Dumt, platt, teit
Borte er altså den herlige gladvolden fra de fantastiske GTA-spillene. Der var det historien som førte spillet videre, mens volden var en liten del av den totale spillopplevelsen. Dette har blitt snudd helt på hodet her. I bunnen av Manhunt ligger en syltynn historie om korrupte fengselsbestyrere, psykopater og snuff-filmer. Rockstar kan gjerne påstå at spillet er laget som et eksperiment i menneskers psyke eller annen svada om de vil. Jeg derimot lar meg ikke lure. Dette er et spill som tydelig er laget kun for å sjokkere og sprenge grenser. Spørsmålet er om vi har behov for at grensene sprenges - jeg tror ikke det. Mange vil nok si at de allerede med GTA3 var ute og kjørte, men der hadde man i det minste en uovertruffen spillopplevelse. Denne gangen blir det bare spekulativt og dumt.
Manhunt dreier seg om å sjokkere spilleren. Noe av det viktigste for å oppnå dette i dagens spillverden er god grafikk. Med tanke på plattformen spillet er ute på er grafikken god og tidvis ganske så overbevisende. Spillermodellene er av høy kvalitet, om det nå er med hodet på eller av. Animasjonene er også ganske gode, om enn noe unaturlige til tider. For å oppnå den ekle, skumle følelsen er atmosfære alfa og omega. Dette har man da også løst på en meget god måte. Alt er dystert, nedslitt og mørkt. Skyggene faller lange på bakken og det er mange steder du kan gjemme deg fra de gale forfølgerne. Inntrykket av forfall er også meget godt fremstilt, du ser virkelig hvor ødelagt og forlatt alt er. Med andre ord en perfekt setting for syke snuff-filmer og rå vold.
Noe av det utviklerne kanskje har lagt mest vekt på er dødsanimasjonene. Det er her spillet viser seg i all sin prakt, eller perversitet om du vil. Animasjonene er godt laget og utrolig brutale. Man går i nær detalj når du stikker kniver i øynene på motstanderne. Du ser nærbilder av skaller som knuses av balltreet ditt, med påfølgende biter av kranium og hjerne som faller fra veggen bak deg. Sånn fortsetter det i det uendelige. Hvert våpen har sin brutale måte å drepe noen på. Det er godt laget, men ikke godt å se på.
Tidvis fantastisk skuespill
Lyden følger opp der grafikken slapp. Den bygger opp under atmosfæren på en fortreffelig måte. Med lyder av en forlatt by som følgesvenn og de øredøvende skrittene dine i det du sniker deg fram i ly av skyggene. Skulle du lage for mye lyd ved et uhell, eller med vilje for å lokke til deg fiender, vil de flokke til området. Det har blitt spilt inn et stort utvalg fraser de lirer ut av seg. De truer, lokker og banner i det de leter etter deg. Skulle du snike deg innpå en og klarer å ta livet av han vil lyden følge på grafikkens brutalitet. Du hører formelig hoder som hogges av med slue macheter, skaller som knuses og struper som kuttes. Det er ikke behagelig, men det høres i det minste realistisk ut.
Høydepunktet i hele spillet er Brian Cox (kjent fra blant annet X-Men 2) som gjør en glimrende jobb som den onde stemmen på øret. Han spiller den bestialske og smått skrudde snuff-filmprodusenten Lionel Starkweather. Han høres akkurat så gal og syk ut som han burde og er virkelig spillets høydepunkt.
Konklusjon
Dette er uten tvil et spill som er laget kun for å sjokkere og skape furore. Det er lett å gjennomskue motivene når spillet glimrer med en ekstremt svak historie og middelmådig spillbarhet. Her har man bare gått etter profitt, og for Rockstar er tydeligvis vold profitt i dette tilfellet. Det eneste målet med spillet er å drepe alt og alle du ser, helst på så bestialsk måte som overhodet mulig. Desto mer blodig og brutalt det er, desto mer poeng får du. Snikingen i spillet fungerer tidvis ganske godt, og når du kommer til de to-tre siste nivåene blir spillet faktisk ikke så aller verst. Da minner det mye om et hvilket som helst annet skytespill i sjangeren: du sniker og skyter. Fram til det derimot er det bare ekkelt, meningsløst og tåpelig. Grafikken og lyden er god, men i et spill som dette teller det lite. Det er ingen som har bruk for et spill som dette, skulle det finnes noen som føler at de har behov for det er det vel heller medisinering og terapi de trenger.
