LONDON (Gamer.no): All erfaring tilsier at det blir bråk når mennesker koloniserer planeter. Så også i Borderlands. I dette førstepersons skytespillet fra Gearbox Software skaper naturen utfordringer når livet våkner opp etter en lang vinterdvale. De utfordrende omgivelsene kombinert med menneskenes søken etter avansert og potensielt svært lønnsom romvesenteknologi, fører til at menneskene ender opp i fraksjoner med ulike mål og virkemidler. Slikt blir det konflikter av.
Sjangermix
Borderlands oppfører seg ved første øyekast som et hvilket som helst førstepersons skytespill. Kontrollerne er de samme og kampene er raske og intense. Det er imidlertid mer under panseret enn som så. Ser man på hvordan oppdrag og historie formidles og spillerens utvikling med erfaringsnivåer og ferdigheter, blir det tydelig at spillet også har mye til felles med klassiske rollespill.
Kort fortalt er Borderlands et førstepersons skytespill med sterke rollespillelementer, mengder av kodegenerert innhold og solide flerspillermuligheter. Målet er nokså ambisiøst: Å bli skytespillenes svar på Diablo. Den spesielle og tegneserieaktige grafiske stilen minner mest om Crackdown, men det hele er mørkere og mer skittent. Det virker i grunn ganske passende i et spill som lett skaper assosiasjoner til Mad Max.
Spillets fire klasser representerer på mange måter de tradisjonelle rollespillklassene, men med en viss overlapping. Hver klasse kan dessuten velge å spesialisere seg innen en av tre retninger (eller å bli middels god på flere ting) etter hvert som nye erfaringsnivåer oppnås. Det innebærer at det blant annet er mulig å skape en figur som tåler enorme mengder juling, en god snikskytter, en som kan dele ut bank i nærkamp, en som kan snike og en som kan helbrede seg selv og medspillere. I samarbeid med opp til tre andre spillere, er det altså muligheter for en viss gruppedynamikk.
Hundretusenvis av ulike våpen
Noe av det mest spennende ved Borderlands er de automatisk genererte våpnene. Vi snakker hundretusenvis av ulike kombinasjoner. Variasjonene ligger ikke bare i kald statistikk heller, også våpnenes oppbygning, materialer og spesialeffekter er en del av formelen. Vi loves at dette vil føre til at det stadig er nye og spennende våpen på lur, og at du av og til kan overraskes av virkelig spesielle tilfeller. Målet er altså at du skal oppleve en stadig progresjon og at du alltid vil være på søken etter noe enda heftigere. Mer omfattende, men ikke ulikt Diablo.
Kjørteøy spiller også en viktig rolle i Borderlands. Ikke bare vil de være nyttige for å komme seg fra A til B, det vil også forekomme kjøretøybaserte kamper. Dermed har du også en grunn til å montere et heftig våpen i doningen din. Det hele foregår i en stor og relativt åpen verden. Om du vil utforske selv eller følge historien og sideoppdrag rundt, er opp til deg.
Du kan fullføre Borderlands alene eller sammen med venner. Det er også mulig å ta med seg hovedpersonen fra et spill til et annet. Du kan altså spille din egen historie alene, for så å besøke en venns spill. Du tar da med deg alt av ferdigheter og gjenstander. Når dere er ferdige, kan hver gå tilbake til sitt og får beholde utbyttet. Det skal også være mulig å handle spillere imellom. Finner du en flammekaster som du ikke selv har bruk for, men som vil være en oppgradering for en kamerat, er det altså bare å ta den med.
Sjefens betraktninger
Vi kunne selvsagt ikke la muligheten til et intervju med selveste Randall «Randy» Pitchford gå fra oss. Den svært energiske veteranen har jobbet med spill som Duke Nukem 3D, Half-Life: Opposing Force, Half-Life: Blue Shift, Counter-Strike: Condition Zero, Halo (PC) og diverse Brothers in Arms-titler. Gearbox Software står dessuten bak en håndfull våpen i Counter-Strike.
– Kan du begynne med å presentere deg selv for våre lesere?
– Jeg heter Randy Pitchford. Jeg driver Gearbox Software. Jeg er spillutvikler og sjefsprodusent for Borderlands.
