I Marvel Nemesis: Rise of the Imperfects står superheltene i kø for å denge the Imperfects. Sistnevnte er en gruppe med genmanipulerte friker som Dr. Niles van Roekel har sluppet løs på Marvel-heltenes hjemby. Dermed må helter som Spider-Man, the Fantastic Four og Wolverine slå seg sammen og redde befolkningen fra total ødeleggelse.
Marvel Nemesis: Rise of the Imperfects til DS og PSP er en sterkt nedstrippet versjon av moderspillet ved samme navn for GameCube, PlayStation 2 og Xbox. De bærbare konsollene leverer både en versus-modus og en historiemodus, men disse to er nærmest identiske. I versus-modusen møtes to skapninger til kamp, og den som denger livskiten ut av den andre går seirende ut av kampen og fortsetter til neste skapning. Kampanjemodusen er nesten helt lik, bortsett fra at det mellom hver kamp vises noen tekstbrokker som skal forsøke å forklare den vaklende historien til spilleren. Men der stopper også likhetene mellom de to versjonene.
Elendig DS-versjon
Gamle Mot i brøstet-episoder, vassne agurker som har ligget for lenge i kjøleskapet, Svisj Danseband og brukte tamponger. Alt dette er bedre og mer innbydende enn Marvel Nemesis til Nintendo DS. Aldri har jeg lagt mine klamme fingre på noe som er så lite gjennomarbeidet og fullt av feil. Aldri har mine øyne hvilt seg på et så ensformig og kjedelig spillkonsept, og aldri har ørene mine måttet tåle så mange masete lydeffekter.
DS-ankepunkt 1: Slitsomme kontroller: Det å kontrollere en superheltfigur bør per definisjon være ganske fornøyelig. Med Marvel Nemesis på DS er dette bare sykt frustrerende. D-paden til venstre brukes til å kontrollere selve superhelten, mens de fire knappene til høyre for skjermen brukes til å slå, hoppe, sparke og blokke angrep fra fienden. Skulderknappene aktiverer superkrefter. Det virkelig store problemet med kontrollene er hvordan den trykkfølsomme skjermen brukes. Selve slossingen skjer på den øverste skjermen, mens den nederste skjermen viser hvor mye liv og superkrefter spilleren har igjen. I tillegg er det to virtuelle knapper på skjermen som brukes til å klatre på vegger, svinge seg i spindelvev eller fly. Problemet er bare det at man bør trykke på disse virtuelle knappene samtidig som man skal betjene D-paden og slosseknappene. Med andre ord trenger man i grunnen tre hender for å kunne kontrollere figuren vår effektivt. Legg til at kontrollene både er klumsete og unøyaktige og at figuren beveger seg usaklig treigt, og du har oppskriften på et virkelig dårlig kontrollkonsept.
DS-ankepunkt 2: Grafikk full av feil: Det er gjerne litt urettferdig å påstå at det er grafikken som er full av feil, men det er gjennom grafikken at feilene gir seg uttrykk. Figurer blir hengende fast i løse luften, klarer ikke klatre over enkle vegger, blir kastet bortover for plutselig å falle helt umotivert til bakken. Dette er bare noen av de feilene undertegnede har registrert under spillingen. Har dette spillet virkelig blitt testet før det ble sluppet på markedet? Det virker ikke slik.
I tillegg lider DS-versjonen av at dette egentlig er et spill som legger vekt på grafikk, og DS-ens maskinvare kan ikke trå til på samme måten som PSP-en. I stedet for å forsøke å få til elegante løsninger som i Super Mario 64 DS eller Advance Wars: Dual Strike har utviklerne skapt grafikk som blir en rar Super Nintendo-lignende tegneseriesuppe. Stygt og fullt av feil.
DS-ankepunkt 3: Meningsløst og kjedelig: Marvel Nemesis: Rise of the Imperfects på DS har masse opplåsbart materiale, både nye figurer og arenaer. Det er bare så dumt at man må slite seg gjennom så mye kjedelig og ensformig monsterdenging for å få tilgang til dette. Men, vanskelighetsgraden på spillet er såpass lav at det bare er tålmodigheten som blir slitt av å forsøke å få låst opp alle figurene. Den blir til gjengjeld tynnslitt. Det virker som om variasjon er et fremmedord for utviklerne bak spillet, også for den kunstige intelligensen. De maskinkontrollerte motstanderne i spillet er latterlig enkle og forutsigbare, og det som styrer dem kan best betegnes som kunstig dumhet, ikke kunstig intelligens.
