Inntrykkene fra Star Wars: Knights of the Old Republic sitter fortsatt friskt i mitt gamerminne. Jeg elsket å reise rundt på eventyr i galaksen, enten som helt eller som en ond voldsmaskin. Etter nesten tjue timer med Mass Effect har jeg fått tilbake den gode følelsen jeg hadde med Knights of the Old Republic. Dette er imidlertid mye større og enda mer spennende. Som kommandør Shepard skal du nemlig redde vår galakse fra en sikker undergang. Du har oddsene og de fleste rasene mot deg, og da må man ta sakene i egne hender.

• Sjekk om du vant spillet i vår Mass Effect-konkurranse!

Engasjerende

Vi skal ikke røpe noe om innholdet historien her, med unntak av dens kvaliteter. Det er nemlig ikke ofte et spill engasjerer på den måten Mass Effect makter. Du blir sugd inn i dette fremtidsuniverset, nærmere bestemt i år 2183. Storpolitikk og mindre konflikter gir en nyansert og interessant spillopplevelse, med Shepard som det store midtpunktet. Hovedpersonen er barsk og veltrent, det skal ikke være noe tvil om at dette er en helt.

Det er likevel du som former Shepard. Dette er jo tross alt et actionrollespill, og man samler hele tiden inn erfaringspoeng. Disse poengene fører i sin tur til at man går opp i nivå, og du får et visst antall talentpoeng til fri distribusjon. Slike poeng kan for eksempel fordeles på våpenferdighet, spesielle kampstiler eller førstehjelpskunnskap. Etter hvert som disse ferdighetene blir bedre, vil Shephard også få tilgang på et visst antall spesialegenskaper. Disse ligner Kraften fra Knights of the Old Republic, og er ofte em nødvendighet under kaotiske kamper.

Galaksens skjebne ligger altså i dine hender, noe som er en tung byrde. Heldigvis får du hjelp i din kamp for rettferdighet og frihet. For det første har du tilgang på superromskipet Normandy, ditt transportmiddel rundt i galaksen. For det andre kan du sette sammen en gruppe før du skal ut på oppdrag. Du kan ta med deg to medlemmer av gruppen ut i krigen samtidig, og disse har ofte vidt forskjellige egenskaper. Derfor er det viktig å vurdere hvem som passer best for de ulike oppgavene. En knallhard soldat er nemlig ikke god til å hacke datamaskiner, på samme måte som elektronikkeksperter er et lett mål for fienden i kamp.

Hvis vi ser bort fra rollespillelementet er Mass Effect et gruppebasert skytespill i tredje person. Her går faktisk alt i sanntid, og du har ikke de pausene under kamp som vi husker fra Knights of the Old Republic. Du kan riktignok stoppe opp for å aktivere spesialegenskaper og skifte våpen, men ellers må du ta avgjørelser under ild. Du kan også gi ordre til dine medsoldater om hva de skal gjøre. Det er faktisk ganske givende og stå trygt plassert bak en betongvegg mens du sender dine kompiser ut i strid. Hadde det ikke vært for en litt svak kunstig intelligens hadde dette vært taktisk spillkrig på sitt beste.

Ting og tang

Rollespill uten masse spennende gjenstander er ikke helt det samme. I Mass Effect er våpen, rusting og annet utstyr bokstavelig talt strødd over hele galaksen. Du finner hele tiden bedre rifler, hagler og pistoler, og det er din jobb å fordele disse ressursene på gruppen. Hver gjenstand kan også oppgraderes slik at de blir unike. Også her kan det lønne seg å se an hvilke type kamp du skal inn i før du velger hvilke kuler og rustningstype du tar med deg. Du kan kjøpe og selge gjenstander hos diverse kjøpmenn på de mange planetene, og jeg nærmer meg allerede credit-millionærstatus.

Dialogene står helt sentralt i dette spillet. De er ikke bare viktige i mellomsekvenser, men også når du skal bestemme hvilke retning spillet og Shepard selv skal ta. Etter hvert som du blir bedre i talekunst kan du både sjarmere og skremme din samtalepartner. Videre har du valget mellom å være hyggelig eller brysk. Du kan også velge å drepe samtalepartnere med jevne mellomrom.

Alle dine avgjørelser under dialog har konsekvenser for ditt omdømme. Man har nemlig en lys og mørk side av seg i Mass Effect. Den gode siden heter Paragon, mens den onde heter Renegade. Disse er representert ved to søyler som fylles etter hvert som dine valg tikker inn. Jeg er spent på hvordan Paragon og Renegade gjør seg gjeldende utover i spillet, foreløpig har jeg ikke merket den helt store effekten – men så er jo jeg en snill gutt også, da.

Mass Effect briljerer aldri rent teknisk når det kommer til det grafiske. Dessuten vil man oppleve hakking innimellom og teksturer som legger seg litt sent på figurer og objekter. Likevel er dette et artistisk mesterverk. Detaljnivået er enormt, samt at variasjonen av planeter og verdener er sensasjonell. Selv ugjestmilde verdener er vakre på sin særegne måte.

Lydbildet er minst like solid, med en musikk som alene er verdt pengene, dette er episk og subtilt samtidig – og passer perfekt til et science fiction-spill. Stemmegivningen er også hentet fra øverste hylle. Du tror på at det karakterene sier kommer fra levra, du lar deg fange og engasjere. Dermed blir man også følelsesmessig knyttet til persongalleriet, noe som gjør enkelte nødvendige valg i spillet uhyre vanskelige. Litt bedre ansiktsmimikk hadde imidlertid gjort seg, da hadde troverdigheten til dine gruppekompiser nådd helt nye nivåer.

Konklusjon

Dette lille førsteinntrykket passet egentlig litt dårlig inn i min timeplan. Grunnen er at det er svært vanskelig å rive seg vekk fra Mass Effect. Omverdenen viskes bort av den spennende historien, de harde kampene, den flotte grafikken og et lydbilde som nesten er rørende. Eventyret er fortsatt i startgropa, selv om jeg har klokket inn rundt tjue timer som kommandør Shepard. Jeg unner alle med en Xbox 360 å kunne dele disse opplevelsene med meg. Du skal få vite enda mer om hvorfor i en omfattende anmeldelse mandag kveld. Slippdatoen 23. november 2007 er uansett en merkedag i min spillhistoriebok allerede.