Cafeteria Nipponica
Sjanger: Forretningsstrategi
Pris: Gratis prøveversjon, 26,99 kr for fullversjon
Type: Android (testet)
Utvikler: Kairosoft
Last ned prøveversjonen her
Kairosoft har vært aktive i det siste. Forrige måned slapp de den glimrende bysimulatoren Dungeon Village, og nå er de tilbake med en ny forretningssimulator. Prinsippene er mer eller mindre de samme, men som vanlig er spillet svært godt. Denne gangen er det restaurantbransjen vi skal prøve oss på, og minnene går på mange måter tilbake til gode, gamle Pizza Tycoon.
I tillegg til de vanlige forretningsoppgavene, som innredning, ansettelser og så videre, består mye av spillet i å lage nye oppskrifter. Du begynner med noen få oppskrifter på menyen, enten av japansk, kinesisk eller vestlig type. Eventuelt kan du velge å fokusere på småretter. I tillegg oppdager du oppskrifter mer eller mindre tilfeldig underveis. Alle oppskriftene kan oppgraderes med ingredienser du selv velger, og suksessen din avhenger av hvorvidt oppgraderingene faller i smak. I tillegg får du muligheten til å holde forskjellige arrangementer, eller å sende dine ansatte ut på ekspedisjon for å finne nye ingredienser og oppskrifter.
Cafeteria Nipponica bruker den samme, sjarmerende grafikken som tidligere Kairosoft-spill, og denne fungerer fremdeles bra. Spillet flyter bra, med akkurat nok aktivitet til at det er umulig å kjede seg underveis. Likevel skjer det aldri for mye samtidig. Dette er mildt sagt vanedannende, og står igjen som det mobilspillet jeg har brukt mest tid på denne måneden.
Bean's Quest
Sjanger: Plattform
Pris: 17,99 kr
Type: Android (testet), iPhone, iPad
Utvikler: Mumobius
Kan kjøpes her
Innen mobile plattformspill har «løpesjangeren» vært populær den siste tiden. Jeg har aldri hatt helt sansen for disse, med enkelte hederlige unntak. Bean’s Quest gjør det motsatte av løpespillene – det er nemlig et hoppespill.
I stedet for å styre en figur som alltid løper rett frem, styrer du her en liten bønne som alltid hopper. Det eneste du påvirker, er retningen den hopper i. Målet er, logisk nok, å komme seg til toppen av brettet. Siden du effektivt kan ta en «pause» ved å sørge for at figuren hopper rett opp og ned, er spillet ikke først og fremst basert på reflekser, men på planlegging og beregning.
Det kan til tider være frustrerende vanskelig å treffe riktig sted, siden du ikke «setter i gang» hoppet selv. Personlig foretrekker jeg denne typen utfordring over løpespillenes ensidige fokus på reaksjonstid. Jeg kunne kanskje ha ønsket meg litt mer variasjon i nivåutformingen, men totalt sett er Bean’s Quest en morsom, godt designet plattformhopper.
iSlash
Sjanger: Hjernetrim
Pris: Gratis
Type: Android (testet), iPhone, iPad
Utvikler: Bulkypix
Last ned spillet her
iSlash er en variasjon av «kuttesjangeren», men denne gangen er det ikke om å gjøre å lage like biter eller andre mønstre. Til gjengjeld flyter det ninjastjerner rundt i figurene, og disse skal ikke skilles fra hverandre. Hvis dette skjer, eller hvis du treffer en av dem mens du kutter, er spillet slutt. Utover dette er målet bare å kutte bort en viss andel av figuren.
På den ene siden blir iSlash noe ensformig over tid. På den andre siden blir brettene etter hvert så vanskelige at man glemmer å legge merke til det. Selv brett som ser enkle ut kan vise seg å være problematiske. Til og med en figur som har store deler hvor ninjastjernene som regel ikke vil rote seg inn, vil som regel bli tilnærmet sirkulær før eller siden. Å kutte bort store deler fra en kvasi-sirkel samtidig som man prøver å ligge unna stjernene, er lettere sagt enn gjort.
