De siste årene har vi hatt en knallhard fotballkrig mellom FIFA-serien og Pro Evolution Soccer-spillene hver eneste sesong, mens for den mer statistikkfrelste har Football Manager stått frem som det beste alternativet. Fotball er underholdning, men underholdning er ikke nødvendigvis sammenfallende med realisme og lisenser. Akkurat det viser Mario Strikers Charged Football til gangs. Her er den vakre sporten gjort om til et ellevilt spetakkel mellom de mange figurene i Super Mario-universet. Corner, straffe, innkast og offside er byttet ut med superskudd, elektriske gjerder, flyvende kuer og krokodillemålvakter. Gå og legg deg Ronaldinho, her ville selv du vært underlegen.

FIFA Street 3?

Mario Strikers til Wii er oppfølgeren til det anerkjente Mario Smash Football som kom til GameCube i 2005. Konseptet er enkelt. Her er det fem spillere på hvert lag (inkludert målvakt) som spiller på ulike baner rundt omkring i Marios univers. Mario Strikers er på en måte Nintendos svar på Electronic Arts’ FIFA Street. Her er det nemlig ikke bare scoringene som er viktig, lagsammensetningen og de mange triksene spiller også en svært viktig rolle. Ja, uten dem er det slett ikke sikkert at du får ballen i nota i det hele tatt.

I lagidrett er det viktig å finne en riktig miks av spillere, og det er spesielt sentralt i femmerfotball på mindre baner. Her må du først velge en kaptein, for eksempel Mario, Bowser eller Luigi. Hver helt har unike egenskaper og spesialangrep, så prøv deg litt frem før du tar din endelige avgjørelse. Mitt valgt falt selvsagt på vår rødkledde rørlegger – han er en skikkelig allrounder på banen, en playmaker av rang. Deretter må du plukke ut tre andre utespillere, og igjen er det spesielle ferdigheter du er på jakt etter.

Dine medspillere kan nemlig finte og avslutte på spektakulært vis, og noen er mektigere enn andre. Hammerbrødrene har for eksempel svært sterke finte- og avslutteregenskaper, og deres hammer kan faktisk ødelegge en kamp om de går bananas. Det betyr at flerspillerdelen ikke er helt balansert, spesielt om du møter en spiller som liker å kjøre det samme, velfungerende trikset om og om igjen.

Mario Strikers er det aller første spillet som kan spilles over nett på Wii, og det er utvilsomt salig for oss i konsollmenigheten. Det er kanskje ikke like sømløst og lekkert som på Xbox Live, men Wiis onlinetjeneste er stabil og får jobben gjort. I det øyeblikket jeg hadde gjort ferdig min første kamp mot menneskelig motstand, var jeg ikke i tvil: Dette er et ideelt flerspillerspill. De mange triksene og finessene som skal kombineres og times gjør nemlig at det er ferdighet som står i fokus, flaks spiller i liten grad inn i Mario Strikers. Dessuten er det herlig å se seg selv klatre oppover rangeringslistene når det går bra. Den lokale flerspillerbiten er også god, og her kan opptil fire stykker kose seg med en vennskapskamp eller måle krefter i turneringer.

Spillets store flerspillerstyrke leder oss inn på spillets mest markante minusside. Når du spiller alene blir nemlig Mario Strikers fort slitt og ensformig. I starten er alt sjarmerende og spennende, men det går ikke mange timene før triksene er gjennomskuet og turneringene vunnet. En småmorsom utfordringsmodus hjelper på, men det er ingen tvil om at Mario Strikers passer best sammen med vennegjengen eller over nett.

Målorgie

Som vi har vært inne på er en fotballkamp i Mario Strikers noe helt utenom det vanlige. Kapteinen din kan blant annet score opp til seks mål på ett eneste skudd. Det er verdensklasse, det! Megaskuddene får du til om du får stå uforstyrret og lade opp skuddfoten. To raske trykk på knappen avgjør hvor mange skudd du får, og hvor presise disse blir. Dette er et mektig og vakkert våpen på veien mot suksess. Om du får slike avslutninger i mot deg, tar du rollen som målvakten Kritter. Da skal du redde ballene ved hjelp av den bevegelsesfølsomme Wiimoten, noe som er et helt greit, men kortlevd, minispill.