Bedre på PSP
Marvel Nemesis: Rise of the Imperfects er mye bedre på Sonys lille multimediestasjon enn på Nintendos lommeleketøy. Konseptet er fortsatt det samme, men både grafikken og kontrollene er milevis bedre. Faktisk vil jeg tørre å påstå at grafikken fungerer bedre på PSP enn den gjør i GameCube og PlayStation 2-versjonen. Moderversjonen av spillet sliter med for lite futt i grafikken, men i så måte er PSP-versjonen bedre.
Rent teknisk sett kan ikke PSP-en diske opp med noe som kommer i nærheten av GameCube- og PlayStation 2-grafikk, men det spraker og suser bedre her enn på TV-skjermen. Samtidig er kontrollene veldig bra. Den analoge stikka brukes til å kontrollere figuren med, mens de fire knappene til høyre for skjermen brukes på samme måte som på DS-versjonen. Piltastene på PSP-en brukes derimot til noe som DS-versjonen ikke har: strategikort.
Midt i kampens hete kan man spille noen "kort" som påvirker figurens forskjellige attributter. Disse kan påvirke styrke, helse, superkrefter og lignende. Hver gang man vinner en kamp får man et kort, og jo bedre man har spilt, jo bedre kort får man. Disse kan man så knytte til de forskjellige piltastene, og bruke taktisk i slosskampene i spillet. Et interessant konsept, men det er altfor begrenset hvor stort utslag de forskjellige kortene har på hver enkelt kamp.
Skulderknappene på PSP-en brukes til å forvalte superkrefter. Ved å holde inne høyre skulderknapp forsterker man de forskjellige angrepene med superkrefter, mens man med venstre skulderknapp kan forflytte seg på forskjellige måter, alt ettersom hvilken figur man kontrollerer. Slik kan man med Spider-Man slenge seg i spindelvev, og Wolverine kan klatre på veggene. Denne funksjonen fungerer også betraktelig mye bedre enn i DS-versjonen, og på PSP-en er det faktisk vits i å bruke denne funksjonen for å lettere forflytte seg på de forskjellige brettene.
På lydsiden er også PSP-versjonen av spillet overlegent. Musikken er stilig, og det er flere forskjellige musikkspor her enn på utviklernes Nintendo-forsøk. Lydeffektene er også mer varierte og realistiske.
Både på PSP og DS er det meste på banene mulig å ødelegge. Biler kan kastes og vegger kan knuses. Noen av brettene har faktisk så mange brennende bilvrak at man nesten skulle tro man var i utsatte bydeler i Paris. På PSP-en blir muligheten for å utnytte omgivelsene en veldig stilig effekt. På DS-en er det derimot ekstremt tilfeldig hva som ødelegges og ikke, og dermed blir det hele mer irriterende enn kult.
Begge spillene har støtte for flerspiller. Dette blir dog bare en forlenging av versus-modusen, hvor man i stedet for å spille mot den kunstige intelligensen denger løs på venner og kjente. Flerspillermodusen er ok gjennomført, men bringer lite nytt til opplevelsen av spillet.
Konklusjon
Marvel Nemesis: Rise of the Imperfects er intet mindre enn en katastrofe på Nintendo DS. Spillet er så fullt av feil og mangler at det nærmer seg skandaløst. I så måte er spillet mer interessant på PSP. Spillet utnytter godt PSP-ens maskinvare, og er imponerende å se på. Det lider dessverre under å være altfor ensformig, og har store problemer med å fenge spilleren. DS-versjonen stinker, mens PSP-versjonen kan være lett underholdning en time eller to. Etter det vil de aller fleste spillere falle av lasset og heller finne på noe annet. Selv ryddet jeg i kjøleskapet og kastet den vassne agurken.
