Ved siden av filmer og TV-serier, var spill noe av det jeg likte aller best med Disney da jeg vokste opp. Jeg har enormt mange gode minner fra da jeg spilte Hercules, Tarzan og Toy Story 2 med søsteren min; vi slet med både Løvenes Konge, Aladdin og Jungelboken som alle andre; og etter hvert skulle jeg også komme til å bli stormforelsket i det besynderlige Kingdom Hearts-universet.
Med unntak av sistnevnte, har det imidlertid vært manko på store Disney-spill de siste ti-femten årene. Dette er delvis på grunn av at filmspill stort sett ikke lages lenger, men også fordi Disney har satset stort på mobilmarkedet.
Akkurat dette vil nok ikke endre seg med det første, men den siste tiden har det begynt å dukke opp en rekke spennende og mer omfattende – også på konsoll og PC!
Det klør for eksempel litt i nedlastingsfingeren hver gang jeg ser noe nytt fra Mirrorverse; Speedstorm virker som en gøyal Mario Kart-konkurrent; det nylig annonserte Illusion Island kan lett assosieres med de fenomenale Rayman-spillene; og nylig ble Dreamlight Valley sluppet i Early Access på både konsoll og Windows.
Sistnevnte er et Animal Crossing-aktig spill hvor man flytter til en forhekset dal og må hjelpe Merlin, Mikke og en rekke andre Disney-figurer å bryte forbannelsen og stable livet på beina igjen. Nå har vi brukt store deler av uken på å leke gartner, magiker og kokk, og vi har falt helt pladask.
Det var en gang
Eventyret begynner nokså likt de fleste slike spill, ved at hovedpersonen går lei av storbyens kjas og mas og vender hjem til landlige trakter. Dreamlight Valley skiller seg litt ut ved at det tilsynelatende bare foregår i drømmene til figuren vi spiller som, men har mange av de samme tropene som både Animal Crossing og Stardew Valley.
Dette fortsetter idet man ankommer landbyen, som i stedet for å bare være litt nedbrutt som i andre spill, denne gangen er utsatt for en forbannelse. Forbannelsen har kastet den titulære dalen ut i et altoppslukende mørke; iltre tornekratt har slukt deler av bygda; og mange av beboerne er sporløst forsvunnet.
De få som fortsatt er igjen, har til gjengjeld pådratt seg hukommelsestap, slik at man står relativt på bar bakke idet man ankommer Disneys drømmeland. Heldigvis viser det seg fort at du er den utvalgte, og med litt drahjelp fra Merlin, begynner man å løse de mange flokene i Dreamlight Valley.
Disney er nøkkelen
Som de fleste andre, lot også jeg meg begeistre over Animal Crossing: New Horizons da vi satt pandemi-faste i 2020. Jeg brukte riktignok ikke i nærheten like mye tid på spillet som mange andre, og etter drøyt 30 timer ble det for mye repitisjon og irritasjon for mitt vedkommende.
Jeg har foreløpig spilt Disneys «life sim» i oppunder 20 timer, og jeg har ikke støtt på de samme problemene enda.
En viktig del av dette er det faktum at Dreamlight Valley har et langt større fokus på figurer, historie og faktiske oppdrag. Her er ikke naboene dine bare (tilsynelatende) tilfeldig utvalgte dyreskapninger, men de er personligheter du kjenner godt til fra før av.
Til å begynne med trasker man rundt med Mikke, Langbein, Merlin og Onkel Skrue, men etter hvert som man spiller, finner man stadig nye skikkelser man kan invitere til dalen sin. Jeg ønsker ikke å avsløre for mange av disse, men kan nevne at de fort finner seg til rette når man første har hjulpet dem litt på vei.
Wall-E ønsker for eksempel at du plukker litt søppel og planter noen trær i hjemriket hans før han flytter inn i landsbyen din, mens rotta fra Rattatouille krever at du hjelper ham med matlaging og etablering av en vaskekte restaurant i dalen din.
Men det er mer!
Dernest bygger man et hjem til disse raringene, og så er de plutselig en del av dagliglivet ditt.
Det stopper imidlertid ikke der, for hver figur har i tillegg ti vennskapsnivåer du kan låse opp. Dette fungerer ved at du tilbringer tid med dem, gir dem gaver, lager mat til dem, fullfører oppdrag de gir deg og prater med dem
De kjente og kjære Disney-figurene snakker heldigvis ikke bare om deg og dine problemer, men interagerer også med hverandre og reagerer på ting som skjer i verdenen rundt dem.
Det er på ingen måte veldig dypt– ingen samtaler varer mer enn en håndfull tekstbokser – men det er gjennomgående sjarmerende og fullt av referanser. Dialogen er i tillegg overraskende godt skrevet, med mye snert, personlighet og forståelse for hva som gjør disse figurene så appellerende.
Å se Merlin spørre Wall-E om hva som driver den lille roboten, høre Onkel Skrue kommentere Urusulas planer med skepsis, og sympatisere med Mikke som savner Minni er ekstremt givende for et gammelt Disney-hjerte.
Den grafiske stilen er nydelig og fargerik, og får de ulike figurene til å passe som hånd i hanske i dette universet; mens musikken, som hovedsakelig er nye tolkning av toner fra filmene, er ulidelig koselig.
Grunnleggende spillkjærne
Under Disney-gleden ligger det også et overraskende kompetent «life simulation»-spill. Noe av de første man får er et hus man kan holde til i og pusse opp, mens man etter et par enkle oppdrag også får fire essensielle verktøy: hakke, spade, vannkanne og fiskestang. Og det er egentlig alt man trenger for å komme ordentlig i gang.
