Anmeldelse

Massive Assault

"Enkelt å lære, vanskelig å mestre". Takket være genialt spilldesign er det som om denne klassiske frasen er skreddersydd for Massive Assault, et russiskprodusert strategispill du ikke bør overse.

En mulig beskrivelse av Massive Assault er som følger: Et turbasert strategispill for deg som vanligvis spiller sanntidsstrategispill. Denne beskrivelsen er imidlertid litt urettferdig. Massive Assault virker kanskje enkelt for deg som har erfaring med sjangeren, men det betyr slett ikke at gameplayet ikke er dypt. Massive Assault er et spill hvor reglene er enkle, men mulighetene er mange, og det er et spill som burde appellere til alle som har interesse av strategispill, uansett hva slags type de ellers spiller.

I dette spillet slipper du å bry deg med ammunisjon, moral og alle de andre detaljene som turbaserte krigsspill vanligvis tvinger deg til å ta hensyn til. Akkurat dette skremmer antakelig en del tradisjonelle tilhengere av sjangeren bort, men takket være et utrolig balansert gameplay og dødelige datamotstandere er dette et av de beste og mest strategiske krigsspillene på lenge.

Glem historien
Bakgrunnshistorien får mye plass i introduksjonen og manualen (som forøvrig er svært god), men den betyr overhodet ingen ting i forhold til selve spillet. Det du trenger å vite er i bunn og grunn at det hele foregår i en fremtid der menneskeheten for lengst har spredd seg ut over en rekke planeter. På disse planetene foregår det en krig mellom to jevnbyrdige motstandere - Free Nations Union og Phantom League. I hovedkampanjen spiller du for Free Nations Union, som er den siden som setter demokratiske verdier høyest - de "snille", med andre ord.

Spillet foregår på en rekke kart som skal forestille planetene det kjempes om. Enkelte kart består av ett stort kontinent omringet av vann, mens andre består av flere mindre kontinenter og øyer. Kartene er delt opp i land, som i Risk, og disse landene kan enten være dine allierte, nøytrale eller allierte med motstanderen. Spillet benytter seg av et system som heter "secret allies", altså "hemmelige allierte". I begynnelsen av et spill har du oversikt over hvilke som er dine allierte, men du kan ikke se forskjell på motstanderens allierte og nøytrale land.

For å kunne bygge enheter i et land må du avsløre det som en alliert. Da heises flagget ditt over hovedstaden, og landets status blir umiddelbart klar for motstanderen din. Når du har avslørt et land får du en pengesum som du kan kjøpe enheter for. Deretter får du en viss inntekt per tur, i (stort sett) ti turer fremover - så fremt du har full kontroll over landet. Hvis motstanderen har enheter innenfor din landegrense får du ingen inntekt. Det som imidlertid skjer første gangen et land blir invadert av motstanderen (enten det er nøytralt eller ditt) er at du får muligheten til å bygge opp en liten geriljahær. Denne kan du bruke akkurat som du vil.

I spillets første tur kan du avsløre to allierte land, og deretter kan du avsløre et land per tur. Du behøver imidlertid ikke avsløre alle landene dine. Det kan være mange grunner til at du vil ønske å skjule identiteten til et alliert land, men du får altså ingen inntekt i landet før du har avslørt det. Faktisk kan du vente helt til motstanderen eventuelt invaderer landet, i den tro at det er et nøytralt land og at han kun vil møte en begrenset geriljastyrke. For å overta et land må du ha overtatt hovedstaden og rensket resten av landet for fiender.

Massive Assault inneholder flere ulike spillmodus, og det jeg har beskrevet til nå er verdenskrigsmoduset. Du kan også spille scenarier hvor enhetene er satt opp på forhånd, og hvor du får spesifikke oppdrag. Disse er stort sett mer utfordrende enn verdenskrigsmoduset, da du gjerne må kjempe mot overlegne motstandere. Spillet inneholder også flere ulike kampanjer som hver består av en rekke beslektede scenarier på en enkelt planet. Det er gøy å spille scenarier, men spillets absolutt største styrke er verdenskrigsmoduset, da to spill aldri blir like, uansett hvor mange ganger du spiller på hver av Massive Assault sine seks planeter.

Hvordan fungerer det?
Turen din er som oftest delt opp i to faser. I den første fasen flytter du styrkene dine og angriper fienden. En enhet kan både flytte og angripe i samme tur, men den kan ikke flytte etter at den har angrepet. I den andre fasen kjøper du nye enheter. Du får kun begrenset inntekt per tur, men kan spare pengene opp slik at du får mulighet til å kjøpe dyrere enheter senere. Hvert enkelt land har sin egen økonomi, og du kan ikke bruke inntekt fra et land i et annet. Når du er ferdig med å kjøpe enheter er det motstanderens tur. Dette betyr at du ikke kan kjøpe en enhet og bruke den i samme tur, og hvis du er uforsiktig med hvor du plasserer den kan du risikere at motstanderen lager hakkemat av enheten før den får løsnet et skudd.

