Det er Activision som er kongen innen actionsport-sjangeren, det er også de som gir ut Mat Hoffman's Pro BMX 2 (MHPB2). Nå har altså tiden kommet for å atter en gang stifte bekjentskap med Mat Hoffman, en av BMX verdenens største personligheter. Dette er som tittelen antyder, det andre spillet i rekken som dreier seg om BMX og Mat Hoffman. Det første spillet kom for noen år siden, og hadde mye til felles med Tony Hawk-spillene. Du brukte de samme kontrollene, det var samme grafikk og i det hele tatt virket Mat Hoffman altfor mye som et skateboardspill, på sykkel. Nå har et nytt firma tatt seg av utviklingen av spillet for Activision. Noe som har resultert i et helt nytt spill, det er mer eller mindre bare navnet og ideen som er den samme.
Som forventet
Som i alle andre spill i denne sjangeren går spillet ut på å løse oppgaver for å åpne nye brett i spillet. Så enkelt er det egentlig. MHPB2 er intet unntak, her skal du med sykkelen som eneste redskap trikse, hoppe og grinde deg til store poengsummer. Du skal dra fete airs for å plukke opp forskjellige objekter rundt omkring på brettene, eller du skal gjøre spesielle triks på spesielle steder. I dette spillet er oppdragene delt opp i tre bolker på hvert brett. Du har "amateur challenge", "semi-pro" eller "pro challenge". Vanskelighetsgraden er stigende ettersom en klarer de forskjellige utfordringene. Ved å klare utfordringene vinner du "roadtrip points", disse brukes til å åpne nye brett. Oppgavene er varierte og passer godt inn på de forskjellige brettene.
En del av dem er veldig underholdene, noen er vanskelige, mens andre er veldig enkle. Det som plager meg innimellom er at noen av oppdragene er ekstremt vanskelige. Det er til tider nesten umulig å forstå hvordan de skal gjennomføres.Et eksempel er når jeg skulle dra en "alley oop cancan" over en markise i Los Angeles, perfekt måtte den være også. Jeg gjorde trikset nøyaktig som beskrevet, sikkert 40 ganger, de fleste gangene perfekt. Altså nøyaktig som spillet ba meg om, jeg fikk det allikevel ikke godkjent. Ikke før jeg gjorde trikset nøyaktig likt for 41. gang, ble det plutselig godkjent. Andre ganger beskrives oppgavene ekstremt dårlig. Et eksempel på det er når jeg skulle "flip out" en jazz trio i New Orléans.
Greit nok tenkte jeg, og gikk på med "backflips" etter alle kunstens regler. Ingenting skjedde, ikke før jeg "jukset" og gikk inn på en walkthrough på nettet. Flere ganger måtte jeg ty til slike, kun fordi oppdragene var altfor dårlig beskrevet. En annen ting som kan irritere er kontrollene i spillet. Spillet benytter seg av samme kontroll oppsettet som Tony Hawk-spillene, noe som i seg er bra. Det er lett å lære seg triksene, og alle som har spilt andre Activision O2-spill før har lett for å sette seg inn i spillet. Hadde bare kontrollene vært mer presise så hadde alt vært bra. Svingingen, hoppingen og andre bevegelser fungere tidvis veldig dårlig. Det har skjedd mange ganger at sykkelen har gjort helt andre ting enn jeg har bedt den om. Det er ikke et veldig stort problem, med de gangene problemet viser seg kan man bli en smule irritert.
I dette spillet har det blitt lagt vekt på livsstilen rundt BMX-sporten. Derfor får vi mellom hvert brett servert en liten filmsnutt, ikke nødvendigvis bare med sykling. Her vises også andre aspekter ved BMX-livet. Alt fra kameratskap og familie til festing og roadtrips. Hele karriere modusen i spillet er også bygget opp som en roadtrip, her kommer roadtrip points inn. Filmene gjør mye for atmosfæren og troverdigheten til spillet. Rett og slett en flott ekstra.
