Hva er best – det fysiske eller det virtuelle? Magic the Gathering var en stund kongen på haugen av det fysiske, i hvert fall når det gjaldt spill. I dag er det fysiske kun en blek skygge av det virtuelle, enten det handler om rollespill, miniatyrer eller samlekortspill.
Jeg har faktisk ingen mening om hva som er best. For medium eller form er totalt underordnet den viktigste faktoren: hvor bra et spill faktisk fungerer. Jeg har lenge vært på jakt etter et Magic-dataspill som fungerer like godt som det originale samlekortspillet, men alltid stått noe slukøret tilbake.
Denne gangen er det Magic the Gathering: Duels of the Planeswalkers 2012 som skal til pers, og måles opp mot fortidens gylne minner. Spillet er en utvidet og forbedret versjon av Duels of the Planeswalkers som først kom i 2009.
Proft og gøy
Gjennom nydelig grafikk, episke filmsnutter og en god opplæringsdel for de uinnvidde, blir førsteinntrykket av Duels of the Planeswalkers 2012 soleklart positivt. Du får raskt mange gode ferdiglagde kortstokker å velge mellom, som alle har egne styrker og kule temaer.
Du kan velge mellom å spille en kampanje, løse unike Magic-problemer, prøve flerspiller over nettet eller sette sammen akkurat den type slag du ønsker selv. Når du vinner kamper åpnes det opp flere kort til kortstokken du brukte. Hver stokk har 16 ekstra kort som kan vinnes, og denne gangen kan du til og med fjerne gamle, dårligere kort ettersom du får kloa i nye. Noe som var umulig i forgjengeren.
Med en haug av kortstokker å velge mellom må du derfor spille svært mye for å åpne opp alle de ekstra kortene i hver av dem. Dette er et godt system som oppfordrer til masse spilling, for kortene som vinnes er som oftest veldig mektige.
Selve spillingen er også en fryd. Magic spilles på helt tradisjonelt vis, og datasystemet sørger for god flyt og en fin blanding av automatikk og valgmuligheter. Det er lett å gå inn på hvert kort, og studere i detalj akkurat hvordan hver enkelt evne fungerer. Magic er et spill i konstant utvikling, så det er godt å raskt kunne finne ut hva egenskaper som «Shroud» eller «Bloodthirst» egentlig gjør.
Du må likevel være på vakt og stå klar til å stoppe spillet raskt når du skal trå til med spesielle evner eller formler. Hvis du for eksempel ikke er rask nok til å regenerere trollet ditt i kamp, så dør det like kjapt og brutalt som andre monstre.
Fortsatt begrenset
Kampanjen byr på utfordringer av økende vanskelighetsgrad, og det er på ingen måte lett å bekjempe de siste motstanderne i den, samme hvor mye Magic-erfaring du har. En artig del av kampanjen kalles «Arch Enemy». Her spiller du på lag med to andre for å rotte dere sammen mot en fjerde spiller, som starter kampen med hele 40 livspoeng og får hjelp av mektige gratiskort hver runde.
Disse kampene gir en kjempefin mulighet til å spille lokal flerspiller mot en felles fiende, hvis du har en ekstra kontroller og en kompis på besøk. «Arch Enemy» kan også spilles helt alene hvis du lar kompanjongene dine forbli datastyrte.
Kampene over nettet spilles for å komme så høyt som mulig opp på rangeringstabeller i ulike slagkategorier. Her har utvikleren fortsatt en jobb å gjøre for å hindre noen spillere fra å sabotere for andre. Du kan nemlig ta veldig lange pauser og på flere måter tvinge motstanderen til å gi opp, og dermed tape, hvis han ønsker en real kamp.
Selv om Magic the Gathering: Duels of the Planeswalkers 2012 byr på mye god underholdning, er det fortsatt et lite spill. Alle de små Magic-gåtene du kan løse mellom slag byr på fine avbrekk, og de forskjellige kamptypene og alle de fine kortstokkene gir en del variasjon.
Det store problemet forblir oppbyggingen av kortstokkene. Den største styrken ved Magic er fortsatt og har alltid vært den friheten spillet gir deg til å sette sammen din egen kortstokk og samle inn de kortene du ønsker.
Dette kan du ikke gjøre i Duels of the Planeswalkers. Å vinne 16 kort til hver stokk er på ingen måte nok. Du har mer frihet denne gangen enn i forgjengeren, men begrensningene er fortsatt så enorme at du bare får se en liten bit av hva Magic egentlig går ut på.
Fordelen med disse begrensningene er at spillet får god flyt, grei balanse og fungerer som et fint alternativ for de som ønsker lite komplisert og rask Magic-spilling. Slik kan spillet være et godt alternativ, i forhold til de andre dyrere og dypere spillene der ute, for de som ønsker en billig og vellaget introduksjon til gigantiske Magic the Gathering.
Konklusjon
Det viktigste jeg kan si om Magic the Gathering: Duels of the Planeswalkers 2012 er at det fungerer utmerket. Det går ut med relativt lave mål, men lykkes i hvert fall godt med å gjennomføre disse.
Bortsett fra et par hull som kan utnyttes i systemet for flerspiller over nett, er det ikke lett å finne feil ved spillet i det hele tatt. Utvikleren viser stor profesjonalitet og gode evner til å forstå hva som gjør Magic morsomt innledningsvis.
Duels of the Planeswalkers 2012 er rett og slett ikke et spill som forsøker å få deg til å dykke dypt ned i Magic-universet. Det er i stedet et blankpolert og gjennomført underholdningsprodukt, som lykkes svært godt i å by på en del timer morsom Magic-spilling.
Jeg kan med enkelhet anbefale spillet til nær sagt alle som liker samlekortspill eller Magic the Gathering. Men du må vite en viktig ting – er du ute etter full frihet til å lage egne kortstokker eller å bygge din egen samling med digitale Magic-kort, så gå til Magic the Gathering Online eller Magic the gathering Tactics. Duels of the Planeswalkers 2012 er som et lett, velsmakende og særdeles appetittlig mellommåltid, i motsetning til de tunge og mer kompliserte Magic-mastodontene som er like lette å fordøye som en klase tyggegummier.
