De fleste av oss har vel drømt om å kunne utforske et levende og pulserende univers, der ulike raser lever side om side på eksotiske planeter. I det 22. århundre vil nettopp dette skje, i hvert fall om vi skal tro Mass Effect. Menneskeheten finner rester etter byggverk av Prothean-rasen på planeten Mars, og teknologien skrider flere hundre år frem i tid på et øyeblikk. Nye reisemåter i rommet gjør dermed at mennesket blir den ferske gutten i gata blant urgamle romraser. Vi vil selvsagt markere oss og gjøre et positivt inntrykk – her kommer Kommandør John Shepard inn. Vår helt, vårt ikon, vår frelser.

Må oppleves

Det har ingen hensikt å gå nærmere inn på den storslagne historien i denne omtalen, den unner jeg alle dere der ute å oppleve helt på egen hånd – uten at jeg skal hinte om hva som skjer. Jeg kan likevel si at jeg neppe har opplevd en mer interessant og spennende historie i et spill tidligere. Klisjeer til tross, man blir dypt engasjert i det som foregår i Mass Effect, så dypt at du blir hektet på å hele tiden spille litt til.

Jeg har heller ingen intensjon om å avsløre nøyaktig lengde på spillet, en slik målestokk er det ikke vits å gi ut. Det jeg kan si er at det lønner seg å konsentrere seg om sideoppdragene i begynnelsen. Disse feter nemlig opp Mass Effect betraktelig, og gir deg en mer helhetlig spillopplevelse. Når du er ferdig med historiedelen av spillet er det ingen mulighet for å fortsette å farte rundt på egen hånd – da er det hele over. Oppdragene er heldigvis så godt balanserte at de mindre jobbene aldri føles kjedelige eller uinteressante. De gir heller en mer variert spillopplevelse, så ta deg god tid og nyt universet.

Vi har vært inne på kommandør Shepard, spillets helt. Første gangen du fyrer opp Mass Effect vil jeg anbefale å spille med ham. Igjen snakker jeg om helhet, med Shepard får du en mer troverdig og solid historiefortelling. Hvis du vil kan du imidlertid skape din egen helt eller heltinne. Da har du også større frihet i hva slags type hovedperson du spiller som, og hvordan denne skal spesialisere seg i ulike evner. For de litt perverse lønner det seg også å lage en kvinnelig helt for å oppleve den beryktede lesbiske sexscenen som «alle» snakker om.

Når hovedpersonen er spikret kan du endelig starte på dette herlige eventyret. Universet skal reddes fra en mektig og ukjent trussel, og da er det mye som skal ordnes. Utgangspunktet for ditt arbeide blir etter hvert romskipet Normandy, menneskehetens stolthet og et teknologisk vidunder (takket være skattebetalerne). Skipet huser ditt mannskap og, ikke minst, det galaktiske stjernekartet. Herfra staker du ut kursen mellom oppdrag og utforsker nye solsystemer. Antall planeter i dette spillet er enormt, uheldigvis kan du ikke lande på dem alle. Enkelte får du bare litt informasjon om mens andre kan skannes for verdifulle gasser eller mineraler. Du jobber tross alt for menneskene, og da må man sikre ressurser der de sikres kan.

Oppslagsverk

All informasjon du samler inn går inn i en kodeks. Her står alt fra din egen livshistorie, til bakgrunnen for viktige personer og objekter du har møtt. Dette blir et slags leksikon der du kan slå opp alt du lurer på. Kodeksen bidrar også til å skape et mer troverdig univers, et sted som faktisk har en historie. Oppdragene blir samlet i journalen din, og det er hele tiden enkelt å sjekke hva som bør gjøres hvor.

Enkelte planeter er landbare, og det er her moroa virkelig begynner. I de fleste oppdragene går du ned i Mako, et råtass av et kjøretøy. Denne pansrede kjempen kan kjøre rett opp fjellvegger og hoppe unna fiendtlige prosjektiler takket være sine styringsraketter. Offensivt har den både maskingevær og kanon, så slemmingene gis en strid tørn i møtet med Mako. Styringen er litt klumsete løst, men når du har lært deg det grunnleggende blir du mindre og mindre frustrert.

Helter klarer seg sjeldent helt alene, det gjelder også i Mass Effect. Du har hele tiden med deg to kolleger på oppdrag, som du plukker fra en gruppe på seks. Disse er personer du møter underveis i spillet, og hvert medlem av gruppen har unike egenskaper og personligheter. De beriker historien og man blir faktisk følelsesmessig engasjert i deres skjebner også, noe som gjør enkelte valg svært vanskelige.

Det er riktignok ikke bare i dialog man får nytte av sine kolleger. Disse er også sentrale i kamp. Som hovedpersonen har du full kontroll over dine kompanjonger. Du kan beordre dem til å avansere, gå i dekning eller angripe. Slik sett blir du kompensert for at du ikke kan bytte mellom figurene. Du kan også velge hvilket våpen de skal bruke og hvilke spesialkrefter som bør benyttes i ulike situasjoner. Dessverre er det ikke alltid den kunstige intelligensen følger helt opp, og allierte som skyter i vegger og som setter seg fast i dører er et litt for vanlig syn.

Hvert lagmedlem har tilgang på fire våpentyper. Det vil si, det finnes ikke mer enn fire typer skytevåpen i spillet. Man har pistolen, angrepsriflen, snikskytterriflen og haglen. Du finner stadig bedre utgaver av disse våpnene, eller du kan kjøpe nytt utstyr hos diverse kjøpmenn. Oppgraderinger gjør det litt spede våpenutvalget mer spennende, og du kan hele tiden tilpasse ditt arsenal etter hvilke motstandere du står overfor. Kuler som funker best mot roboter eller et sikte som ikke lar seg påvirke av blokkeringssignaler er eksempler på slike oppgraderinger. I tillegg til dette har hovedpersonen tilgang til granater, som også kan oppgraderes.