Banalt og vanvittig morsomt Det hele høres kanskje en smule banalt ut, og jeg skal innrømme at jeg var veldig skeptisk til denne tittelen før jeg satte meg ned for å spille det. Tanken min var at dette hørtes barnslig og teit ut og jeg så egentlig ikke veldig fram til å spille dette spillet mange timer til ende. Heldigvis ble jeg positivt overrasket, veldig positivt overrasket! Til og med samboeren min som ikke engang liker TV- og dataspill falt pladask for den lille rørleggeren på spøkelsesjakt, noe som jo gjorde jobben min veldig mye enklere. Luigi kom før både Big Brother og såpeserier. Jippi! Og nettopp her ligger kanskje noe av spillets styrke, det er enkelt, søtt og samtidig veldig morsomt for hele familien.
Det fine med konsoller slik som GameCube er jo at det er så latterlig enkelt å bruke dem. Ingen vanskelig installasjon å tenke på. Ingen fare for skjemmende feil i spillet og man trenger ikke bekymre seg for hardware konflikter osv. Det er bare å slenge i plata (i GameCube-sammenheng små 8cm mini-DVD-plater).
Når plata ligger trygt i den lille firkantede boksen så er det bare å begynne å spille. Alle menyer er enkle og selvforklarende, selv om det kanskje er det lite problem for de minste at alt foregår på engelsk. Håndboka derimot (i alle fall den jeg fikk) er på svensk og finsk. Finsk er litt i vanskeligste laget for de fleste regner jeg med, men den svenske håndboka burde fungere fint for folk flest. Håndboka er enkelt lagt opp, det begynner med litt bakgrunnshistorie og fortsetter med en enkel gjennomgang av hvordan kontroller og spillet fungerer. I tillegg til at du får en gjennomgang av kontrollerfunksjonene i håndboka, går du også gjennom et enkelt opplæringsprogram ganske tidlig i spillet.
Grafikken i spillet gir oss en liten pekepinn på hva vi kan vente oss av Nintendo sin lille kube etterhvert. Den er intet mindre enn fantastisk. Med flotte 3D-miljøer, veldig fine spiller modeller og utrolig bra lyseffekter. Det har skjedd mer enn en gang at jeg bare har stoppet og sett på rommene jeg har vært i, enten på lyseffektene eller på spøkelsene som er i rommet. Spøkelsene du møter er nemlig også vakent godt laget, i sin geleaktige gjennomsiktige og svært så humoristiske framtoning gir de spillet enda ett lite dytt på veien til å bli perfekt. Huset og rommene er også veldig fine og gir en koselig, men samtidig litt skummel atmosfære til spillet.
