Harvest Moon er en serie bondesimulatorer som startet på gode, gamle SNES i 1996. Siden den gang har utvikler Marvelous Entertainment pøst på med oppfølgere til en rekke formater, men selv har jeg ikke prøvd serien siden originalen og den første oppfølgeren på Game Boy. Etter tredve timer med Harvest Moon: Tree of Tranquility kan jeg konstatere at serien fortsatt byr på de samme, enkle gledene som på 90-tallet.
Gud er død. Gjør noe med det.
Som en ung gutt eller jente har du dratt ut i verden for tjene til livets opphold. En reklameplakat fra en liten øy lover gull og grønne skoger for interesserte nybyggere, så du setter kursen dit. Vel framme er det tydelig at øya ikke er like sydende av liv og vellykkethet som plakaten lovet, men den lokale borgermesteren er i alle fall svært begeistret over tilflyttingen. Han gir deg en gratis eiendom med hus og et jorde, og det eneste han vil ha i gjengjeld er at du driver gården og hjelper øya tilbake til sin gamle storhetstid.
Problemet er at øyas skytsgudinne og hennes åndehjelpere har forsvunnet, og uten dem har jorden blitt stadig dårligere og folk har flyttet bort. Bortsett fra å drive gården må du altså finne en måte å snakke med åndene, og så få deres hjelp til å gjenopplive gudinnens hellige tre, noe som forhåpentligvis kan få henne tilbake.
Framstillingen i spillet kan beskrives som både barnslig og naiv, hvis man vil være litt slem. Det er ingen konflikter, og alle menneskene du møter er til de grader greie og hjelpsomme. På den andre siden betyr det at hele opplevelsen er usedvanlig trivelig. Selv om det blir litt vel sukkersøtt til tider er Tree of Tranquilitys lille verden rett og slett koselig. En fin kontrast til veldig mange andre titler på markedet.
Du høster det du sår
Selv om du har et oppdrag å fullføre, så er ikke gjenoppvekkingen av gudinnen det viktigste. Målet er hovedsakelig å lykkes som bonde, å gradvis bygge opp gården din med nye typer avlinger og husdyr. Til å begynne med har du bare litt lommepenger og et overgrodd jorde som egner seg svært dårlig til landbruk, men med tiden vil du kunne sette opp stall og hønsehus, kjøpe flere jorder og sysle med andre innbringende virksomheter.
Spillet er delt inn i år, som igjen er delt i fire sesonger på 28 dager hver. Hver dag står du fritt til å velge hva du skal sysle med, men hvor mye du får gjort er begrenset av utholdenheten din. Nesten alle gjøremål senker utholdenhetsmåleren, og når den nærmer seg bunnen er det best å gå å legge seg. Gjør du ikke det kollapser du og mister resten av dagen. Mat kan kjøpes eller lages for å slenge litt ekstra tid på måleren.
En normal dag på gården starter seks om morgenen. Da skal du luke ugress, pløye marken, gjødsle, så og vanne. Hvis du har kjøpt deg dyr må du sørge for at de har mat, og kanskje børste og godsnakke litt med dem. Alt dette tar et par timer (fem minutter med spilling), og så må du bestemme deg for hva du skal gjøre resten av dagen.
Kvaliteten på avlingen avgjøres av hvor godt du tar vare på den. Hvis du gjødslet og passet på å vanne den hver dag kan du regne med produkter av høy kvalitet når du høster, og det samme gjelder for dyrene. I Tree of Tranquilitys uskyldige verden kan du riktignok ikke slakte dem for kjøtt, men kvaliteten på egg, melk, ull og lignende avhenger av hvor godt du tar vare på dem.
Etter hvert som gården din vokser blir det stadig mer å ta seg av, men spillet har en glimrende liten mekanisme som lar deg vokse i takt med utfordringene. Til å begynne med kan du bare bruke redskapene dine på et lite område om gangen, men ved gjentatt bruk tjener du erfaringspoeng med dem. Når du har brukt dem nok stiger de i nivå og kan påvirke større områder. Dermed kan du øke størrelsen på avlingene uten å bruke mer tid på å ta deg av dem. Det samme gjelder dessverre ikke for husdyrstell, som blir litt vel masete når du har kjøpt en del dyr.
