Lyden
En annen god ting i spillet er lyden, det skal godt gjøres å ikke la seg sjarmere av en redd, skjelvende Luigi som smått desperat roper på broren Mario, "Mario, Maariooo? MAAARIIIOOOO!" For ikke å snakke om den nervøse plystringen eller nynningen hans for å holde seg selv ved mot i det han trasker rundt i mørke rom omgitt av spøkelser. Musikken, der det er noe musikk å høre, passer også veldig godt inn i helheten, ikke minst fordi mye av musikken er oppfriskede versjoner av den gode gamle musikken fra tidligere Mario spill. I det store og det hele fungerer lyden i spillet, fra traskelydene når Luigi går, til den nervøse plystringen hans når han er redd eller tordnet og lynet på utsiden av huset, veldig godt.
Dommen
Konklusjonen min etter mange timer med dette spillet må bli at dette er et spill som burde være blant de første du plukker opp hvis du har planer om å kjøpe deg en GameCube. Spillet er utrolig morsomt og veldig bra laget med hensyn til grafikk og lyd. De eneste negative sidene med spillet er at det kanskje kan bli en smule repetitivt i lengden og at det kan bli i korteste laget. Mangel av multiplayer er også noe som gjør at spillet mister noe av sin verdi. Gjenspillsverdien er nok kanskje også litt liten, ettersom det er en ganske fastlagt løype du følger for å komme gjennom spillet. Men til tross for disse "feilene" er spillet en veldig god investering når du som ny GameCube eier skal skaffe deg noe å spille på det lille lilla vidunderet ditt. Jeg anbefaler spillet på det varmeste, både for voksne og får familier med barn. Spillet er ikke spesielt skummelt for det små, men likevel anbefaler jeg at de minste barna burde spille sammen med en voksen. Spillet har en aldergrense på 3 år, men som sagt kan det kanskje bli litt vanskelig med tanke på språket.
