SAN FRANCISCO (Gamer.no): Jeg prøver innbitt å kverke hordene av små monstre som kommer løpende mot meg og mine tre medspillere, alle ikledd hver vår fargerike kappe i spillet. Ingen av oss kjenner hverandre før, og ingen av oss har spilt Magicka 2 med kontrollere tidligere.
Det gikk som det måtte gå.
Den grønne trollmannen lager en mannevond dødsstråle, men bommer på de små gnomene og treffer meg i stedet. Hun som står for den gule trollmannen prøver på sin side å helbrede meg og irettesette grønningen før det er for sent. Kun den staute røde trollmannen har kustus på det hele, og blander sammen trylleformlene for «vann» og «kulde» slik at han kan pælme en snøball i trynet på beistene.
Med andre ord: Magicka 2 blir mer av det samme, men nå også på konsoll.
Absurd trollmannsgalskap
For de uinnvidde kan det være greit å nevne hvor denne oppfølgeren kommer fra i utgangspunktet. Magicka ble utviklet av svenskene i Arrowhead Games i 2011 og gitt ut av Paradox Interactive. Det fikk seg raskt en følgerskare som satte pris på spillets snodige humor, det tullesvenske stemmeskuespillet og det svært omfattende magisystemet som er mye enklere å forklare enn å bruke.
Du har åtte elementer: vann, liv, kulde, lyn, magi, jord og ild. Disse kan du bruke til å lenke sammen magikombinasjoner. Lenker du for eksempel vann med ild, får du damp. Du kan lenke fem forskjellige elementer sammen for å få frem en formel, eller bruke ett element flere ganger for å øke styrkegraden på en enkleste formelen.
Alt vises fra et fugleperspektiv, og spilleren kommer seg gjennom historien ved å slakte monstre med magikombinasjoner.
At du kan tra med deg opp til tre andre spillere er likevel det som gjør opplevelsen hysterisk morsom. I typisk flerspillerånd kan du kludre det til for medspillerne ved å – ved et uhell, selvsagt – kaste formlene på dem i stedet for på fiendene. Dette fører ofte til noen uheldige, men hysterisk morsomme situasjoner.
Konsoll og kontroller
Det er altså det første Magicka-spillet – og for så vidt også Magicka 2. Oppfølgeren vi fikk stifte bekjentskap med i San Francisco har beholdt så å si alt det overnevnte, bortsett fra utvikler Arrowhead Games. Denne gangen er det de svenske brødrene til førsteutvikleren som har tatt roret: Pieces Interactive.
Det føles likt ut, ser likt ut, og innehar den samme keitete humoren. Et nytt eventyr for deg og dine venner er selvfølgelig på plass for at dere skal ha noe å gjøre. Undeveis låser man også opp det Pieces kaller artefakter. Disse endrer på ting som hvor effektiv ild-elementet er, hvor mye helse man skal ha, eller setter på oppblåste hoder eller en «svenskemodus». Hva sistnevnte er fikk vi ikke svar på, men de fleste av disse eksisterer for de som ønsker å gjøre spillet vanskeligere for seg selv.
Men oppfølgeren kommer også til PlayStation 4, noe som gjør at man med ett må tenke litt annerledes enn på PC. For å få plass til alle de åtte formlene har Pieces Interactive tatt i bruk L1-knappen på skulderen. Holder man den inne kan man velge mellom fire av elementene ved å trykke trekant, firkant, runding og krysset, mens man kan få tilgang til de resterende elementene ved å slippe L1.
Dette fungerer godt, men det kommer til å ta litt tid å legge elementene i muskelminnet. Bruken av analogstikkene er desto bedre – man beveger seg enkelt og greit med venstre stikke og sikter magiformelen sin med høyrestikka. Det hele beviser bare, slik også Diablo III: Utimate Edition gjorde i fjor, at actionrollespill av denne typen fungerer flott på konsoll så lenge man jobber litt for å få på plass kontrollene. Å spille Magicka 2 i sofaen med tre bekjente en sen fredagskveld høres uansett mye mer tiltalende ut enn å benke seg foran PC-skjermen med headsett for å spille og kommunisere via Internett.
Siste nyvinning i arsenalet er en utfordringsmodus der man må arbeide sammen for å holde stand mot fiendehorder. Disse finnes i tre kategorier: tidsbaserte utfordringer, poengbaserte utfordringer og kamper mot stordrottene man møter i løpet av historiekampanjen.
Konklusjon
Selv om det ikke er hovedutvikleren Arrowhead Games som står bak spilet, virker Magica 2 å holde seg svært tro til det som gjorde at forgjengeren fant seg et publikum for fire år siden. Kanskje litt for likt sprør du meg. Det er ikke så mye nytt å hente her, og jeg skulle gjerne ha sett Pieces Interactive tørre å hakke ut noen nye spor i støypeformen som ble igjen fra forgjengeren.
De små nyhetene: utfordringsmodusene og artefaktene er ikke store nok til å demonstrere hvorfor jeg skal få en ny Magicka-giv. Antageligvis siktes det her på de som har gode minner fra det forrige spillet, de som ønsker seg mer Magicka. For det er nettopp det de får, og ikke mye annet.
Et sofaspill er det utvilsomt, med uforutsette situasjoner som kommer til å glede og forarge om hverandre. At man ikke kan skru av «friendly fire» vitner også om at utvikleren har skjønt hvor stor del av Magicka-opplevelsen nettopp dette er.
Lurer du på hva vi synes om forgjengeren?
Vi anmeldte Magicka i 2011 »