Ekstrajobb og vennskap
Bortsett fra gårdsbruk kan du også drive med et par andre næringsvirksomheter, nemlig gruvedrift og fisking. Disse kan hjelpe med å fylle lommeboka, og gir også enkelte andre fordeler. Fisking er veldig enkelt, du bare kaster ut snøret og sveiver inn når du får noe på kroken. Kanskje litt i enkleste laget, men det fungerer som avlasting for jordbruket. Fisken du fanger kan enten selges, eller grilles og brukes som niste for å fylle en slunken utholdenhetsmåler. Gruvedrift foregår ved å klatre rundt i en grotte og knuse steiner med hammer. Etter at du har knust en av dem kan du finne mineraler og metaller i restene, som kan selges eller brukes til å styrke redskapene dine. Veldig enkelt, men det fungerer.
En tredje mulighet er å ta deg en ekstrajobb på en av øyas mange butikker. Dette bruker automatisk opp en del timer og gir deg en slant med penger. En annen effekt det gir er å styrke vennskapet ditt med de andre innbyggerne. Alle på øya har en grad av kjærlighet til deg, og ved å jobbe sammen med dem øker du denne. Bortsett fra å jobbe kan du også bli bedre venner med dem ved å snakke ofte til dem eller gi gaver.
Til gjengjeld gir de deg gaver tilbake, men det viktigste formålet med å bli bedre kjent er å innynde deg hos øyas gifteklare av motsatte kjønn. Din utkårede må kurtiseres ofte før vedkommende er villig til å gifte seg. Som mye annet i Tree of Tranquility har ikke ekteskapet de helt store innvirkningene på selve spillet, men er en del av helheten i simulatoren. Hvis du ikke er interessert er det heller ikke noe du må gjøre.
Trivelig, men ikke uproblematisk
Man kan hevde at de forskjellige spillmekanismene er både gjentagene, ensformige og for enkle, og det er forsåvidt riktig, men de er også givende på en helt annen måte enn mange andre spill. Det byr ikke på adrenalinrushet man får av å være superkommando og skyte seg gjennom horder av hissige romvesener, ei heller stormannsfølelsen av å bygge opp en enorm hær og utradere motstanderens styrker, men den enkle og gode følelsen av å gradveis bygge opp noe og se strevet belønnes, uten at noen må bøte med livet.
Etter et par titalls timer er man antagelig lei, men det ser dessverre ikke ut til at utvikler helt tok høyde for når spilleren blir mett av gårdsliv. Oppdraget med å gjenoppvekke gudinnen har en fase hvor du må samle gitte ingredienser for å gå videre. Flere av disse er kun tilgjengelig i løpet av enkelte årstider, og en oppdager gjerne ikke hva man trenger før årstiden er forbi. Dermed må du vente et helt år før du får en ny sjanse. Det er dermed sannsynlig at man føler seg ferdig med bondelivet lenge før man kommer til slutten av prosessen.
Bortsett fra dette lider Tree of Tranquility av noen uspiselige lastetider. Hver gang du skifter område eller går inn i et hus dukker det opp en innlastingsskjerm som varer fra to til fem sekunder. Hvis du har spilt spill med mye lastetider før kjenner du kanskje igjen den vanen jeg fikk etterhvert. Jeg begynte å bruke ruter rundt på øya hvor jeg måtte gjennom så få områder som mulig, og unngikk å bygge vennskap med enkelte figurer fordi det rett og slett var irriterende mange lasteskjermer mellom dem og spillfiguren min. Når du har spilt en stund kan du kjøpe en hest eller struts å ri rundt på, og disse fungerer som en hurtig transport til forskjellige områder. Det hjelper litt, men lastetidene forblir.
Konklusjon
Med Tree of Tranquility har ikke Harvest Moon gjort stort for å fornye seg, og spillmekanismene er for det meste de samme som på 90-tallet. Det er fortsatt hyggelig å sysle med litt overforenklet jordbruk, og den trivelige (dog sukkersøte) presentasjonen passer fint til spillet. Jeg tror likevel konseptet kan gjøres bedre, og en dårlig gjennomtenkt oppdragsstruktur og lange lastetidene hindrer meg i å gi en helhjertet anbefaling. Hvis det er en stund siden sist du prøvde en Harvest Moon-tittel kan du nok få en del kos her, men ikke forvent noen stor oppdatering av serien.
