Enkelt å lære, vanskelig å mestre
Konseptet bak Massive Assault er, som du forhåpentligvis skjønner, rimelig enkelt. Dette er ikke et strategispill av den typen som overlesser deg med tall og statistikk, og ber deg tenke over alt fra hvordan været er til hvor godt humør mennene dine er i. Samtidig er det et spill som er overraskende dypt, med svært gode muligheter for å bruke avansert taktikk og strategi. Selve grunndesignen er et lite stykke kunst, og hvis du liker strategispill er det vanskelig å ikke la seg rive med av det velbalanserte, intelligente og vanedannende gameplayet Massive Assault Network tilbyr. Jeg liker å sammenligne spillet med sjakk – grunnreglene er utrolig enkle, men spillet har dybde så det holder.
Massive Assault Network 2 fokuserer som sagt på flerspillerkamper over nettet. Du kan fortsatt spille enkeltslag mot datastyrte motstandere, men også dette foregår over nettet, så hvis du ikke har bredbånd er det et rimelig dumt spill å kjøpe. I praksis fungerer imidlertid kamp mot datamaskinen på samme måte som et lokalt spill, og selv om datamotstanderne har enkelte svakheter er de generelt svært smarte. Med tanke på at det ikke har noen abonnementsavgift, er det egentlig litt rart at utviklerne insisterer på at alt må foregå over nettet, og det betyr også at hvis de skulle finne på å gå konkurs eller avslutte støtten for spillet, er det helt ubrukelig.
To måter å spille på
Spillet kommer selvfølgelig med innebygd rangeringssystem, chattesystem og mulighet til å sende og motta utfordringer, både til spesifikke spillere og hele spillmiljøet. Alt dette fungerer knirkefritt, med forbehold om at den sentrale serveren kan ha en dårlig dag i blant. Det er hovedsakelig to måter å spille Massive Assault Network 2 på. Den ene er typisk "play by mail"-stil, slik som vi fikk i forgjengerne. Det vil si at du tar turen din, og så sender den til motstanderen, og så venter til han får tid til å svare, og sende deg turen sin. Dette høres kanskje litt kjedelig ut, men det fungerer fint. Dette gir deg blant annet mulighet til å være involvert i flere spill samtidig, eller ta en tur per dag om du har begrenset tid å investere i spillet.
Den andre måten å spille på er litt mer hektisk. Her spiller du nemlig sammen med motstanderen din, og ser alle bevegelsene hans samtidig som han får se alle bevegelsene dine (også de du velger å gå tilbake på, så det lønner seg ikke nødvendigvis å tenke for mye høyt slik at du røper planene dine). Hvis du spiller effektivt, og spiller mot en motstander som ikke bruker for lang tid på å tenke, kan dette være svært underholdende, samtidig som det legger et mye kraftigere tidspress på begge spillerne. Om du er uheldig og får en motstander som bruker angreknappen hundre ganger per tur, kan det bli en litt selsom affære, men dere kan selvsagt bestemme tidsfrister (og det er også mulig å bruke sekundteller slik som i sjakk).
Personlig liker jeg å ta meg god tid når jeg spiller, så jeg heller automatisk mot å bruke "play by mail"-muligheten. Jeg liker å eksperimentere med ulike strategier, kalkulere avstander og risikoer, og tenke fremover. Slik er det selvfølgelig ikke spesielt lurt å spille hvis motstanderen min sitter og venter på meg, og lurer på om jeg er død, eller om jeg bare later som. Men om det er en ulempe å ikke få lagt like nøye og gjennomtenkte planer som man får gjort når man spiller i typisk "play by mail"-stil, er det heldigvis også noe motstanderen også må takle. Dessuten kan du legge planer mens motstanderen jobber med turen sin.
Det at vi må tenke raskt og under press, gjør at spillet utfordrer deg på litt andre måter enn i "play by mail"-stil. Dessuten er det utrolig nervepirrende når du oppdager du har begått en stor og potensielt ekstrem skadelig feil like etter at du har avsluttet turen, og sitter og biter negler gjennom hele motstanderens tur mens du håper og (om du er religiøs) ber om at han ikke kommer til å oppdage tabben din. Det samme gjelder for motstanderen, og hvis du ser han gjør en tabbe, blir du ofte sittende og krysse fingrene i håp om at han ikke kommer til å oppdage den før det er for sent.
Konklusjon
Massive Assault-konseptet er like genialt som alltid, og selv om det ikke er noen skikkelige gameplaymessige nyheter denne gangen, veies det i stor grad opp av at spillet har et svært stort utvalg planeter å spille på og at man nå kan spille flerspillerkamper i sanntid. Det at man ikke lenger behøver å betale noe abonnement for å spille gjør også at Massive Assault Network 2 bør være interessant for gamle spillere, samtidig som nye spillere får nok av muligheter til å teste spillet gratis før de eventuelt investerer i et livstidsmedlemskap.
Liker du strategi og taktikk, samtidig som du synes det er morsomt å spille mot andre, er det ingen grunn til å ikke prøve Massive Assault Network 2. Det er et av de beste spillene i sin type, og det hadde vært hyggelig om utviklerne i Wargaming.net endelig kunne fått den suksessen de fortjener.
Spillet kan kjøpes direkte fra Wargaming.net, og koster i skrivende stund 39,95 dollar (litt i underkant av 250 kroner). Det snakkes om en butikklansering, men vi har ingen detaljer om denne enda.
