Mange valgmuligheter
Jeg valgte naturligvis å legge i vei på en uforpliktende fisketur. Jeg velger da hvilket av de seks ferskvannene jeg vil fiske i, samt å stille på faktorer slik som sesong, vær, vindstyrke, vanntemperatur, klarheten i vannet og så videre. Dette gir deg muligheten til å variere spillestilen litt og jeg oppfattet dette som veldig positivt. Til slutt velger man en avatar (en fisker modell) av 4 muligheter; 3 menn og en dame. Det emnet lar vi imidlertid ligge. Det er dessverre her man møter den første skuffelsen. Modellene er ikke mye pene og har færre polygoner enn Pac-Man. Når man er ferdig med alle disse valgene, fortsetter man ved å trykke på "Finish" knappen.
Vel inne i spillet ser man at skjermen er delt i to; selve "viewporten" som er utsikten ut i spill-verdenen, og interfacet. Selv om grafikken i spillet er elendig, er imidlertid interfacet helt greit. Herfra kan man få tilgang til kartet over vannet du befinner deg på, og ved hjelp av det kan du også forflytte deg raskt uten å måtte kjøre båten selv. Har du likevel lyst til å kjøre selv, er det bare å vri på tenningen og du har selv kontroll over båten. Man har også tilgang til Pro-Tips, som er en samling med tips og triks om de forskjellige fiskekrokene og hvordan man skal bruke dem fornuftig. Hele tiden blir all tekst her lest opp for deg, i tilfelle du ikke har lært å lese selv. Neida, spøk til side, dette er en grei funksjon som gir spillet en dash av kvalitet. Man kan også velge hva slags krok man skal bruke og hvilken farge den skal ha. Dette bør du variere etter vær og vind, ettersom fiskene reagerer på ulike kroker og ulike farger alt etter miljøet.
Skuffende spillopplevelse
Nå skal spillet virkelig settes på prøve. Det er nå det virkelig gjelder og det er nå spillet må skinne. Dessverre blir det ikke mer enn et lite lysglimt. Vannet er ikke mer enn en teksturert overflate som ikke har noen form for bølger eller bevegelse, bortsett fra at teksturen beveger seg i kjent Doom stil. Horisonten ligner også spill av den typen og er statisk og ser uekte ut. Himmelen beveger seg heller ikke. Alt dette ødelegger hele atmosfæren i spillet og det ser urovekkende gammeldags ut. Naturligvis, hvis jeg ville ha grensesprengende eye-candy hadde jeg satt meg ned og ventet tålmodig på Unreal 2. Likevel, det hadde vært flott med litt pen utsikt. Hva gjør man egentlig på fisketur når man venter på at fisken skal bite? Man nyter naturligvis naturen.
Etter dette 1994-flashbacket finner man ut at man befinner seg på en båt. Her står du klar med fiskestangen i handa, og det er bare å kaste snøret uti for så å sveive inn igjen. Kameraet i spillet er helt ubevegelig, og man kan heller ikke skifte mellom kameravinkler. Dette føles som en tvangstrøye og kan utvikle seg til et enormt irritasjonsmoment. Når man skal fiske så velger man en plass på vannet man vil kaste mot og lar snøret fare. Kameraet følger konstant med kroken helt til den er tilbake på fiskestangen igjen. Krokene og fiskene er relativt pene å se på, men havbunnen er en skam for spillindustrien generellt.
Det er tilnærmet lik ingen typografiske forskjelligheter; det er nesten helt flatt. Steinene er skremmende få, og det samme er grasset som skal florere havbunnen. Grasset er forøvrig ikke mer enn et kjedelig 2D-bitmap som heller ikke beveger seg. Når kroken har landet i vannet, sveiver man inn og sammetidig rykker litt i stanga. Er man heldig så vil fiskene som kroken din passerer, fatte interesse og bite på. Da er det bare å sveive inn, men pass på! Snøret kan bli for stramt og da ryker det. Fiskene virker for meg ganske dumme. Man kan kjøre over dem med båten eller denge kroken i skallen på dem uten at de reagerer. Det hele minner litt om sånne spille-automater der man skal føre en krok/fangarm over bamser og forsøke å plukke dem opp. Etter ti minutter blir dette så kjedelig at man ganske enkelt avslutter hele spillet i frustrasjon over at man var så dum å bruke penger på dette.
Jeg må også bemerke hvor dårlig grafikken er på land. Clippingen er helt på jordet, og landskapet kan ha flere hull hvis man ikke er nærme nok land. Teksturene på land er fryktelig dårlige og det samme kan sies om trærne. Havbunnen er i hvert fall ikke så alt for dårlig nærmest land, og fiskene er lettere å få tak i der. Spillopplevelsen er i bunn og grunn fryktelig kjedelig der man kaster ut og sveier inn. Det hele føles som ikke mer enn et lykkespill. Grafikken inne i selve spillet er langt fra bra og selv om spillet skiller seg ut fra andre spill av samme type på en positiv måte, faller alt i fisk. Uten tilstrekkelig variasjon under spillet ender man opp med det som er essensen av Matt Hayes' Fishing, nemlig den ufattelige kjedsomheten.