Dette er nok ikke det spillet som holdt oppmerksomheten min lengst denne måneden, men du får like fullt mye god hjernetrim og tidtrøyte helt gratis. Det kreves både lav reaksjonstid og planlegging for å få kappet bort de største bitene når ninjastjernene er et annet sted. iSlash er absolutt et verdig lunchpausealternativ for hjernetrimelskere.
8bit Ninja
Sjanger: Arkade
Pris: Gratis
Type: Android (testet), iPhone, iPad
Utvikler: DogByte Games
Last ned spillet her
8bit Ninja er, som navnet antyder, et ninjaspill med retrografikk. Vel å merke ser vi pent lite til snikmord og andre typiske ninja-aktiviteter. Vår ninja er under angrep av forskjellige frukter, som prøver å treffe ham i hodet. Alt vi trenger å gjøre er å styre ham frem og tilbake, mens han prøver å ikke bli truffet.
Dette er naturligvis vanskeligere enn det ser ut til. Fruktene kommer fortere og fortere, og fra flere og flere retninger. Den eneste hjelpen vi får er diverse midlertidige oppgraderinger. Dette kan være roterende sverd som kutter frukten i stykker, magiske skjold og lignende. De varer likevel så kort tid at det ikke er særlig trygt å satse på dem. Jeg opplevde mer enn en gang at skjoldet forsvant et tidels sekund før frukten traff.
Til å begynne med ble jeg nesten skuffet over at spillet var såpass «primitivt». Det tok likevel ikke lang tid før det gikk opp for meg at dette er veldig morsomt. Vanskelighetsgraden stiger brått, og «sjongleringen» blir bare mer og mer kaotisk etter hvert som tiden går. Sammen med den flotte retrografikken gjorde dette det vanskelig å trykke på «hjem»-knappen etter at jeg startet spillet. Jeg kunne kanskje ha ønsket meg litt mer variasjon, men samtidig ville dette også ha gjort spillet mer komplisert, og fratatt det deler av sitt særpreg.
Radiant Defense
Sjanger: Tårnforsvar
Pris: Gratis
Type: Android (testet), iPhone, iPad
Utvikler: Hexage
Last ned spillet her
I de fleste tårnforsvarsspill har du en viss tid på deg før portene åpnes, fiendene strømmer ut, og tårnene dine må ta dem ut før de når din base. Radiant Defense er veldig likt, men her har du mulighet til å bruke god tid på å planlegge i pausemodus. Romvesenene som invaderer har nemlig ikke kontroll over portalene de bruker, så det er opp til deg å slippe dem inn når det passer.
Ellers er spillet nokså sjangertypisk. Legg hindre i veien for ruten til fiendene, slik at de tar en omvei. Sett opp forsvarstårn, for å forhindre at de tar din base. Og tenk ikke minst igjennom hva du bygger, siden det er lite ressurser. Heldigvis kan du selge bygninger tilbake dersom du ønsker det, siden fiendene kan forandre seg radikalt fra gang til gang. Du vil derfor ofte måtte bytte ut deler av forsvarssystemet, for å forberede deg til neste bølge.
Utvalget av tårn og andre muligheter er nokså normalt for sjangeren. Dessverre er mange av de beste bygningene del av såkalte «bonuspakker», som du må kjøpe som mikrobetalinger. Heldigvis kan man klare seg greit uten dem. Dette er et spill det er lett å la seg hekte på, kanskje særlig på grunn av manglende tidspress og dermed større fokus på taktikk. Radiant Defense er i tillegg et av de peneste spillene denne måneden, og gir et solid helhetsinntrykk.
Les også: Månedens anbefalte Android-spill (mars)
Les også: Månedens anbefalte iPhone- og iPad-spill (april)
