Poengsanking
Alle dine handlinger som leder dere nærmere seier på slagmarken, belønnes ved hjelp av erfaringspoeng – et system som flere og flere spill benytter seg av. Dette lar deg gå opp i erfaringsnivå, hvilket igjen gjør at du får tilgang til nye våpen og nytt utstyr. Det er noe tiltalende ved hele systemet, og det føles som om alt henger sammen i en stor og omsluttende algoritme som får hele systemet til å virke.
Det er fire ulike klasser tilgjengelig, hvor alle fyller roller som vi har sett før. Det betaler seg også å være støttesoldat, da sanitetsklassen har gode forutsetninger for å tjene mye poeng på å helbrede eller gjenopplive lagkamerater.
En annen kuriositet som glimrer med sin brillianse, er den flotte «spotting»-funksjonen. Hvis du ser en fiende, kan du ved hjelp av et knappetrykk «markere» ham slik at dine lagkamerater får se hvor han er i noen skakke sekunder.
Kjøretøydelen er også et viktig bidrag til Bad Company 2s suksess. Helikoptre, stridsvogner, angrepsbåter og så videre er alle med på å gi denne delen av spillet økt variasjon – et moment som også holdes godt i hevd av et glimrende og interessant brettdesign.
Call of Duty: Modern Warfare 2 – Battlefield: Bad Company 2: 1-1
Teknisk ekstravaganse
Man kan si og mene hva man vil, men det aller viktigste for et skytespill er selve skytespillmekanikken – om skuddavfyringen og treffbildet gir en god følelse eller ikke. Bad Company 2 er så heldig at det er i besittelse av en aldeles slepen og fin våpenfølelse.
Det morsomme er at dette gjelder stort sett alle våpen i spillet, enten dette er en maskinpistol, en hagle, en stridsvogn eller et Hellfire-missil. Det er så givende at følelsen formelig sluker deg hel, og du må hales bort fra spillet med makt. Jeg kjenner det kribler i fingrene etter å komme tilbake til det – og det er en sjelden følelse for en mann på min alder.
Det er også tydelig at Digital Illusions begynner å få dreis på Frostbite-spillmotoren, som var nyutviklet til Bad Company. Spillet holder jevnt over et høyt nivå på fysikkmodellering, lyssetting og detaljgrad. Noe smårusk og grafikkfeil er der fremdeles, men det fører egentlig aldri til sjenanse.
Rivningsbransjen
En av de store fordelene med Frostbite-motoren er at den tillater en god del ødeleggelse i de spillbare miljøene. Dette begynner å bli riktig bra, og det er virkelig flott å se hvordan en betongkonstruksjon kan tæres ned når den utsettes for stridens stress. Biter, støv og rask flyr veggimellom, og noen ganger blir du bare stående å se på ting som sprenges i stedet for å søke informasjon om hvor fienden er.
Bad Company 2 glimter virkelig til på tekniske parametre for det visuelle plan, men det som kanskje er aller mest imponerende, er lydbildet. Jeg er ganske sikker på at lydbildet og det enorme trøkket du får, ikke har sin make i denne sjangeren.
Da jeg spilte på et brett ved en kystinstallasjon, ble jeg nærmest bergtatt av måkeskrikene som skar mellom artillerinedslagene. Jeg er oppvokst nært havet og har fått de skrikene inn med morsmelken, hvilket igjen gjør at jeg vet eksakt hvordan de høres ut. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er forbløffet over hvor naturtro lydene i dette spillet er.
Call of Duty: Modern Warfare 2 – Battlefield: Bad Company 2: 1-2
Likt for alle?
Vi har dessverre sett en økende trend i de senere år til at skytespill ofte blir utviklet til konsoll for så å bli klemt inn til å passe på PC-plattformen. Jeg sier «dessverre» fordi jeg er av den gamle skolen, hvilket igjen betyr at jeg mener at førstepersons skytespill har sin definitive hjemmebane på en PC.
Modern Warfare 2 viser for eksempel ganske forstyrrende tendenser. PC-utgaven bærer et sterkt konsollpreg, hvor man blant annet ikke kan velge hvilken server man skal gå inn på selv. Battlefield: Bad Company 2 er et flott konsollspill, men det er enda bedre til PC. Dette tydeliggjøres av et bedre grensesnitt, servervalg, 32 spillere i flerspiller mot 24 på konsoll og lignende.
Det er hyggelig å se at ikke PC-spillerne blir forsmådd denne gangen som de ble sist, da Bad Company aldri kom ut til PC. Det eneste jeg skulle ønsket meg, var en treningsmodus hvor man for eksempel kunne tørrtrent på å fly helikopter uten å spille mot noen. Dette ville spart mange for særdeles pinlige øyeblikk da Black Hawk-ene per i dag har et stort antall piloter som later til å være overstadig beruset.
Call of Duty: Modern Warfare 2 – Battlefield: Bad Company 2: 1-3
Konklusjon
Jeg simpelten elsker Bad Company 2 og har store problemer med å rive meg vekk fra det. Ja, enspillerdelen er ikke noe stort høydepunkt, og det har heller ingen samarbeidsmodus – et populært tillegg i disse dager. Til gjengjeld er det et ytterst fokusert og modent krigsspill som sender Battlefield 2-frysninger nedover ryggen.
Spillet er å foretrekke på PC, da hele pakken later til å være pleid med litt ekstra kjærlighet. Hvis man ikke har utstyret, er likevel ikke konsollversjonen en dårlig erstatning.
Da gjenstår det bare å konstatere at Modern Warfare-koden er knekt. For de som må ha det i klartekst: Hvis du har lite plass på harddisken og kun kan installere enten Modern Warfare 2 eller Bad Company 2, da er sistnevnte det rette valget. Bedre krigsspill skal du pokker meg lete lenge etter!
Battlefield: Bad Company 2 er i salg fra i dag til PC, PlayStation 3 og Xbox 360.
