Kort spill med sebrafiendtlige kontroller
I utgangspunktet er spillet litt kort, og derfor er det bra at det er en del opplåsbart materiale. Slik kan spillets varighet økes, selv om en må være veldig interessert for å ha lyst til å spille igjennom spillet nok en gang bare for å kunne kjøpe noe jåleri til en overvektig flodhest. Det er i hovedsak historien og dynamikken mellom de forskjellige komiske hovedpersonene som driver spillet fremover, og ved andre gjenomspilling er historien velkjent og vitsene etter hvert utbrukt. Spillet er ganske enkelt, og for en rutinert gamer vil det ta toppen ti timer med spilling å runde Madagascar. For barn, som tross alt er hovedpublikummet for Madagascar, innbyr spillet til betraktelig flere timer med underholdning. Vanskelighetsgraden er tydeligvis mer innstilt på unger i småskolealder enn de av oss som har spilt i en mannsalder allerede.
Madagascar er også et solid spill rent teknisk sett. Det er forsvinnende få grafiske og tekniske feil i plattformeventyret, og kameraet oppfører seg helt akseptabelt. Det største ankepunktet mot spillet må være kontrollene. Disse blir til tider litt unøyaktige, noe som i Madagascar fører til unødvendig mange forspilte sebra-liv. Om ikke disse stripekledde hestedyrene var utrydningstruet før, bidrar Martys utallige feiltrinn til at verdens virtuelle sebra-stand blir drastisk redusert. Kanskje noen burde tipset World Wildlife Fund?
Grafikkmessig får spillet godkjent-karakter. Det grafiske uttrykket er ikke direkte "cutting edge", men så er det også veldig få kjøpesterke foreldre eller franchise-sultne barn som bryr seg om dynamisk lyssetting eller cel-shading. Utviklerne har gjort en helt ålreit jobb med å gjenskape det frodige miljøet på Madagaskar, men som rutinert spilljournalist kunne en gjerne ønske seg et enda høyere detaljnivå og hakket mer livaktige teksturer. I så måte redder de nyinnspilte småfilmene mellom brettene inntrykket litt. Med et fint filmatisk schwung og brukbar grafisk kvalitet binder disse snuttene historien sammen med både humor og sjarm. De bidrar også kraftig til at spilleren etter hvert utvikler et varmt forhold til figurene i spillet.
Lydeffektene i spillet gir samme inntrykket som grafikken; her blir det ikke gjort noe nyskapende, men lyden er heller ikke spesielt dårlig. Stemmene til figurene er dessverre ikke de samme som i filmen, men stemmeskuespillerne gjør en god jobb. Allikevel er det skuffende at stemmene er forskjellige når spillet ellers henter såpass mye fra filmen. Utover dette er lydeffektene rimelig anonyme, og bakgrunnsteppene med lydeffekter og musikk glir ubemerket gjennom ørene som litt energisk heismusikk.
Konklusjon
Som tidligere nevnt er det helt klart historien i Madagascar som er spillets sterkeste side. Med et plott som har blitt finpusset og testet på en haug med fokusgrupper i arbeidet med filmen, skal det godt gjøres at handlingsforløpet blir mislykket, og det gjør det heller ikke. Figurene er kostelige og historien er spennende og byr på flere overraskelser underveis. De tekniske sidene ved spillet er derimot ikke like bra, men blir aldri så dårlige at det kommer i veien for spillegleden. Jevnt over bærer spillet preg av å være et gjennomarbeidet og solid eventyr, men riktignok med litt for lett vanskelighetsgrad for den mer rutinerte gamer.