De grunnleggende mekanikkene i spillet består av å løpe rundt i dalen og gjøre små og store ærender for skapningene man møter underveis. Som en del av renovasjonsprosessen er man nødt til å plante grønnsaker, kokkelere på kjøkkenet, grave etter edelstener og fiske i sjøen.
Man kan i tillegg kle seg ut, oppgradere utstyret sitt, åpne helt nye deler av dalen og dekorere både ute og innendørs. Det er ganske grunnleggende saker, og rent teknisk blir det sjelden mer involvert enn dette.
Kjernen i spillet ligger i stedet i et ganske finurlig oppdragssystem, hvor hver av figurene i spillet har konkrete utfordringer og tilsvarende belønninger til spilleren. Også dette belager seg hovedsakelig på de grunnleggende systemene, enten man finner utstyr til en flåte Langbein jobber med, hjelper til i hagen til Mikke eller utforsker en grotte nede ved vannkanten på leting etter havheksa.
Også her er det Disney-figurene som er den ekstra motivatoren, og jeg gleder meg kontinuerlig til å se hva de ulike karakterene har å by på videre, enten det er et nytt klesplagg, splitter ny dialog eller en måte å låse opp neste figur i rekken.
Early Access tross alt
Alt er selvfølgelig ikke bare fryd og gammen i drømmeland, og det merkes flere steder at dette tross alt er et Early Access-spill. Figurer setter seg fast, kameraet lever av og til sitt eget liv, bygninger kan ikke alltid flyttes dit man vil, og frem til nå har det vært en del trøbbel knyttet til «dreamshards».
Spesielt sistnevnte, som hindret spillere fra å fullføre hovedoppdrag fordi drømmekrystaller ikke dukket opp som de skulle, ødela en del for spillgleden min etter de første 15 timene. Nå har det heldigvis blitt fikset, slik at det er mye lettere å få tak i det man trenger.
Andre irritasjonsmomenter lar seg nok ikke like lett fikse, slik som litt klønete matlaging og det faktum at «inventory management» for øyeblikket er et salig rot.
Førstnevnte kommer av at man ofte må prøve seg fram for å vite hva man kan lage av de tingene man har. Ofte får man titalls versjoner av den samme retten, og jeg sitter i stedet igjen med altfor mange råvarer jeg ikke orker å kaste bort. Samtidig er det virkelig en gudegave at man ikke trenger å frakte ingredienser og kull fram og tilbake til kjøkkenet sitt når man skal lage mat, men det er uansett hakket for lite intuitivt.
På motsatt side har man inventaret sitt, hvor spesielt ryggsekken man bærer ting rundt i er altfor liten – man kan riktignok oppgradere den, men den blir stadig full av alskens oppdragsgjenstander, grønnsaker og blomster.
Først etter 20 timer har jeg gått inn for å oppgradere huset mitt ytterligere, og da får man også mer kisteplass. Dette hjelper langt på vei, men jeg skulle gjerne sluppet å måtte flytte så mange ting fram og tilbake hele tiden.
En foreløpig konklusjon
Allerede i Early Access er Dreamlight Valley rett og slett et ganske fantastisk spill. Her kombinerer utviklerne en treffsikker tolkning av Animal Crossing-konseptet med nostalgisk Disney-magi, og resultatet er ulidelig koselig.
Jeg var aldri i tvil om at det kom til å bli bra, men det var ingen selvfølge at opplevelsen skulle bli så fornøyelig som det Gameloft har fått til. Det finnes nok av enkle Disney-spill på både konsoll og mobil, men Dreamlight Valley er forseggjort på en sjeldent bra måte.
Ikke bare ser og høres det flott ut, med fargerike karakterer og nydelige utgaver av klassisk Disney-musikk, men det er også lagt betydelig innsats i å få universet og figurene til å føles levende og tro mot opphavsmaterialet.
De som ikke har en enorm kjærlighet for Disney vil selvfølgelig ikke få like mye ut av opplevelsen, men det er faktisk et overraskende engasjerende livssimulatorspill i bunn her. Her planter man grønnsaker, fisker og bygger hus til den store gullmedaljen, og sammen med et givende oppdragssystem er det allerede nå veldig mye spennende å drive med i Dreamlight Valley.
Man kommer ikke utenom en del «bugs» og irritasjonsmomenter i Early Access, og dette gjelder også her. Jeg lurer også på nøyaktig hvor mye innhold det er tenkt at spillet skal ha – på et tidspunkt må det jo gå tomt for dialog og oppdrag, og uten nye figurer, verdener og oppdrag, frykter jeg at det kan bli litt tomt etter hvert.
Vi vet allerede at Scar fra Løvenes Konge er på vei i nær fremtid, mens vi også skal få utforske et Toy Story-rike senere i år. Nøkkelen blir da å stadig ha nytt og appellerende innhold, samtidig som den nåværende kvaliteten på animasjoner, omgivelser, musikk og dialog holder seg bra.
Er det ett selskap jeg tror har ressurser til å få til noe slikt, er det selvfølgelig Disney, og med så enormt mange filmer og merkevarer å ta av, er jeg ganske optimistisk for Dreamlight Valleys framtid. Foreløpig er det hvert fall veldig engasjerende å utforske dette smått magiske Disney-spillet.
Disney Dreamlight Valley er tilgjengelig på PlayStation 4, PlayStation 5 (testet), Xbox One, Xbox Series X/S, Nintendo Switch og Windows. En Mac-utgave er også under utvikling.
