Nintendos enorme suksess med Tetris la tydeligvis et umenneskelig press på alle spillebrikkene som figurerte i den tidløse pusleklassikeren. Dette har ført til at alle de unike, spesielle og herlige brikkene har blitt lurt ut i elendigheten av den tjukke og onde firkantbrikka, og at Hr. Firkantbrikke har gjemt de alle unna for å kunne få hovedrollen i et spill for seg selv. Lumines lar alle som har flyttet Tetris-brikker i søvne finne seg raskt til rette, og begynne å plassere ut firkanter i et høyt tempo. Hver firkantbrikke kan ha to ulike farger, og din oppgave er å plassere ut brikkene på en slik måte at fargene skaper nye firkanter i ulik størrelse på spillebrettet. Hver halvdel av firkanten kan ramle ned individuelt, dersom det ikke er brikkebiter som støtter under.
Med linja rett i munnen
Samtidig som brikkene hoper seg opp i stadig mer fantastiske skulpturer, går det en vertikal linje over brettet og spiser opp firkantstrukturene du har lagt ned hele ditt liv og kreative evne i. Etter hvert som brikkene forsvinner på mystisk vis som John Obi Mikel, legger tyngdekraften sine klamme hender på resterende og ensomme firkanter. Tidspresset angriper fra to kanter, ikke bare skal du sørge for å finne en dugelig plassering av brikka før den finner seg til rette på spillebrettet, men du skal også imponere den vertikale linjas konstante leten etter organiserte fargeklatter. Firkantstrukturene du klarer å bygge opp før linja hilser på gir uttelling i et saftig tillegg på kontoen for innsamlede poeng. Tidslinja har den egenskapen at den kan kutte en firkantstruktur du har bygd opp i to, dersom linja befinner seg midt inne i konstruksjonen i det du bygger den ferdig. Dette fører til at halvparten av blokkene dine forsvinner, mens de resterende står igjen som arkitektoniske bevis på din inkompetanse innenfor tidslinjekoordinering.
Lumines ser ut som et puslespill i en ny, håndholdt generasjon, og har en gjennomføring som er stilisert nok til å imponere grafisk. Hovedfokuset forblir alltid på selve spilldynamikken, men utseendet er både stilrent og fungerende i spillhensikt. Underveis på din ferd mot det totale firkantherredømme låser du opp stadig nye grafiske varianter av spillebrettet og brikkene, samtidig som den glupske firkantlinja beveger seg raskere. Bakgrunnsanimasjonene som dukker opp innimellom kan bli litt i overkant ivrige og masende, men fargeendringene på selve spillbrikkene sørger for å beholde en god kontrast og et spillvennlig utseende hele veien. Musikken dunker i tråd med at dette er et spill for MTV-generasjonen, og er definitivt blant de bedre for denne typen spill i den senere tiden. På lik linje med at brettet endrer utseende, blir også musikken byttet underveis.
Firkant opp og ned i mente
Skulle den vanlige, endeløse modusen ikke helt være tilstrekkelig til å holde på oppmerksomheten din helt til endeløsheten, kan du også ta en runde med oppgavespilling eller tidsbegrenset firkanttriksing. I oppgavemodusen får du ulike formasjoner du skal skape med dine tilgjengelige spillebrikker, mens i den tidsbegrensede modusen er det utelukkende fart og frekkhet som teller. Ettersom du ikke har som mål å bygge verdens mest dynamiske og vedlikeholdbare spillebrett, er det en langt lavere terskel for å plassere brikker i skog og busk. Flere ulike tidsbegrensninger er tilgjengelig, og det er antallet firkantformasjoner som avgjør hvem som er den tøffeste firkantkaren i firkantbyen.
Puslespillformen passer utmerket godt inn i et håndholdt format, der man raskt kan ta fram enheten og spille en runde eller to. Lumines har i sin vanlige form dessverre en tendens til å bruke for lang tid på å skape de virkelig store utfordringene for de som har spilt en stund, og man mister derfor litt av den øyeblikkelige opplevelsen man kan få fra andre spill. Tidsmodusen retter opp på dette inntrykket, men gir deg ikke muligheten til å kunne spille deg fram til et nytt nivå. En egen flerspillerbit er også inkludert, så dersom du skulle ha et behov for å bevise dine firkantevner overfor andre personer, skal iallfall ikke teknologien stoppe deg. Spillebrettet deles i to, og hver spiller inntar sin private halvdel. Dersom du gjør en bedre jobb en motstanderen, flyttes skillelinja et hakk lenger inn på motstanderens banehalvdel, og du kan slenge beina på bordet og nyte den ekstra plassen du har tilegnet deg. Skulle alle venner, bekjente og ukjente bli lei av din totale Lumines-dominans, kan du også spille med en kunstig motstander.
Konklusjon
Tetris, Dance Dance Revolution og World of Warcraft er de tre spillene som har klart å sette så harde spor i underbevisstheten min at jeg har hatt problemer med å få sove. Jeg har plassert ut hauger av firkantede, tofargede brikker, og lagt slagplaner for hvordan sekvenser av tre forskjellige brikketyper skal plasseres i forhold til hverandre, og gjort desperate forsøk på å få alt sammen ut av hodet mitt. Lumines har et så enkelt konsept, så begrensede brikker og så mange spillestiler at det nesten blir genialt. Godt egnet til enkel underholdning i korte tidsrom, selv om spillerundene til tider drar seg ut i lengste laget.
