En kort rus
Etter forrige spills traumatiske hendelser har den sørgelige Max Payne gått tilbake til vanlig politiarbeid. Under et antatt rutineoppdrag blir han atter en gang dratt inn i New Yorks kriminelle underverden, hvor historiens røde tråder kommer fra ett og samme garn - din egen fortid. Tilhengere av det første spillet vil sette pris på at kontinuiteten er opprettholdt og at det vil bli gjennsyn med figurer du aldri trodde du skulle få se igjen. Max Payne 2 er et skytespill litt utenom det vanlige, mest av alt pågrunn av den fantastiske "bullet time"-funksjonen. I ditt eventyr som Payne skal du skyte deg gjennom forskjellige områder, men underveis skal du også få trimme dine taktiske evner og forhåpentligvis umettelige nyskjerrighet. Spillet delt opp i forskjellige deler hvor hver del inneholder et visst antall kapitler. Hvert kapittel deles opp med disse tegneserie-sekvensene, men underveis vil du også støre på storslåtte, fantastiske og filmatiske sekvenser inne i selve spillet. Det er ingen grenser på hvor godt Max Payne 2 forteller den henrivende historien det er utsmykket med. Dette er et spill som hadde passet perfekt inn på det store lerretet. Historien er allerede ferdigskrevet.
Men den er kort. Så altfor kort. Spillet er nærmest over før det har begynt, og erfarne spillere vil enkelt og greit kunne trave gjennom spillet på fem-seks timer. Men Max Payne 2 er som en film. Du kunne ønske det varte lenger, men når du først er ferdig ser du tilbake på det og smiler, uten evne til å stoppe å fortelle andre hvor fantastisk opplevelsen var. Max Payne 2 er et spill hvor dynamikk og action er førsteprioritet, og hvor du slenges inn i dramatiske miljøer med fantastiske skriptede sekvenser og forblåst spennende skyte-episoder. Tidvis, der i mot, kan det føles som at det blir litt for mye historiefortelling av det gode og at noen av kapitlene er litt i korteste laget, noe som for øvrig står i samsvar med spillet generelt.
Spillet renner også over av detaljer. Hvor du enn vender hodet er det noe nytt å oppdage, og du kan raskt ende opp med å tilbringe lange stunder hvor du bare leker med miljøet rundt deg. Eksempelvis vil du finne ut at Max Payne 2 sin verden har flere populære TV-serier. Rundt om i de forskjellige områdene du vil besøke finner du TV-er skrudd på, og hvor du for hvert nye kapittel ser en ny episode i forskjellige dramaserier. En serie har eksempelvis en skremmende likhet med din egen historie, og etter hvert som den tilspisser seg begynner serien og Max sitt liv å flyte sammen til å bli en eneste stor og blodig suppe. Andre ganger finner du telefonsvarere hvor du kan overhøre beskjeder som er viktige i spillets hendelsesforløp, eller som rett og slett fungerer som intet annet enn komisk frigjøring. Når det gjelder sistnevnte er det et glimrende eksempel hvor vår tilsynelatende hardbarkede helt ringer til en sex-telefon for å snakke, men raskt blir avslørt av pikene i å være en skikkelig premie-skrulling. Spillet er et eneste stort "freak show" av detaljer, både morsomme og skremmende, og hvor utviklerne alltid ser ut til å legge inn små godbiter som skal få deg til å smile, skjelve eller rett og slett hyle av begeistring.
