Pent på GameCube
Nå kan jo ikke et brettspill, eller småspill for den saks skyld, ta i bruk den fulle kraften GameCube har å gi. Et brettspill er og blir et brettspill, og småspillene er akkurat det; småspill. Likevel mener jeg at utviklerne har gjort gråstein om til gull. De har rett og slett gjort Mario Party særdeles pent å se på. Grafikken passer på å beholde den særegne karakteristikken som man forbinder med Nintendo-figurene, og Mario ser fortsatt ut som Mario. Grafikken er sprudlende og vibrant, fargesterk og variert. Spillbrettene ser levende ut, med nydelige bakgrunner. Et eksempel er "Boo's Haunted Bash" som ser og føles ut som et spøkelseshus, hvor man kan se gjennomsiktige møbler sveve rundt i bakgrunnen. Jungelbanen, som er ledet av Shy Guy, ser virkelig ut som en jungel, der brettet sniler seg gjennom skog, og over en vill elv.
Animasjonene til de forskjellige figurene er helt greie, og man forventer seg at figurene skal bevege seg, og oppføre seg slik de gjør. Alt er animert, og alt beveger seg. Det er svært få statiske gjenstander i spillet, og alt fra sopper, til røyken som siver ut av den magiske lampen ser bra ut. Grafikken i småspillene er faktisk veldig pen. Grafikken ser naturligvis veldig leketøys-aktig ut, noe som man forventer fra en tittel slik som dette. Igjen må jeg si spillet er svært fargesterkt, og hvert eneste småspill ser annerledes ut enn de andre. Vanneffektene i enkelte av småspillene er fantastiske å se på, spesielt småspillet der tre av spillerne skal lage bølger for å prøve å synke den spilleren som forsøke å balansere på et brett i midten av vanndammen. Kort sagt er grafikken i Mario Party 4 svært god, og den lever absolutt opp til det man kan forvente av en slik tittel.
Lydbildet er også bra, men tidvis kan kvaliteten variere litt. Mye av musikken er nydelig, og man føler virkelig at man spiller et Mario-spill. Et eksempel er musikken før småspillene starter, som er såpass "happy go lucky" at man bare må smile og glede seg til det hele starter. Stemmene er vel også det man kan forvente av Nintendo-figurer, og de høres ut som de alltid har gjort i slike spill. Likevel følte jeg at stemmene var svært lave, og det kunne være vanskelig å høre hva de sa når de endelig sa noe. Likevel er kommentarene svært begrenset, og som oftest sier de bare ting når de vinner eller taper. Ellers varierer musikken fra brett til brett, noe jeg likte svært godt. De har passet på å skape variasjon i spillet, det er det ingen tvil om.
Musikken er inspirert av settingen til hvert brett, hvor for eksempel "Boo's Haunted Bash" har en naturlig, skummel musikk. Både musikken og lyden i Mario Party 4 er god, til tider svært god, men blir aldri bedre enn det. Som et multiplayerspill er Mario Party 4 nærmest helt perfekt; jeg garanterer deg at det vil skape hygge og moro sammen med venner. Singeplayer-opplevelsen fungerer også greit, hvor de CPU-styrte figurene kan spilles mot i varierende vanskelighetsgrad. På den enkleste vanskelighetsgraden kan man merke at den kunstige intelligensen tar litt ulogiske avgjørelser, slik som å gå i feil retning av stjernen, eller tape småspill med vilje. Dette ser jeg likevel ikke på som en feil, men heller som en måte å faktisk gjøre vanskelighetsgraden enklere på. Om det kan bli trøttende å sitte å se på CPU-figurene flytte hver eneste gang, er i øyet som ser. Jeg synes ikke dette er et særlig stort problem, og ville heller kritisert spillet hvis man hele tiden kunne trykke seg gjennom det når man selv ikke spilte.
Konklusjon
Mario Party 4 gir seg ikke ut for å være noe det ikke er, men prøver i stedet på å være et skikkelig bra brettspill med underholdende og aktiviserende småspill. Bortsett fra et par irritasjonsmomenter, slik som å måtte sitte å se på noen få langtrukne animasjonsfilmer om og om igjen uten å kunne avbryte dem, er spillet et solid underholdende produkt. Jeg har hatt utallige timer med moro pågrunn av dette spillet, og det har slått like godt ann sammen med min ti år gamle nevø, som med mine vel voksne kamerater. Det er ikke rent sjeldent jeg hører frasen; "Erling, vi må ta en runde Mario Party til helgen!". Spillet har veldig god varighet, da hver eneste gang du spiller det vil være annerledes. Med sine solide femti forskjellige småspill skal det mye til for å spille de samme uten ganske store mellomrom.
Noen av småspillene er såpass kreative, og så vel gjennomførte, at det virkelig er en fryd å spille dem. Her kommer du til å gjøre alt fra å svømme gjennom ringer av luftbobler under vann, til å hoppe fallskjerm ned på en tropisk øy, mens du hele tiden skal samle inn penger på vei ned. Eller hva med å spille dart med selveste Bowser? Den som taper blir stekt! Man kan kort og godt si at Mario Party 4 hviler på suksessen det får gjennom sine småspill, og uten dem hadde det vært en heller middelmådig opplevelse. Takket være gode småspill, og en brettspilldel som ikke regjerer for mye, utfyller disse to aspektene hverandre på en svært god måte. Mario Party 4 er et spill som best nytes sammen med venner, og jeg kan virkelig love deg at Mario Party 4 er verdt sin vekt i gull, og at du kommer til å dra i gang spillet ofte når du har venner på besøk. Heldigvis er også GameCuben ganske portabel, og du kan kanskje ta den med deg neste gang du går på en fest du vet ikke blir så altfor morsom?
