Dette er ikke første gang Mario med kompani gjør sin entre på rollespillarenaen. I de gode, gamle og nostalgiske dager prøvde vår rødkledde helt seg på denne sjangeren på SNES - og det med hell. Og etter denne debuten, Super Mario RPG: Legend of the Seven Stars, har vi fått se mer til rollespilleren Mario i diverse utgivelser. Nå stiller han opp igjen sammen med sin bror, og dermed er Mario, Luigi, Mario og Luigi klare for et nytt heseblesende og farefullt eventyr.
La meg gjette; tok du en ekstra kikk på setningen ovenfor? Tenkte du at her har det skjedd en glipp i korrekturlesningen? Vel, du leste faktisk riktig. Kombinasjonen av en rekke uventede hendelser og en tidsmaskin har nemlig sørget for at Mario og Luigi har møtt på sine yngre jeg: Baby Mario og Baby Luigi. Sammen skal de gjøre et forsøk på å bli kvitt Prinsesse Shroob, samt hennes onde hjelpere. Det som imidlertid skaper en kuriøs vending på det hele, er at handlingen utspiller seg i jevnlige hopp mellom nåtid og fortid. Og, til slutt, hvorfor ikke slenge inn en tradisjonell kidnapping av Prinsesse Peach, for å gjøre det hele til en herlig porsjon spaghetti?
Gammel vane er heldigvis vond å vende
Nintendo har fått med seg at suksessoppskrifter sjeldent bør endres, kun perfeksjoneres. Slik er også Mario & Luigi: Partners in Time (heretter Partners in Time), som spiller på de samme strengene som allerede har beriket oss med vakre melodier. Det første som slår meg ved Partners in Time er hvor tilgjengelig og intuitivt det er. Man skulle tro at å kontrollere fire figurer på samme tid ville by på mye trøbbel, men det tar ikke lang tid før man tror om igjen. DS-en har blitt godt og nøkternt utnyttet, og manøvreringen fungerer absolutt tilfredsstillende. Knappene er fordelt utover de nødvendige funksjonene, og utviklerne har heldigvis ikke brydd seg med å inkludere noen unødvendige trykkskjermfunksjoner. Takket være dette blir gåteløsningen i spillet høyst underholdende.
For Partners in Time er nemlig spekket med gåter og oppgaver du er nødt til å løse for å avansere. Mange av disse handler om å aktivere brytere eller å åpne dører, og felles for de alle er at de krever interaksjon de fire spillfigurene i mellom. For eksempel, et sted står eventyrerne overfor en stengt bro. Her må Mario og Luigi kaste sine yngre utgaver opp til en avsats de ikke selv kan nå. Derfra må de to små kjempe seg gjennom noen fiender og aktivere broa, slik at storegutta kan komme seg over og plukke opp småtrolla igjen.
Etter hvert blir disse gåtene mer og mer intrikate, ettersom våre protagonister lærer seg flere manøvrer. For eksempel kan Mario og Luigi rulle seg sammen til en ball, og Baby Luigi kan dunke Baby Mario flat som en pannekake med en hammer. I disse gåtene er Partners in Time igjen intuitivt, for hvis ungene for eksempel befinner seg i en grotte, vil man kunne se ungene i grotta på den ene skjermen, og Mario og Luigi på den andre. Da kan du altså fortløpende bytte mellom de to gruppene, mens du samtidig har full oversikt - hele tida. Utvikler Alphadream har skjønt hvordan en Nintendo DS bør utnyttes.
Sammen er vi sterke
Et eventyr er ikke verdt å fortelle i generasjoner hvis det ikke inneholder problemer og motstand, og i Partners in Time er det nok å bryne seg på. Kampsystemet her er en lekker blanding av flere elementer, og med mindre du er notorisk motstander av alt som har med turbasert kamp og erfaringspoeng å gjøre, vil det sannsynligvis falle i smak. Du velger blant ulike angrep, slik som å hoppe eller å dunke med hammer. I tillegg finnes det mer eksklusive løsninger kalt "Bros. Items". Her går brødrene sammen og utfører kraftige angrep som gjerne involverer en eller flere gjenstander, for eksempel en kanon, eller ildkuler.
Hvor stor skade du gjør kommer selvfølgelig an på dine figurers nivå og hva slags fiender du kjemper mot, men også dine reaksjons- og knappeferdigheter. Ved et hoppangrep, for eksempel, gjelder det å trykke på riktig knapp akkurat i det øyeblikket Mario treffer fienden. Syntes det hørtes enkelt ut kan du ta det med ro - det finnes langt mer intrikate angrep. Å få til denne timingen er i mange situasjoner alfa og omega, og det er dette konseptet som gjør kampsystemet livaktig, og som holder deg på stolkanten nært sagt hele tiden.
Men eventyret blir ikke virkelig godt med bare action. Det må ha en historie, og viktigst av alt - den må fortelles godt. Igjen bekrefter Partners in Time hvilken kvalitetsproduksjon det er. Dialogen i spillet er godt og virkningsfullt skrevet, og den er ikke minst morsom. Her blir vi møtt med samfunnssatire og harselas, interessante karikaturer og morsomme figurer. Jeg kommer ikke utenom å plukke ut noen gullkorn. Spesielt sjarmerende er Stuffwell, den lille kofferten som passer på alle sakene dine. Med gebrokken og søt engelsk stiller han opp med råd når noe nytt skal læres. En annen episode som bør falle i smak hos de datainteresserte er Hammer-brødrene, som motvillig har blitt hypnotisert av en hjelm som gjør at alt de sier kommer ut som såkalt "1337-sp34k". Linjer som "U=n00bz, WE=1337" vil antageligvis røske i smilebåndet til selv den mest gravalvorlige.
Og som toppen av kransekaka, som melisen på skolebrødet og som glasuren på sjokoladekaka: Mario & Luigi: Partners in Time ser lekkert ut. Grafikken er stilmessig pent gjennomført, og animasjonene er flytende, flotte og morsomme. Musikken legger seg i samme spor. Den klarer sterkt å skildre stemningen ved de forskjellige områdene, og variasjonen er god. Musikken i kampene har dog en tendens til å bli en smule repitiv til tider, men det er ingen stor irritasjonsfaktor.
Konklusjon
Mario & Luigi: Partners in Time har for alvor innført Mario & Kompani på Nintendo DS med et rollespill hvis tyngde får takbjelkene til å knake faretruende. Her får vi servert en underholdende historie, inspirerende gåter og intense kamper - alt presentert i et intuitivt grensesnitt med vakker grafikk og musikk. Mario & Luigi: Partners in Time pwn3r hardt, og viser skillz du har vanskelig for å motstå. Det er rett og slett 2 1337 f0r j00 - så ikke stritt imot. La deg bli fanget av en spillopplevelse de færreste bør være foruten.
