Hvert år pøser Electronic Arts ut sportsspill. Enten det er fotball, amerikansk fotball eller ishockey så blir man servert det samme konseptet med oppdaterte spillernavn, og noen endringer i spillbarheten. Slik er også Mario Party-franchisen. Kalaset som startet på Nintendo 64 har med årene utviklet seg, men som med sportsspillene er utviklingen aldri så fundamental at man går bort fra det originale konseptet - grunnmuren er lett gjenkjennelig. Med andre ord har både de gode og de dårlige sidene ved Mario-festen vært med hele veien. Det sjette tillegget i serien er ikke mye mer enn en oppussing og et steg videre, men det steget har utviklerne definitivt tatt i riktig retning.
Ludo er ut
På hyttetur i påskeferien sitter gjerne hele familien samlet rundt et velbrukt eksemplar av Ludo, Scrabble, Monopol eller et av de andre klassiske brettspillene. Mario Party 6 tar opp kampen med denne idylliske familietilværelsen - nettopp fordi det dreier seg om det samme. Vi blir servert et digitalt brettspill med ekstra knask og kos, og for noen høres dette usedvanlig kjedelig ut. "Tvert imot" vil være for sterke ord å bruke, men Mario Party 6 er et godt stykke i fra kjedsomheten.
Mens de fleste brettspill dreier seg om statiske mål og forhåndsbestemte løsninger har Mario Party fordelen av å by på variable versjoner av det overnevnte. På de fleste brettene skal man jakte på en stjerne som befinner seg på et spesielt felt, men så fort noen får tak i denne, vil en ny stjerne dukke opp på et helt annet sted. Rundt om kring på brettet kan man også plukke opp såkalte "Orbs", hvilket er nytt for Mario Party-franchisen. Disse orbene har ulik effekt, men de fleste legges på et felt i brettspillet, og hvis en av dine motstandere lander på dette feltet er ulykken inne. Ulykken for din motstander i hvert fall, for godsaker venter på den som har lagt ut orben - gjerne i form av gullmynter. Slike mynter brukes til å betale stjerner - hvis man får mulighet til å kjøpe dem - og til å handle inn andre ting på de forskjellige butikkene rundt spillebrettet.
Men det er ikke bare stjernens befinnelse som byr på overraskelser: andre deler av brettet kan også forandre seg, både med og uten forvarsel. Disse hendelsene står gjerne i tråd med spillebrettets tema, så om spillet foregår omkring et gigantisk tre, vil for eksempel vinden kunne blåse deg ned fra toppen. En annen bane foregår i et svært verksted, og her kan man tråkke på roterende tannhjul og andre ting som står i stil til spillebrettet.
For hvert Mario Party-spill legger utviklerne hodene sine i bløt for å komme opp med et tema for spillet som helhet. Denne gangen har inspirasjonen kommet fra verden og det vide univers - nærmere bestemt måne og sol bundet opp mot døgnets syklus. Mario-festens verter er månen og sola som levende skikkelser (menneskeskikkelser vil være en overdrivelse), og det er disse karakterene som geleider deg gjennom de forskjellige modiene og valgmulighetene i spillet. Dette valget har også sin effekt på spillebrettet, for hver tredje tur går det fra dag til natt - og vice versa. Om natten vil det kunne oppstå nye hendelser som man ikke får med seg i dagens lys, og dette gir etterlengtet variasjon til selve brettspilldelen. For det skal ettertrykkelig nevnes; det er ikke selve brettspillet som er Mario Party 6 sin sterke side.
Storslått minimoro
Etter hver endt runde i brettspillet skal alle deltagerne kjempe i et minispill om heder, ære og gullpenger. Avhengig av hva som skjedde i runden, skal man konkurrere enten 4 mot 4, 3 mot 1 eller 2 mot 2. Førstnevnte dreier seg som oftest om å være siste spiller igjen, eller å få tak i flest av en bestemt gjenstand. Nummer to finner ofte sted i et scenario hvor den ene har et kraftig hjelpemiddel, mens de tre andre må kompansere for dette med lagarbeid. Sistnevnte dreier seg også om lagarbeid, og her stiller lagene på lik linje.
Noen av disse minispillene baseres på ren og skjær flaks, mens andre kan avgjøres på ferdighet. Alle sammen er splitter nye, i den forstand som øyet kan se og øret kan høre, men en kjenner godt igjen den grunnleggende Mario Party-faktoren i spillene. Flere er tilnærmelser av minispill fra foregående titler, med nytt navn og utseende. Noen føler seg dermed kanskje snytt, men hvorfor endre så mye på en vinnende oppskrift? Du tar bare en teskje brettspill, og blander det med fem spiseskjeer minispill - så har du en deilig mikstur. Bare pass på å ikke bland omvendte mengder, det er jo klart du vil ha mest av spillets desidert beste ingrediens.
