En hjemmesittende Donkey Kong streifer over de mange TV-kanalene som er tilgjengelig, der han sitter halvveis henslengt i sofaen. På en tilfeldig TV-kanal slår en reklame for den nye Mario-figuren mot han, et samleobjekt alle respekterte innbyggere i byen tydeligvis må ha tak i. Butikken er dessverre utsolgt, men en småond gorilla lar seg selvsagt ikke stoppe av slike detaljer. Et innbrudd på fabrikken gjennomføres i god stil, og plutselig er det en deseprat mangel på små Mario-lekefigurer i nabolaget. Ingen andre enn Mario selv tar på seg ansvaret for å skaffe de etterlengtede figurene til rette igjen, og selv om spillet slekter meget sterkt på "Donkey Kong '94" for Game Boy, har startskuddet gått for et nytt Mario-eventyr på Nintendos håndholdte plattform.
En verdensdel for alle
Spillet er delt opp i ulike småverdener, der hver verden er delt opp i flere underavdelinger. På hvert nivå er en mini-Mario mistet, sammen med tre gavepakker som gjerne også vil finne veien hjem til mer kjente omgivelser. Hvorvidt du samler pakkene er valgfritt, men hovedmålet er etter hvert å få tak i alle de mistede Mario-figurene. Et par av nivåene er delt opp i to ulike brett, og er atskilt med en låst dør. Dermed blir den første oppgaven å lokalisere og få tak i nøkkelen til døren, og med kraften av korrekt filt stål i hendene sørge for at rørleggerhelten kommer seg videre på oppdraget sitt. Alle småpakkene, nøklene, fiendene som er plassert ut på brettene og andre ulumskheter som samlebånd, flammekastere og lianer, er elementer som bidrar til å gjøre Mario vs. Donkey Kong til en finurlig opplevelse. Her kreves det litt ekstra aktivitet for hjernebølgene, godt kombinert med en mer hektisk spillestil.
Hvert nivå er også tidsbegrenset, slik at du enkelte ganger lander i ei skikkelig tidsklemme for å få gjennomført alle oppgavene. Dette gjør at deler av spillet blir actionbasert i samme form som de klassiske Mario-spillene, og alle som har spilt Donkey Kong Jr. fra de gode gamle dagen kan nikke gjenkjennende til måten Mario klatrer rundt i lianer på. Enkelte skumlinger fra andre klassiske Mario-spill dukker også opp, og sjelen fra to univers dulter lett borti hverandre i Game Boy Advance-kassetten. Hver verdensdel har sitt eget tema, og tar deg med til en rekke forskjellige miljø med ulike utfordringer. Variert og behagelig, og det gir en hyggelig progresjon hvor du hele tiden vil jobbe deg videre til det neste nivået for å se hvilke hemmeligheter som venter deg.
Lekejulenisser til en lekejul
De enkelte brettene har som allerede nevnt også tre ferdig pakkede gaver som må samles, slik at alle lekejulenisser kan få god trening nå i julerushet. Brettstrukturen brukes til å skape små gåter, der det stilles krav til både planlegging og gjennomføring. Etter å ha samlet sammen seks mini-Marioer i en verdensdel, må et spesialbrett gjennomføres. På dette brettet følger alle minifigurene trofast etter deg, deres altomfattende leder og forbilde. De klarer imidlertid ikke å hoppe like høyt som deg, og dermed er det klart for enda et nytt aspekt av problemløsing. Kombinert med knapper av ulik farge (som også finnes på de vanlige brettene) som slår av og på forskjellige plattformer og deler av brettene, blir det hele en orginal og spennende avveksling.
Ett hvert spill i en sjanger som dette krever selvfølgelig sine sjefsdueller, og med en onding som Donkey Kong på laget er den rollen allerede besatt. Han tar selv plass i sjefsstolen, og Mario må overrumple han raskest og på best mulig måte. Antallet mini-Marioer du klarer å lose igjennom spesialbrettet avgjør hvor mange ganger du kan bli skadet før den onde halvdelen går seirende ut av duellen. Her gjelder det å gripe fatt i alt som befinner seg av hjelpemidler i nærheten, og ta apekatten ved bananene. Totalt sett møter vi seks ulike verdensdeler, og hver verdensdel har åtte forskjellige lokasjoner man skal innom. Det er mange oppgaver å løse, og hvert brett bør gjennomføres på best mulig - og kortest mulig - tid. Hver bane har en potensiell bestetid satt fra tidligere, og dersom du klarer å slå denne tiden får du tildelt en ekstra bonusstjerne. Disse stjernene kommer godt med senere, og etter hvert blir det stadig vanskeligere og mer krevende å oppnå stjernestatus. Utfordrende og morsomt, og forlenger uten tvil varigheten på spillet.
Utseendemessig minner Mario vs. Donkey Kong om et sammenserum av forskjellige gamle Nintendo-titler. Enkelte monstre fra Super Mario Bros. 2 sniker seg inn, og koblingen til tidligere Donkey Kong-spill er opplagt. Mario er fortsatt seg selv, og denne gang er det til en forandring ikke en prinsesse han skal redde. Spillet virker moderne, og plasserer begge karakterene i en langt mer vanlig og regulær situasjon enn de fleste andre spill med de samme hovedpersonene. Musikken er som seg hør og bør, og fungerer utmerket godt i forhold til funksjonen den skal ha i spillet. Animasjonssekvensene er enkle, og stort sett bygd opp etter de vanlige, todimensjonale reglene. Designet og gjennomføringen av grensesnittet er enkelt å forstå, og man kløner ikke rundt i menysystemet uten å finne det man leter etter.
Konklusjon
Mario vs. Donkey Kong er en artig tittel som kan love en god del timer med enkel og underholdene problemløsing. Kombinasjonen av handling og gåtevirksomhet passer godt, og ettersom det aldri blir virkelig vanskelig og umulig, passer spillet veldig bra for personer i alle aldre. De mer erfarne vil kanskje synes at nivået er litt for lett, men likevel har det en sjarm og spilleglede som mange andre spill kan stille seg i ventekø på. Å oppnå full stjernestatus på alle brett er en formidabel utfordring, så drøy det hele litt før du bestiller belønningen din for å ha fullført spillet. Nintendo kan gjerne få prøve seg mer på gåtespill, og det er ikke meg i mot om de også prøver seg på nye, uvanlige kombinasjoner av karakterer fra galleriet sitt i framtiden. Et absolutt underholdene og positivt bidrag til årets spillhøst.