Dine lagkamerater har også spektakulære triks å vise til i sitt repertoar. Som vi har vært inne på er det viktig å velge en riktig miks av medspillere, men det lønner seg også å ha med seg spillerne med de mest effektive avslutningene. Hammerbrødrene har vi vært inne på, men spiller som Koopa, Dry Bones og Monty Mole er svært farlige foran kassa. Dessuten har de alle sine spesialfinter, og siden spillets vanskelighetsgrad er stigende blir disse raskt et must for deg å mestre.

Alle spillere kan også lade opp ballen til et superhardt, men konvensjonelt, skudd. Dette gjøres enten ved å holde inne skuddknappen, eller å få til gode pasningskombinasjoner, da blir ballen hvitglødende og klar til superhastigheter. Ballskruen når du skyter i Mario Strikers er for øvrig den mest sexy jeg noen gang har sett i et fotballspill, pass derfor på at du ikke har på deg for stramme bukser når du spiller.

Kontrolloppsettet er enkelt og lett å lære, og utvikleren har holdt seg unna fristelsen til å «utnytte kontrollerens fulle potensial». Her lesses det ikke på med unødvendige detaljer, og læringen blir dermed en lek. Du bruker Nunchuck-kontrollen til å styre spilleren og ta i bruk de spesielle forsvarsvåpnene. Disse bonusgjenstandene får du ved å bli taklet uten at du har ball, eller når du fyrer av et superskudd. Wiimoten fungerer mest som en konvensjonell håndkontoll, da med unntak av når du skal redde megaskudd. Taklinger kan utføres ved å riste på Wiimote, men jeg endte opp med å bruke retningspilene på Wiimoten.

Brutale baner

Mario Strikers har kanskje ikke Old Trafford og San Siro, men spillets mange baner byr opp til mengder av dramatikk. Med elektriske gjerder er det farlig å nærme seg dødlinja. Om disse gjerdene er der for å holde spillerne på banen eller å lukke den rabiate Mario-fansen ute, vites imidlertid ikke. På enkelte brett er gjerdet delvis droppet, noe som til gjengjeld betyr at du kan miste spillere til geografien i et begrenset tidsrom. Banevariasjonen er god, og enkelt viser seg ganske enkelt livsfarlige. Fenomener som kampesteinregn og flyvende kuer er ikke uvanlige, så du kan ikke regne med å ha fullt lag på banen til enhver tid.

Stemningen på tribunen er det heller ikke noe å si på, der man har tribuner, riktignok. Her synger man supportersanger og jubler, og det er gjerne lagets kaptein som får mest oppmerksomhet.

Bortsett fra de pene brettene, er det de grafiske spesialeffektene som imponerer mest. Banen blir raskt en slagmark med eksplosjoner, opprevne (gress)matter og falne spillere. Det er utrolig at utvikler Next Level Games har klart å få med så mange fine detaljer på en gang, her snakker vi om et spill i beste Mario-ånd. Jeg opplevde imidlertid enkelte småfeil med de ellers fine reprisene i spillet. Disse kunne bryte sammen og servere en brun grøt av farger. Dette er på ingen måte avgjørende for spillopplevelsen, men det var helt klart et lite irritasjonsmoment da det skjedde.

På lydfronten er det musikken som er kongen i Mario Strikers. Lydsporet er rett og slett knalltøft, samtidig som den understreker spillets lekne natur. I gode spill hever musikken opplevelsen om den blir brukt riktig, og nettopp det er tilfellet i Marios nye fotballspill. Ellers er de nevnte tilskuerdetaljene gode, men det kunne med hell vært enda mer trøkk på tribunen – spesielt ved scoringer og ekstra stygge taklinger. En liten fin detalj er at spillerne snakker med og mot hverandre på banen, ofte med en humoristisk undertone.

Konklusjon

Rørleggeren Mario har for lengst bevist at han innehar helt spesielle talenter. Det er ikke en ting vår lille italienske venn ikke mestrer. I fjor ble Italia verdensmester i fotball, og nå har vi altså en ny fotballsensasjon fra støvellandet: Mario Strikers Charged Football. Spillet lager en herlig cocktail av alt som er moro ved fotball og smører tjukt på med utrolige spesialangrep og avslutninger av en annen verden. Alene blir spillopplevelsen raskt slitt og kortlevd, men sammen med venner eller over nett er dette en opptur av høy klasse. Hvem sa at italiensk fotball er kynisk og kjedelig?