Snøen smelter, vinterjakkene synger på siste verset, og Apple har annonsert en ny utgave av iPad. Det er nesten som om våren i egen person står i dørkarmen og forteller oss at vi snart kan komme oss ut igjen. For min del gleder jeg meg til lange solfylte dager hvor man kan ligge i gresset, plukke opp telefonen og spille helt til solen går ned.
Denne måneden har vi et uhyre godt utvalg å rutte med. Som vanlig prøver vi å inkludere noe som kan passe alle, og vi hopper mellom alt fra historiedrevne lange spill, til asynkrone tegnekonkurranser, til kjappe og korte arkadespill.
ZiGGURAT
Sjanger: Arkade/action Pris: 7 kr Type: Universell Utvikler: Action Button EntertainmentKan kjøpes her
Tim Rogers har lang fartstid i spillpressen, og hans skrivestil har alltid vært gjennomsyret av lange og tidvis irrelevante anekdotiske passasjer, med tekster som virker endeløse og overdrevent utbroderte. Derfor er det kanskje litt merkelig at han nå med sitt arkadepregede iPhone-spill ZiGGURAT først og fremst omfavner minimalisme i sitt design.
Konseptet er enkelt: Du er det eneste mennesket som fremdeles er i live, og må forsvare din isolerte posisjon mot morderiske romvesener. Beistene strømmer på fra venstre og høyre, og du må skyte de ned så fort som mulig med lasergeværet ditt. Det hele ender når fiendestrømmen blir for massiv til at man klarer å stå imot lenger.
For hver gang de spretteglade romvesenene karnøfler deg merker du at du klarer å holde ut litt lengre. Du blir bedre til å håndtere lasergeværet, som krever møysommelig sikting og nøye skuddtimeing for å faktisk treffe de mangfoldige jumpende romvesenene.
ZiGGURAT fengsler meg for de knappe minuttene en runde varer, og presser alltid frem et ønske om å ville gjøre det bedre neste gang. Varierte fiender krever varierte strategier, og den konstante økende strømmen av fiender går parallelt med et stadig økende intensitetsnivå. Man blir nesten sliten av å spille ZiGGURAT, men det føles alltid givende.
Beat Sneak Bandit
Sjanger: Gåteløsing/musikk/rytme Pris: 21 kr Type: Universell Utvikler: SimogoKan kjøpes her
Konseptet bak Beat Sneak Bandit minner meg mest av alt om scenen fra Olsenbanden for full musikk, der Egon og gjengen borrer, sager og banker seg gjennom Nationaltheateret i ly av et symfoniorkester. Tanken er at ingen legger merke til deg dersom du handler i takt med musikken.
Det er et genialt og samtidig så utrolig enkelt grunnkonsept for et spill. Du beveger deg gjennom brettene ved å trykke på skjermen i takt med musikken, og skal prøve å samle inn opp til fire klokker på din vei til målet mens du unngår vakter, alarmlys og andre hindringer som truer med å avsløre deg.
Utfordringen ligger i planleggingen. Du må stoppe opp, vente, og gå på akkurat riktig taktslag for å komme deg helskinnet gjennom hinderløypen. Brettene er varierte og har en overhengende vanskelighetskurve som gjør at det aldri blir for lett eller for vanskelig.
I et så musikkfokusert spill hjelper det selvfølgelig på at lydsmedene hos utvikler Simogo har komponert snikemusikk som klistrer seg på hjernen. Figurene og omgivelsene er karakteristiske og velanimerte, og fargebruken er passende dunkel. Beat Sneak Bandit er et ypperlig og sjarmerende spill som viser hvor mye man kan gjøre bare med et enkelt grunnkonsept.
Circadia
Sjanger: Musikk/rytme Pris: 7 kr Type: Universell Utvikler: Simple MachineKan kjøpes her
Jeg blir stadig overrasket over hvordan en enkel spillidé kan underholde i flerfoldige timer. Ett av de nyeste tilskuddet til dette mantraet er Circadia, et spill der du prøver å få et par linjer til å møtes på ett eller flere punkt. Det høres kanskje en smule mekanisk ut, men Circadia makter å by på en helt særegen opplevelse som krever tålmodighet, prøving og feiling.
På skjermen har du en eller flere fargede prikker, samt en eller flere mindre hvite prikker. Når du trykker på de fargede prikkene hører du en tone, og en synlig lydbølge glir over skjermen. Lydbølgens tempo er avhengig av hvor dyp tonen er: en lys tone suser av gårde, mens en mørk tone snegler seg over skjermen.
Utfordringen ligger i å få to eller flere av disse lydbølgene til å møtes på den hvite prikken, noe som krever gjentatte forsøk og en god smule dedikasjon. Hvert forsøk krever bare et par sekunder, og med hvert forsøk kommer du litt nærmere løsningen.
Siden spillet aldri straffer spilleren på noen måte blir letingen etter den rette timeingen en konsentrert og gjennomtenkt opplevelse. Det føles aldri ut som om løsningen er lengre unna enn ett ekstra forsøk, og når lydbølgene og det hvite punktet endelig krasjer sammen føles det ut som om du har vunnet førstepremien.
Waking Mars
Sjanger: Eventyr/gåteløsing Pris: 35 kr Type: Universell Utvikler: Tiger StyleKan kjøpes her
Waking Mars er forfriskende annerledes, og byr på et mer reflektert og langsommere eventyr. Vi følger forskeren Liang som er utstasjonert på Mars. En av roverne har forsvunnet i et hulekompleks, og Liang legger ut på tokt for å finne ut hva som har skjedd. Men turen tar en vending når han kommer over plantelignende skapninger på veien.
Dette leder til et langt eventyr med mangfoldige planteoppdagelser. Hulene er periodevis stengt med en merkelig barriere, og Liang må plante nye planter og heve biomassenivået i rommene for å komme seg videre. Plantene reagerer også på hverandre; noen spiser hverandre, mens andre kan kombineres for å få flere frø.
I bunn og grunn er dette et underholdende puslespill som dreier seg om å plante de riktige plantene for å komme seg videre i historien. Det blir aldri uhyre komplisert, men du blir stadig introdusert for nye elementer og mulige økosystemer.
Spillets audiovisuelle side er eksemplarisk, men jeg skulle gjerne ha sett smidigere animasjoner. Stemningen utvikleren har greid å få frem i de kalde røde mars-hulene er fantastisk, og dialogen er over middels godt skrevet. Waking Mars byr på en spennende, dunkel og godt presentert historie som nytes best på iPad-ens store skjerm.
Incoboto
Sjanger: Plattform/gåteløsing Pris: 21 kr Type: iPad Utvikler: FluttermindKan kjøpes her
Oppskriften på Incoboto er ganske enkel: du tar en kladd med plattform/planet-fysikk og stjernesanking fra Super Mario Galaxy og to hekto silhuett-estetikk og atmosfære fra World of Goo. Elementene er helt klart velkjente, men måten Incoboto koker de sammen til sitt eget konsept er velgjort og interessant.
Som det lille romvesenet Inco er du på jakt etter stjerner. Stjernene fungerer som mat til den litt for søte solen som følger deg hvor enn du går, og som låser opp stadig nye planeter etter hvert som magen fylles. For hver nye planet blir gåtene mer intrikate og krevende, og etter hvert som flere mekanikker introduseres vil du stadig måtte tenke i nye baner.
Incobotos største problem er de litt klumsete styringsmulighetene. Intensjonen om å lage et plattformsystem som krever bare én finger både for å gå og hoppe er god, men i praksis blir det vanskelig å utføre når spillet krever presise bevegelser. De alternative kontrollene er dessverre ikke mye bedre.
Selv om styringen trekker litt ned er Incoboto et godt spill. Sammensmeltningen av de mange mekanikkene, smarte gåter og et jevnt visuelt utrykk fungerer bra. Det herlige lydsporet er prikken over i-en som gjør den post-apokalyptiske stemningen komplett.