Spillet inneholder 13 ulike enheter, og med unntak av grafikken og navnet er disse identiske for hver side. De forskjellige enhetene oppfører seg naturligvis forskjellig på slagmarken, og forskjellene ligger i hovedsak i hvor mye skade de tåler, hvor kraftige våpnene deres er, hvor langt disse våpnene rekker og hvor langt en enhet kan flyttes per tur. I tillegg til de landbaserte enhetene inneholder Massive Assault også en rekke skip. Hvor mye av kampen som foregår på havet avhenger av kartet, men det er stort sett alltid en fordel med støtte fra sjøen.

Alle enhetene i spillet, fra de minste til de største, er nyttige på sin måte, og det er viktig å lære fordelene ved hver enkelt enhet. For å lykkes må du passe på at enhetene dine samarbeider - det er først når du angriper ved hjelp av en kombinasjon ulike enheter at du blir virkelig dødelig. Svært få av spillets enheter er så svake at en annen enhet kun trenger en tur for å drepe dem, og i forhold til en enhets slagkraft spiller det ingen rolle hvor skadet den er. Derfor må førsteprioriteten alltid være å ødelegge enheter fullstendig. Hvis du skyter løs på alt det du ser kan du kanskje forårsake mye skade, men du vil ikke forhindre fienden fra å slå tilbake med full styrke neste tur.

Spesielle enheter
I tillegg til de tradisjonelle kampenhetene inneholder spillet enkelte mer spesielle enheter. Hver side har et solid kanontårn med lang rekkevidde, men som er låst til den plassen du setter det når du kjøper det. Dessuten har du mulighet til å bygge bombefly. Disse må være stasjonert i en by eller på et hangarskip, og er i seg selv ikke spesielt slagkraftige. De har imidlertid svært lang rekkevidde, og den eneste måten å ødelegge dem på er å overta byen eller senke hangarskipet de er stasjonert på. Et hangarskip med fire fly er spillets mest dødelige enhet.

Dessuten har du to ulike transportenheter til rådighet. Den ene, som er landbasert, kan transportere to andre enheter, mens den andre kan transportere fire enheter over havet. Begge kan flytte svært langt per tur, men kan ikke angripe selv (og er svært sårbare). Disse legger til et stort element av uforutsigbarhet til spillet. Såfremt en enhet inne i en transportør ikke har flyttet ferdig, kan den nemlig flyttes ut av transportøren og angripe motstanderen i samme tur. Det sier seg selv at en landtransport med to av spillets sterkere enheter kan gjøre svært mye skade hvis du ikke er forberedt.

Den enheten som de fleste vil legge merke til at mangler i min beskrivelse er reparasjonsenheten. Den finnes nemlig ikke. Når en av enhetene dine skades, skades den for godt. Dette gjør at enhetene blir mer verdifulle, samtidig som det fører til at spillet blir offensivt. I andre spill vil du prøve å få de skadde enhetene tilbake til sikkerhet så fort som mulig, noe som fører til at du hele tiden har en rekke enheter utenfor selve kampsituasjonen. Her har du stort sett lite å hente på å redde skadde enheter (med unntak av artilleri), noe som gjør slagene mer voldsomme.

For lite utvalg?
I en sjanger hvor det er vanlig med flere hundre enheter på hver side høres det kanskje ut som om tretten ikke er nok. Det er det imidlertid. I stedet for å få velge mellom en horde mer eller mindre like enheter gir Massive Assault deg en enhet til hvert formål. Trenger du en tanks, så kjøper du en tanks - du slipper å lure på hvilken modell som passer best til underlaget eller om ammunisjonen er effektiv mot panseret til fiendene du møter. Ved at spillet tar seg av alle de små detaljene kan du konsentrere deg fullt og helt om strategien.

Den datastyrte motstanderen din er ingen lett utfordring. Spillets kunstige intelligens er svært god, og du skal ikke spille mange oppdrag før fienden begynner å gi deg grundig bank. Massive Assault har faktisk fått en del kritikk for den ubarmhjertige datamotstanderen, og utviklerne har rettet på dette (bl.a. ved å legge inn mulighet for å senke vanskelighetsgraden) i en oppdatering. Uansett er det ingen lett sak å komme videre i dette spillet, og du må regne med å spille de aller fleste oppdragene flere ganger før du til slutt vinner.

En svært god ting med Massive Assault er at så lenge du ikke har avsluttet turen din kan du trekke tilbake absolutt alt du har gjort. Gjør du en feil er det overhodet ikke noe problem å trekke manøveren tilbake, og du kan dessuten bruke denne funksjonen til å teste ut flere ulike strategier for å finne ut hva som passer best å gjøre. I forhold til akkurat dette må Massive Assault være et av de mest brukervennlige og tilgivende spill på markedet. Det kan være en fordel, for når du først har gjort deg ferdig med turen din tilgir datamotstanderen ingen feil.

Morsomt sammen med andre
Massive Assault er svært gøy i flerspiller, men det er en del detaljer som kan bli bedre. Hvis du og en venn spiller på samme datamaskin kan dere for eksempel ikke lagre spillet. Det tar noen timer å spille gjennom selv det minste kartet, så dette er en klar ulempe. Utviklerne har imidlertid lovet å rette på dette i neste oppdatering, noe jeg personlig ser svært frem til. Massive Assault kan også spilles over nettet, og for å kunne gjøre dette må du logge på en sentral server og lage en egen bruker. Det lønner seg da å få flerspiller-nøkkel i spillpakken, noe svært mange (inkludert undertegnede) ikke fikk. Hvis dette skulle være tilfelle for deg kan du sjekke spillets hjemmeside for instruksjoner om hva du må gjøre.

Når du får laget en profil kan du logge deg på Wargaming.net sin server og få opp en liste over registrerte spillere. Du kan når som helst utfordre hvilken som helst av disse, og de kan når som helst utfordre deg. Det er naturligvis ikke nødvendig å akseptere en utfordring. Den første utfordringen du får vil antakelig være fra en av de to offisielle mentorene. De vil peke på feil du gjør og gi litt råd underveis, og det kan absolutt være lurt å ta i mot utfordringen deres slik at du får litt øvelse før du prøver å utfordre en annen spiller.

Flerspiller over nettet fungerer på mange måter som klassiske ?play-by-mail?-spill, hvor du spiller en tur, sender resultatet til motspilleren som spiller en tur og sender resultatet tilbake til deg. Dette betyr at enkeltspill kan ta flere uker, men det er naturligvis mulig å gjøre avtaler som sikrer at begge spiller "samtidig". Det er mulig å sende beskjeder til motstanderen, men dette aspektet er for øyeblikket noe begrenset (dette er også noe utviklerne jobber med å forbedre). På grunn av spillets natur kan du spille over nettet uansett hva slags nettilkobling du har. Det tar bare noen sekunder å sende eller motta en tur, og utenom dette benytter ikke spillet seg av nettet i det hele tatt.

Å spille Massive Assault med andre er faktisk utrolig gøy. Den kalde og brutale datamotstanderen er en flott motstander, men som alle datamotstandere har den en tendens til å bli litt forutsigbar etter hvert. Dette gjelder ikke menneskelige motstandere, og hvis du først skal bli knust er vissheten om at motstanderen faktisk gjorde noen veldig smarte trekk en god trøst.

Sprudlende presentasjon
Grafikken i Massive Assault er strålende. Dette er en sjanger som preges av trøtte todimensjonale kart og enheter som representeres med små ikoner, og derfor er det svært gøy å se et spill som bruker avansert 3D-grafikk. Kartene ser virkelig pene og varierte ut, og den eneste innvendingen jeg har overflaten noen ganger virker litt kunstig, altså at det ser ut som den er laget av et plastaktig stoff som gjenspeiler lyset på en litt unaturlig måte. Enhetene er godt laget, og animasjonene er gode (selv om størrelsen til enhetene i forhold til kartet naturligvis fører til at detaljnivået er litt lavt).

Musikken er også god. Det meste av den består av elektroniske komposisjoner med enkelte trekk inspirert av typisk militærmusikk. I begynnelsen er den russiske aksenten til den kvinnelige fortelleren litt irriterende. Etter hvert som du blir vant med den blir stemmen imidlertid ganske så sjarmerende. Lydeffektene ellers er også ganske gode, selv om det sikkert er mulighet for forbedring. Dette er ikke en del av spillet som du legger spesielt merke til, og lydeffektene er så gode som de behøver å være i et spill av denne typen.

Konklusjon
Massive Assault er et spill nesten uten like i dagens marked, og vi må tilbake til Battle Isle-serien på nittitallet for å finne liknende strategispill. Massive Assault inneholder et svært intelligent og strømlinjeformet gameplay, god (om mulig litt ondskapsfull) kunstig intelligens, flotte muligheter for flerspiller og en presentasjon som lyser kvalitet lang vei. Det har kanskje ikke de største reklamekampanjene i ryggen eller en spillverden kjent fra en eller annen franchise, men det har gameplay så det holder. Hvis du liker strategispill kommer du til å like Massive Assault, og hvis du liker gode strategispill bør du sørge for å kjøpe dem når de kommer ut, slik at du støtter opp om de folkene som gjør denne industrien spennende og interessant. Kjøp dette spillet.

Bemerk: Omtalen er basert på seneste versjon av spillet, og du bør absolutt hente ned siste oppdatering. Dessuten bør du jevnlig stikke innom spillets hjemmeside, da det stadig kommer ut spennende tillegg (for eksempel kart og oppdrag) og nye oppdateringer. Massive Assault nyter godt av enormt god oppfølging fra utviklerne, og andre selskap har virkelig noe å lære av Wargaming.net på dette området.

Siste fra forsiden