– Vi har sett de fire klassene, kan du fortelle oss litt om samspillet dem i mellom?
– Ja, Borderlands er et rolleskytespill. Det stammer fra skytesjangeren, så det har hovedtrekkene derfra, men det har rollespillelementer i tillegg. Det har rollespillenes valgmuligheter. Du kan velge hovedperson, og du må oppdage hva hver av dem kan gjøre. Figurene blir kraftigere jo mer du spiller med dem. Du kan spille alene eller samarbeide med venner over nett. Når du samarbeider over nett vil de fire klassenes ulike egenskaper utfylle hverandre. De fire klassene er soldat, jeger, den berserkeraktige tungvekteren og sirene.
– Soldaten er kampfyren, infanterifyren. Det ene ferdighetstreet hans handler om å bli en feltlege, han kan helbrede seg selv og andre. Det andre treet handler bare om infanterikamp og effektivitet i kamp. Det tredje treet handler om støttefunksjoner. Det tar for seg lederskap og påvirker hvordan gruppa samarbeider. Så du kan spesialisere din soldat eller fordele ferdigheter mellom trærne. Spesialiserer du deg, blir du veldig kraftig innenfor ett felt. Hvis du fordeler poengene kan du balansere mer.
– En annen klasse, tungvekteren, er på en måte stridsvogna i gruppa. Et av trærne dreier seg faktisk om nettopp dette. Et annet lar deg gjøre enorm skade med bare nevene, litt som Hulken. Stridsvognegenskapene gjør ham mer motstandsdyktig. Det blir vanskeligere for fiendene å skade ham. Det gjør ham også mer plagsom, slik at fiendene velger å fokusere på ham. Han tiltrekker seg aggresjonen og tar alle smellene slik at de andre gruppemedlemmene kan fokusere på å gjøre mest mulig skade.
– Jegerklassen er snikskytteren. Han er god med snikskyttervåpen og på å dele ut skade på stor avstand. Han kan gjøre stor skade. Han har også et kjæledyr, Bloodving, som han kan sende ut. Så du kan ha en jeger som skader fienden mens en kriger holder på oppmerksomheten til fienden. En soldat som har spesialisert seg på å helbrede, kan konsentrere seg om å holde ham i live. Hvis du vil ha en utfordring, kan du utfordre sjefsmonstre langt tøffere enn du kanskje egentlig burde, og utnytte disse spesialitetene til fulle.
– Så har man sirenen, hun er et virkelig kult og snikende vesen. Hun kan gå over i noe vi kaller fasegange, hvor hun blir usynlig for fiender. Nesten som når Frodo tar på seg ringen. Hun kan også bevege seg svært hurtig. Når hun går ut av denne formen, kan hun skade og svimeslå fiender nær seg. Dermed kan hun holde dem fast til resten av gruppa kommer seg på plass og gjør sine ting.
– Så alle disse figurene kan bygges unike, slik at ingen soldater blir like, men de har også roller som gjør at de kan samarbeide godt i flerspiller. Du trenger imidlertid ikke spille flerspiller, du kan gjøre alt alene og det vil være underholdende likevel.
– Så dere har egentlig brukt den klassiske MMORPG-formelen i Borderlands?
– Ja, du kan definitivt se inspirasjonen. Se på Borderlands fra perspektivet til et førstepersons skytespill. Hvis du for eksempel spiller mye Call of Duty, vil du oppdage at kontrollene føles ekstremt kjente. Trykker jeg på høyre avtrekker, skyter jeg. Trykker jeg på venstre avtrekker, sikter jeg gjennom våpenets siktemidler. Trykker jeg på denne knappen, kaster jeg granater. Det er veldig komfortabelt. Jeg skjønner alt med en gang. Hvis du har spilt Diablo eller World of Warcraft, si Diablo, vil du oppdage at «Aha, jeg har et ferdighetstre» og du vil umiddelbart skjønne hvordan bytte i form av våpen og gjenstander fungerer. Har du spilt World of Warcraft, kobler du straks at en lilla pistol må være av episk kvalitet. Det forstår jeg. Og jeg forstår hva en «stridsvogn» er. Så vi har åpenbart blitt inspirert og vi knytter disse elementene sammen så enkelt og elegant og plasserer det i et skikkelig skytespill.
