Anmeldelse

Mario Golf: Toadstool Tour

Fortsatt ikke lei av alle de kjente Nintendo-karakterene i fri utfoldelse? Fristet til å klaske en liten, hvit ball rundt i frisk natur med et eget sett køller? Hvis du kan svare ja på begge disse spørsmålene, skal du sannelig ikke se bort i fra at dette er spillet for deg.

Side 1
Side 2

At Mario er en helt på golfbanen bør ikke komme som en nyhet for de som har vært med rundt bordet en stund. Tidligere skogsturer med den rødkledde rørleggeren har vært underholdene saker, og med GameCubens kraft i bakhånd burde mulighetene absolutt ligge til rette for nok en hyggelig naturopplevelse med Nintendos kjæledegger i fokus.

Kjente karakterer
Mario Golf: Toadstool Tour er et nytt bidrag i den klassiske Nintendo-vrien med å ta sine allerede godt innarbeidede karakterer og benytte de i nye sammenhenger. Selv om vi ikke helt kan klassifisere serien som noe nyskapende i så måte, snakker vi fremdeles om helt andre miljø og områder enn det karakterene til vanlig befinner seg i. Denne gang er det som nevnt igjen golf det er snakk om, i et utvalg forskjellige varianter og kombinasjoner.

Som de fleste andre Nintendo-spill, henvender også dette spillet seg til alle typer spillere, uavhengig av evner og tidligere erfaringer. Man trenger ikke å ha spilt seg gjennom Super Mario Sunshine med en hånd på ryggen for å få full uttelling på greenen, og selv om du aldri har tatt i en kontroller tidligere, lander du ikke nødvendigvis sist på resultatlisten. For de som ikke har særlig erfaring med golf (eller golfspill) fra tidligere har man inkludert en egen opplæringsmodus. Her blir du presentert for alt du trenger å vite om golf og hvordan du som golfspiller skal klare å klinke den lille, hvite kula så langt som mulig.

Kontrollsystem for liten og stor
Kontrollsystemet fungerer transparent både for erfarne og nybegynnere, slik at du selv kan bestemme hvilket kontrollsystem du ønsker å benytte ved hvert eneste slag. Skulle du føle deg i det mer avanserte hjørnet, kan du selv forsøke å plassere retningsangivelser, køllevalg, skru og det meste som hjertet skulle ha lyst på av innstillinger. Er det derimot første gang du tar en runde på golfbanen, kan det nok heller være en god idé å nøye seg med å angi styrken på slaget. Hele systemet bør være lett gjenkjennelig for de som har tatt i et golfspill tidligere, der man har en styrkeindikator man må stoppe nærmest mulig det optimale slaget, før den snur retning og man må igjennom den samme nøyaktighetsprøvelsen for retning og skru. Det siste leddet gjelder imidlertid kun for de som velger å benytte seg av det avanserte kontrollsystemet. For alle andre vil det bli valgt tilfeldige verdier innenfor et visst område.

Vind, bakker og berg, trær, tradisjonelle, store Mario-sopper og enorme stjerner er noen av de få tingene som skal forsøke å hindre deg i å nå det ultimate målet på slutten av gressbanen. De første banene inneholder stort sett bare de tradisjonelle hindrene, men etter hvert som du låser opp flere baner og vanskelighetsgraden blir større, dukker det stadig opp nye, fantasifulle hindringer og enkelte hjelpemidler. Rørleggeren i Mario har nok ikke helt gitt seg, så etter hvert snubler du over både rørsystemer og fossefall. Når det i tillegg dukker opp sinte "Chain Chomps", heldigvis godt sikret med kjetting, rundt omkring, skjelver nok det hvite prosjektilet for seg selv nede på gressgulvet.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden