iPaden min har vært sporløst forsvunnet siden november, og jeg kunne ikke savnet den mindre. Jeg er gått over til å lese bøker og blader på papir (en befrielse), og drasser nå rundt på en god, gammeldags notatblokk full av skriblerier og kråketær. Livet som wannabe-ludditt er herlig – e-bøker kan ta seg en bolle.
Det betyr dessverre også at jeg ikke har fått testet noen iPad-spesifikke spill den siste måneden. Til gjengjeld har jeg prøvd å finne frem til gode iPhone-spill som også er optimalisert for Apples nettbrett.
Som vanlig er det et rikt sjangerassortement denne måneden. For dere som liker action og trekanter, burde Epoch og Infinity Blade holde til påske, eller i hvert fall ut julestria. Turntales er et nyskapende kosespill som alle burde unne seg. På side to trekker vi frem to gode norske produksjoner. Og Minecraft-spillerne? De kan bruke advent på å skjelle meg ut i kommentarfeltet.
Spillduell: Minecraft vs. Junk Jack
Minecraft: Pocket Edition
Pris: 49 kr
Sjanger: Simulasjon
Type: iPad, iPhone og Android
Utvikler: Mojang AB
Minecraft: Pocket Edition kan kjøpes her
Junk Jack
Pris: 21 kr
Sjanger: Simulasjon
Type: iPhone
Utvikler: Pixbits
Junk Jack kan kjøpes her
Vi har sett flere Minecraft-aktige spill til iOS, men Mojang har stort sett fått dem av salg før de rakk å ta av. Siste offer var Crafted, en todimensjonal variant som lignet akkurat for mye på spillet til Persson og kompani til at det fikk lov til å være på App Store.
Nå har vi endelig fått en offisiell iOS-konvertering: Minecraft – Pocket Edition. Svenskene kan ikke sies å ha vært spesielt rause. Førtini kroner skal de ha, og for det får du en legosimulator, i bunn og grunn, uten eventyrmodusen i hovedspillet, uten crafting og uten dag/natt-syklus (i praksis Minecraft slik det var til å begynne med).
Tanken er vel at disse tingene skal komme til senere, men hvorfor vente? Gravelystne gjør klokt i å titte på Junk Jack, et italienskutviklet spill som nådde App Store rundt samme tid som Minecraft. Dette er en mer fullverdig reproduksjon av Minecraft/Terraria-opplevelsen, gjort i to dimensjoner med nydelig pikselstil.
Om du ikke har vært borti noen av disse spillene før, gjør Junk Jack det relativt lett å komme inn i, med en illustrert lærebok i bunnen av skjermen. Styringen er smart lagt opp, med en blanding av gester og autohopping. Med crafte-systemet kan du lage alt fra våpen til verktøy og inventar til huset ditt. En dag/natt-syklus er med, men om du ikke liker å slåss mot monstre kan du skru dem av hvis du har lyst.
Junk Jack lar deg ha tre verdener til enhver tid, og utstyret ditt blir med deg fra den ene til den andre. Tanken er at du hopper mellom disse, bygger krypinnet ditt i den ene og bruker de to andre til å sanke mineraler og andre ressurser. Bildeflyten er super og animasjonene glatte. Spillet hadde endel programmeringsfeil like etter lansering, men disse ser for det meste ut til å ha blitt fikset nå.
Hva med Minecraft – Pocket Edition? Du plasserer blokker oppå andre blokker og bygger ting. Styringen er gjort med et virtuelt styrekors, sikten er litt kort, ellers fungerer det greit. Men for førtini kroner hadde jeg forventet mye mer enn det. Og om jeg skal være ærlig, har jeg en snikende mistanke om at det kan ta en stund før julepynten kommer på dette grantreet.
Av natur er 3D-opplevelser vanskelig å få til på berøringsskjerm. Derfor ville jeg nok ha ventet en stund for å se hvordan Minecraft blir etter hvert som funksjonaliteten utvides. I mellomtiden kan du spille Junk Jack og ha mer enn hypotetisk fremtidig moro, for halvparten av prisen.
Junk Jack 9/10
Minecraft: Pocket Edition 5/10
Infinity Blade II
Pris: 49 kr
Sjanger: Action
Type: iPhone og iPad
Utvikler: Chair Games
Infinity Blade II kan kjøpes her
Jeg ble direkte imponert da jeg spilte Infinity Blade i fjor. For meg var det den perfekte kombinasjonen av mobilspill og tradisjonelle høybudsjettsproduksjoner, et spill som så fantastisk bra ut og lot seg spille en hel kveld eller bare fem minutter på bussen.
Nå er oppfølgeren ute. Om du likte det første, får du i bunn og grunn mer av det samme her. Grafikken er forbedret betraktelig. Om du har lyst til å se hvordan det ter seg på en iPhone 4, kan du sjekke noen av de rundt femti skjermbildene jeg tok underveis.
Kampsystemet er blitt utvidet med to nye slåssestiler. Du får nå velge mellom tvillingvåpen, sverd & skjold og tohåndsvåpen. Disse skiller seg bra ut fra hverandre, og fordrer forskjellige innfallsvinkler til kampene. Dette, og at du kan bruke juveler du finner rundt om i spillet til å oppgradere våpnene dine, gjør det lettere å finne frem til noe personlig i spillopplevelsen.
Hver gang du fullfører spillet åpnes det nye passasjer der du får konfrontere nye monstre og nye bosser. Hver syklus du gjennomfører vesentlig forskjellig fra de forrige. Spillforløpet blir desto mer variert og spennende. I kampene går det ofte på hogg og belegg, med en nervepirrende intensitet som får håndsvetten til å sile.
Den største svakheten i Infinity Blade II er forsøket på å legge til en omfattende historie rundt det. Det er flere mellomsekvenser med, med stemmeskuespill på forvrengt amerikansk-engelsk. Handlingsforløpet skrider frem hver gang du fullfører en syklus, det være seg om du beseirer bossene eller ikke.
Der det første Infinity Blade hadde noe tidløst, nesten mytologisk over seg, sklir oppfølgeren uelegant ned i en sølepytt av klisjeer. Tanken er sikkert god, men jeg kunne klart meg utmerket godt uten replikker som ”You were a fool to come here, mortal”, eller ”How dare you defile this sacred place?!?”
Det fins et gammelt kinesisk ordtak som heter “å male føtter på en slange”. Og med denne unødvendige historien ødelegger amerikanske Chair Games noe av mystikken som gjorde det første spillet så fascinerende, og som kanskje kunne gjort toeren til en virkelig klassiker.
8/10
ReRave
Pris: 14 kr
Sjanger: Musikkspill
Type: iPhone og iPad
Utvikler: Step Evolution
ReRave kan kjøpes her
Akkurat når jeg trodde musikksjangeren var død, kommer noen på banen og gjør noe spennende ut av den. ReRave fra amerikanske Step Evolution er en av de bedre måtene jeg har sett musikkspill gjort på iOS hittil. Om du har spilt deg lei av Groove Coaster gjør du klokt i å prøve dette.
Konseptet dreier seg rundt IEC 5009, bedre kjent som ikonet på samtlige av verdens av/på-knapper. I ReRave er disse brukt som roterende markører på skjermen, målet er å treffe dem i det øyeblikket de peker oppover.
Bruken av dette ikonet er såpass smart og innlysende at det forbauser meg at ingen har gjort det før. Det er jo tross alt noe som vi alle forholder oss til daglig på en eller annen måte, og som visuelt motiv er det rett og slett genialt.
ReRaves måte å gjøre det på passer svært bra med berøringsskjermen. Bortsett fra å treffe i takt, kan du også bli bedt om å trykke på to eller flere ikoner, holde dem inne, eller lede dem langs en linje i takt med rytmen.
Aberet er musikkutvalget, som er nokså tynt. Bare tre spor er med, og for å få nye må du laste ned pakker fra nettet. Tre av disse er gratis, resten må du ut med 21 kroner stykket for.
Jeg har også litt problemer med stilen. Musikken i ReRave hadde nok gjort seg best på russefest, eller i en Ascona med en fet subwoofer og to smårips i baksetet. Ragnaroket av euro trance volder sanne krigsforbrytelser på et par urbane ører som mine.
7/10
Turntales
Pris: 7 kr
Sjanger: Hjernetrim
Type: iPhone
Utvikler: Torben Fugger
Turntales kan kjøpes her
Jeg tilstår at jeg har en forkjærlighet for de enkle kosespillene. Interessekurven min er omvendt proporsjonal med antall polygoner og fancy duppeditter. Gi meg tre stjerner, noen titalls brett og en tegneseriemaskot, så er jeg mer eller mindre fornøyd.
Turntales er en aldri så liten perle innen denne sjangeren. Spillet kommer til oss via tyskeren Torben Fugger. Han har laget alt i spillet selv bortsett fra kunsten, som er tegnet av konen hans.
I spillet er det om å gjøre få roboten Otto til en ufo på et annet sted i brettet. Ved å dreie på dingsen din, endrer du gravitasjonen og får Otto til å falle i en annen retning. Du plasserer også ut blokker som hindrer Otto fra å dette utenfor brettet.
Etter hvert som du jobber deg gjennom de åtti brettene, blir det ganske utfordrende å finne ut hvordan Otto skal komme seg til utgangen. Det krever planlegging frem i tid, raske reflekser – og gjerne litt tenking utenfor boksen.
Fugger, som tidligere jobbet som utvikler hos Related Designs (Anno-serien), har også bidratt med sin egen musikk til Turntales. Det melankolske gitarlydsporet er en liten kirsebær på toppen, et indie-akustisk kontrapunkt til resten av spillet.
Spillet er solid håndverk, og har noe helhjertet og upretensiøst over seg. Det setter jeg pris på. Mye arbeid er lagt ned i brettenes utforming og drivverket som kjører under panseret. Litt tysk, rett og slett. Jeg mener det i ytterst positiv forstand.
8/10
