Utførelsen er helt på høyde med de forventningene man har til et spill av denne typen fra Nintendo. Det å gå en rask turnering på en bane er en fornøyelig affære som kan ta alt fra et kvarter til en time, helt avhengig av hvor nøyaktig du ønsker å tilrettelegge hvert eneste lille slag. Spillet gjør som oftest gode innstillinger for deg automatisk, men tar ikke nødvendigvis hensyn til vind og lumskt terreng. Etter at du har vunnet en turnering på en bane, låses det opp nye utfordringer i form av en ny bane og du får tildelt et meget fantasifullt trofé. I utgangspunktet er kun en bane tilgjenglig, men de første turneringene går forholdsvis fort å spille seg gjennom. Vanskelighetsgraden øker imidlertid etter hvert, noe som også krever at du blir mer og mer fortrolig med kontrollsystemet og kanskje prøver deg på de mer avanserte slagene. En flott læringskurve som faktisk krever at man gjør bruk av de mer spesielle kontrollmulighetene i grensesnittet.
Ferdighetsbonus
Fullføring av gode hull under par belønnes med egne ferdighetsmerker, merker som låser opp bonusinnhold etter at du har fått samlet et visst antall. Det er med andre ord en ekstra liten gulrot godt plassert foran nesen din for å gjennomføre det hele med ytterste nøyaktighet og prestasjon, selv om du skulle lede turneringen med et tosifret antall slag. Og vær for all del ikke alt for sikker, det finnes nok skumle baner utover i spillet til at en god ledelse plutselig kan forsvinne ut i det store intet og bli borte uten andre ledetråder enn en stripete ullsokk.
Teknisk og grafisk sett er det et flott spill vi har med å gjøre. Grafikken er i klassisk Nintendo-stil med en klart og tydelig tegnet stil. Lastetidene er praktisk talt fraværende og ventetidene er allerede meldt savnet til nærmeste lensmannskontor. Det er lagt på diverse partikkel- og spesialeffekter, slik at spillet føles levende og litt mer morsomt enn et vanlig, traust golfspill. Mario Golf tar ikke seg selv så høytidelig og det føles unektelig ganske behaglig. Etter endte hull får man servert en animasjon av den enkelte spillers figur, hvor innholdet avhenger av hvor godt man klarte seg på det nevnte hullet. Stakkars Mario gråter når han ender to slag over par, men til gjengjeld er han rene ballettdanseren dersom det tipper motsatt vei.
Monoton musikk
Mario Golf: Toadstool Tours største skuffelse kommer dessverre på lyd og musikkfronten. Musikken er lett og luftig, men i mine ører blir det hele litt vel ensformig og lite spennende. Et par tradisjonelle elementer fra tidligere Nintendo-låter har imidlertid klart å snike seg inn også her, så nynnefaktoren melder seg til tjeneste enkelte stunder. Helt trist blir det altså ikke, men det unisone "Hurra!"-ropet kan vi nok styre oss for her. Litt mer bakgrunnslyder og stemningsskapende elementer hadde blitt tatt velkomment i mot, slik at man virkelig fikk følelsen av at man var ute en kald, regnfull dag eller stod rett ved havet og klinket kuler i riktig retning.
Flerspillerbiten er selvfølgelig også godt ivaretatt i et slikt spill som dette. Nintendo er flinke til å tilby spill for opptil fire personer når det er hensiktsmessig, og dette er absolutt intet unntak. Du kan ta med deg tre venner og kjøre interne konkurranser, både i form av turneringer, parspill, "lengste slag"-konkurranser og flere andre typer golforientert spill. Skulle du være fristet til å finne ut hvem som kan sanke flest svevende mynter med golfballen også, så er det bare til å løpe mot butikken snarest mulig. I slik måte tilbys det godt varierte og spennende muligheter til alle involverte, enten man ønsker å spille alene eller sammen med mange andre. Det er dessverre ingen mulighet for spill via Internett eller sammenkoblede konsoller, men det er det vel dessverre heller ingen som forventer hos Nintendo lenger.
Spektakulære slag som svinger
Skulle du mot formodning klare å sette de helt spektakulære slagene rett i koppen, kan du prise deg lykkelig over at spillet faktisk lagrer repriser av alle hull du fullfører under par. Og det gjøres helt av seg selv, uten at du trenger å tenke noe som helst over det. Det er en litt magisk følelse av storhet første gangen man oppdager det, rett etter å ha satt en ball fra hundre yards - og faktisk kan vise det hele fram i sakte film til alle som satt og så en annen vei akkurat når det store øyeblikket inntraff. Glimrende tenking av utviklerene og vi kan bare håpe at flere tenker i samme baner etter hvert.
Konklusjon
Mario Golf: Toadstool Tour er et morsomt og underholdene golfspill som appelerer til absolutt alle spillere, unntatt de som hater alt som lukter av sport og natur intenst og inderlig. De kan bare få ha det så godt, for her skal vi la det swinge. Bortsett fra enkelte svakheter på musikk- og lydfronten, sammen med at tegneseriepreget kan bli litt slitsomt til tider, er det et solid og gjennomført spill vi har fått i hendene. Koblingen mot Mario Golf på GBA er også meget godt gjennomført, der du kan beholde karakterene dine og fortsette spillet på den håndholdte enheten. De mange forskjellige spillmodusene og flerspillerdelen sørger for at spillet har gjenspillverdi langt over det som er vanlig for golfspill, og burde være ypperlig sommerunderholdning på verandaen i sene nattestimer. Skal du investere i et spill som passer for alle og enhver i sommer, bør dette bli valget ditt.
