AK-47 og MP5), men også pumpe-hagle og snikskytter-rifle. I tillegg kan Max Payne 2 operere to pistoler på én gang, noe som utvilsomt både ser bra ut, men også fungerer veldig godt når du skal terminere dine verdiløse motstandere. Ofte når du skyter på noen vil spillet ta over kameraet og gi deg et imponerende perspektiv på dødsanimasjonene. Også når du bruker snikskytter-riflen hender det at kameraet tar deg med på en luftig tur - fra løp til skalle.
