Puslespillene med den spretne duoen Mario og Donkey Kong i hovedrollene har rukket å innta Nintendos håndholdte maskiner fire ganger, senest i form av den kritikerroste tittelen Mario vs. Donkey Kong: Mini-Land Mayhem. Den amerikanske utvikleren Nintendo Software Technology ruller nå ut atter nye mentale hinderløyper i sin siste entusiastiske hjernetrener Mario and Donkey Kong: Minis on the Move, som er utgitt på eShop-plattformen til 3DS. Det er med andre ord på tide på gi seg selv noen harde klask på kinnet igjen, sluse ut hybelkaninene i toppetasjen og servere de små grå en kraftfull revelje. Du kommer nemlig til å trenge alle.
Mario and Donkey Kong: Minis on the Move går ut på å lede mini-robotfigurer fra ett punkt til et annet på rutete brett, samt plukke opp Mario-mynter og andre objekter underveis. For å gjøre dette må du bygge veier ved å legge ut veibiter riktig sted på brettet. I hovedmodusen av spillet kommer brikkene fallende ned i en sylinder og må brukes fortløpende, men det finnes også andre opplåsbare moduser hvor du har ett bestemt sett av brikker å velge mellom, eller hvor brikkene allerede ligger på brettet og må flyttes rundt for å lage veiene.
Enkelt, men komplisert
På sett og vis er spillet med andre ord et puslespill i ordets rette forstand, men et vell av kompliserende elementer røres selvsagt også inn i miksen. Dette kan blant annet være brikker som lar seg rotere, fjærer som kaster figuren over en brikkeplass, fiender, dødelige hindringer og andre ting som enten må unngås eller utnyttes strategisk for å få miniroboten din trygt i havn. Spillet kunne på mange måter vært en ufarlig og medgjørlig affære, hadde det bare ikke vært for den ene nøkkelfaktoren som løfter spillet fra bedagelig sofaunderholdning til en overrumplende slagkraftig sparringspartner, nemlig tid.
Tidspresset kommer både i form av at de fallende brikkene må legges ut før sylinderen fylles opp, en lunefull klokke med sekundvis nedtelling og ikke minst det faktum at roboten din vil bevege seg fremover uavhengig av om veien er ferdigstilt frem til mål. Dermed må veien bygges fortløpende for å hindre at den godtroende figuren faller over kanten, samtidig som at du må planlegge fremover for å forhindre hull i veien. Fristelsen til å legge brikkene rett foran figurene, uten å tenke over at de kanskje ville passet bedre et helt annet sted på brettet, er blant instinktene som må kues.
Samtidig er det også vanskelig å vite på forhånd nøyaktig hvordan de ulike hjelpemidlene/hindringene på brettet vil påvirke utfallet. Spillet lar deg aldri få en komplett, helhetlig oversikt før du starter, så du tvinges stadig inn i en tilstand av panisk sanntidseksperimentering med få muligheter til å rette på feiltrinn. Suksessen underveis er alltid skjør, og straks du tror seieren er innen rekkevidde, innser du gjerne at du mangler den ene nødvendige brikken og at ruten egentlig burde sett helt annerledes ut. Prøving og feiling blir altså fort mantraet i denne lille rakkeren i fåreklær av et spill, men deri ligger også spenningen.
Hardt, men givende
Den utfordringsmessige flerdimensjonaliteten gjør «en gang til»-faktoren farlig potent. Det enkle grunnkonseptet utvides og kompliseres gradvis, slik at spillet aldri gir deg overtaket. Det narrer deg gjerne med villedende oversiktelige brett, men serverer deg deretter brikker som tvinger deg til å tenke både innenfor og utenfor boksen på samme tid. Den ene omgangen kan gjøre deg sjokkert over egne idiotiske feilvalg, den neste kan gjøre deg overrasket over en høyst usannsynlig seier. Mario and Donkey Kong: Minis on the Move har med andre ord sprengkraft nok til å holde både likegyldigheten og kjedsomheten på trygg avstand.
Spillet pirrer alle de riktige hjernesektorene og er underholdende krevende på en slik måte at du hele tiden føler du burde klare utfordringene, for så å oppdage den skjulte intelligensen som ligger i det misvisende enkle designet. Og oppgavene er, i alle fall i de senere stadier, genuint vanskelige. Spillet er generøs med straffene og streng med disiplinen, men så er det da det som bygger karakter, dannelse og ferdigheter. Her er det såpass stor spillmekanisk dybde at det tar tid å temme spillet, og derfor føles det også hele tiden friskt og vitalt, samt at den innebygde uforutsigbarheten alltid gjør det interessant og fengslende.
For å sukre en allerede søt pille kan du også låse opp fire ulike minispill. Disse gir deg en fin og velkommen mulighet til å gi de hardtarbeidene hjernecellene en pust i bakken. Minispillene går ut på å skyte ned mål med en kjempesprettert, «fiske» flyvende fiender, knuse roterende kuber og vike unna kuler ved å kjøre opp og ned med en heis. Samtlige utnytter berøringsskjermen godt og er faktisk riktig fornøyelige. Nye moduser av minispillene kan dessuten også låses opp, noe som gir hovedspillet enda en motivasjonsfaktor. Om du føler deg ekstra smart kan du til og med lage egne brett du kan dele over Internett.
Konklusjon
Mario and Donkey Kong: Minis on the Move er et veldreid og kløktig formatert puslespill som byr på et stort lass intense, men givende utfordringer. Ikke la den uskyldige overflaten lure deg. Dette er et spill som etter en relativt harmløs innledningsfase river av seg den tillitsvekkende masken og eksponerer en samvittighetsløs bølle som har få problemer med å tøye både tålmodigheten og den mentale smertegrensen.
Det er et spill som er lett å lære, men vanskelig å mestre full ut takket være et utspekulert nivådesign som har en fascinerende evne til å utmanøvrere skarpsinnet med relativt få, men effektive virkemidler. Noen ganger virker løsningen så langt unna at man bare stopper paralysert opp mens klokken tikker nådeløst avgårde. Straks man har lært seg spillvettregelen «det er ingen skam å starte på nytt», samt ristet av seg alle defensive og nølende tendenser, belønner spillet deg dog med masse mestringsfølelse.
Etter hvert som du klarer å få tak i de flyktige tøylene er det nemlig et spill som får deg til å føle deg intellektuelt oppkvikket og intelligensmessig stimulert. Mario and Donkey Kong: Minis on the Move kan dermed trygt anbefales til puslespill-fantaster som søker en real utfordring.