Anmeldelse

Manhunt

Du er den dødsdømte fangen James Earl Cash. Det er fire timer siden du egentlig skulle ha dødd av en sprøyte gift. I stedet våkner du opp i en ukjent rønne. En sliten høyttaler forklarer hva som har skjedd; Du får en ny sjanse.

Side 1
Side 2

Det eneste vilkåret er at du klarer å komme deg levende gjennom de neste timene. Det som står mellom deg og frihet er blodtørstige psykopater. Tiden er inne for å slakte ned for fote, det er deg eller dem. Der har du egentlig hele spillet for oppsummert, slakt eller bli slaktet. Foran deg har du timevis med det verste, ekleste, kvalmeste og blodigste spillet på år og dag.

Ekkelt fra første minutt
Etter å ha stavret deg på bena og fått satt den lille høyttaleren i øret snubler du ut på gaten. Velkommen til "treningsbrettet". Her får du ved hjelp av tekst på skjermen og veiledning fra "hjelperen" din på øret forklart hva som må til for å komme videre. "Plukk opp den plastposen der borte. Nå sniker du deg bort til han som står like rundt hjørnet der". Posen trer du over hodet på den intetanende vakten som står og speider ned et smug. Allerede her kommer noe av spillets perversitet til syne. Måten du tjener poeng på i spillet er nemlig å drepe folk på verst mulig måte. Måten du gjør det på er ved knappebruk og ved å snike deg etter offeret ditt. Desto lenger du klarer å snike deg bak mens du holder likvidasjonsknappen inne, desto verre død møter stakkaren du sniker deg etter.

Måten dette er illustrert på er ved et stort sikte som kommer rundt hodet til offeret. Den begynner med hvit farge i det du trykker inn knappen. Holder du en god stund skifter den farge til gul, holder du enda lenger blir den rød. For å oppnå maks poengsum på et brett burde du ha en "fetisjscore" på tre, det oppnår du kun ved å drepe nesten alle motstanderne på rødt eller gult. Fetisjscore er det spillets poengsummer regnes i: Desto mer brutalt, desto mer liker de perverterte grisene som kjøper snuff-filmene det du gjør. Du tjener også poeng på å spille gjennom hvert brett så fort som mulig.

Hoder er våpen de og
Tidlig i spillet er våpenutvalget ganske smalt. Du har tilgang til plastpose, glasskår, treflis og pianowire. I det du bruker et av våpnene på fienden vil kameraet forandre seg til en annen vinkel samt kvaliteten vil falle slik at bildet får en slags "hjemmefilmet" kvalitet over seg. Dette for å holde på hele konseptet med snikfilmet snuff-film. Senere i spillet får du tilgang til flere våpen. Disse ligger noen ganger på bakken klar for at du skal plukke dem opp, andre ganger må du få dem fra folk du tar av dage. Utvalget utover i spillet spenner fra balltre og øks til avsagd hagle og maskingevær. Alle har sine egne, bestialske og kvalme funksjonsmåter. Har du øks eller machete vil du se filmklipp av Cash som hogger av hoder så blodet spruter. Hodet kan du forresten plukke opp for å bruke som avledningsmanøver.

Hele spillet bygger nemlig på (vel utenom volden) at det skal snikes og lures til den store gullmedalje. Du skal gjemme deg i skygger og skjule deg bak gjenstander som er spredt rundt på brettene. Derfra kan du angripe intetanende fiender som tusler forbi deg. Skulle du bli oppdaget kan du løpe rundt til du ser et godt hjemmested for å unngå forfølgerne dine. Om du føler de blir for nærgående kan du kaste ting for å lede dem til andre områder. Til avledning har du murstein, flasker og de tidligere nevnte hodene. I det hele tatt er det en ganske så grusom opplevelse. Mang en gang satt jeg der med en ekkel klump i magen og tidvis var det bare å snu seg vekk fra skjermen. Om noen kan spille seg gjennom dette spillet uten å oppleve slike øyeblikk ville jeg nok anbefale dem å gå inn i seg selv. Dette er nemlig syke greier.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden