Uncharted: Drake's Fortune er utvilsomt et av mine favorittspill til PlayStation 3. Her ble eksplosive skytesekvenser blandet med dristig plattformklatring, i et Indiana Jones-inspirert eventyr med den tørrvittige hverdagshelten Nathan Drake i hovedrollen. De fleste som har kommet gjennom Uncharted vet imidlertidig at det ikke var spillhistoriens mest innholdsrike spill - et hakepunkt Naughty Dog har tatt ved kragen og hatt et alvorlig oppgjør med.
Kulminasjonen av alt tilsnakket er en enkelstående samarbeidsmodus for tre spillere og lagbasert flerspiller med erfaringspoeng. Dette lover bra.
Nathan og gjengen
I flerspillerbetaen som jeg har testet, finnes en smakebit på begge modusene. I samarbeidsdelen fikk man prøve seg på et amputert enkeltoppdrag, satt til ruinene av en krigsherjet by i Nepal. Til forskjell fra for eksempel Gears of War eller Halo 3, spiller man ikke sammen for å følge hovedhistorien. I Uncharted 2 har valget falt på en egen samarbeidskampanje med innslag av konkurranseelementer, ikke ulikt det vi fikk servert i fjorårets Resistance 2.
Dette betyr at du og to andre kjemper dere gjennom segment etter segment av det aktuelle brettet, mens antall drap og diverse andre utførelser kommer til rette på en poengoversikt. Dette oppsettet gir samarbeidsånden et snev av konkurranse, noe som igjen fører til at alle gjør sitt beste. I det testede oppdraget «Nepal Warzone» er Nathan og hans to medarbeidere ute etter gylne metaller og må se seg nødt til å kjempe seg gjennom hauger med topptrente soldater for å få kloa i skatten.
Med unntak av én enkelt klatresekvens, virker det som om denne delen av flerspillertilbudet til Uncharted 2 vil fokusere på overlevelsesinstinkt og store sjefsfiender. Du og dine to venner blir så til de grader overøst med soldater at det her kun gjelder å overleve for å nå neste brett. Hvert av de tre segmentene på brettet virket også å avslutte med hvert sitt unike sjefsfiendeoppgjør. Disse oppgjørene krevde ingen finesse å løse, bare mer varmt bly enn de vanlige soldatene.
Jeg har ikke prøvd nok av samarbeidstilbudet til å kunne diske opp med noe i nærheten av et helhetlig inntrykk, men det vi har fått se i betaen er absolutt lovende. Hvis resten av brettene følger i samme spor som «Nepal Warzone» kan ting likevel bli i overkant monotont, så en får håpe på flere innslag av plattformklatring og samarbeidsmomenter. Slik det står nå, blir det mest konkurranse innad blant spillerne, og lite reell lagånd.
Plyndring og slagsmål
I tillegg til samarbeidsdelen fikk vi også testet «Capture the Flag»-varianten Plunder og en vanlig «Deathmatch». I Plunder står en funklende gullstatuett i sentrum og to opposisjonelle lag på hver sin side. Her er du enten skurk eller helt, hvorav sistnevnte selvfølgelig involverer Nathan og gjengen. Det som skiller Plunder fra de helt alminnelige flagg-scenarioene vi spillere har blitt vant til, er at gullstatuetten kan kastes på akkurat samme måte som en granat. Dette gir flaggmodusen en fin samarbeidsdimensjon, da man titt og ofte må se seg nødt til å kaste statuetten videre til en lagkamerat (selv om det betyr å gi slipp på poenget sitt).
«Deathmatch» på den annen side, er akkurat det man forventer. Her settes skurkene og heltene strakt opp mot hverandre, i et slagsmål som strekker seg til 50 poeng. Det laget som når 50 samlede drap først, håver inn seieren. Det som imidlertid skiller flerspillerdelen i Uncharted 2 fra andre nettbaserte tredjepersonsskytespill som for eksempel tidligere nevnte Gears of War, er muligheten for akrobatikk og snikmord.
Klatremulighetene virker ikke like allsidige som i forgjengeren, men av flerspillerhensyn ville det blitt i overkant uoversiktlig med full frihet og spillere hengene rundt i alskens kriker og kroker. Naughty Dog har ordnet det slik at enkelte strukturer kan forseres, og i spesielt det ene brettet vi fikk teste (The Plaza) ga det slagsmålene en fiffig snert. Hvis mostanderen din står i nærheten av en kant og du hopper mot den samme kanten, kan du istedenfor å klatre opp for å skyte ham, henge langs kanten og dra stakkaren ned etter beinet.
Dette er et av spillets dynamiske snikmord – altså snikmord som endrer seg etter hvor de blir utført. Skulle man gjenfødes rett bak en spiller på det andre laget, er man tjent med å snike seg opp bak motspilleren for et gratis poeng. Jeg mistet nok et par enkle dollar ved å være overdrevent hovmodig med snikestrategien, men når det først sitter, er det lite som slår følelsen av å knerte en helt uforvarende tulling som gjerne følger opp med å sippe litt i mikrofonen.
Erfaring gjennom dollar
Av nye våpen var det ikke altfor mye spennende, men jeg kan nevne en mobil mitraljøse i ekte Team Fortress 2-stil og muligheten for å sette seg bak et kampskjold med pistol i neven. Jeg gikk stort sett med startvåpenet AK-47 eller den treffsikre M4-Carbine. Forskjellige våpen kan plukkes opp rundt omkring i kampens hete, men som sagt, startvåpenet virket å være mer enn nok til sømmelig poengsanking. Vær forøvrig forberedt på å plukke opp ammunisjon, for med startrasjonen surrer kulene fort unna.
I Uncharted 2 er det også bare å forberede seg på erfaringsløp, for ved siden av spillernavnet ditt vil det til enhver tid være utstasjonert et siffer. Dette sifferer indikerer nivået ditt som spiller, og er utgangspunktet for et matchmaking-system som sørger for at man tilnærmet alltid møter jevngode spillere. Jeg spilte opp til erfaringsnivå 17 og møtte likevel på folk helt opp i 44, men dette er nok kun et betatilfelle (da disse ildsjelene antageligvis ikke hadde hatt noen å spille med hvis ting var i balanse).
Erfaringspoengene viser seg i form av penger, som man får utdelt ved hvert drap og hver seier i felten. Den ekstra flinke kan multiplisere poengene sine med medaljer som oppnås i kamp, og her noterte jeg meg blant annet «fem drap uten å dø», «dobbeltdrap» og «knyttnevedesperado». Å se pengene rulle inn mens man spiller er utvilsomt en motivasjonsfaktor i Uncharted 2 og vil nok appellere til mang en spillers avhengighetssans. Det eneste problemet i betaen var at pengene kunne brukes til ganske lite, og på mitt erfaringsnivå (17) hadde jeg kun tilgang til fire oppgraderinger med særs trivielt virkeområde: Stødigere sikte med maskingevær/pistol og mer ammokapasitet til maskingevær/pistol.
Jeg er også en smule bekymret for effekten til granatene, som må sies å være det kraftigste våpenet jeg testet i Uncharted 2. Hadde granatene vært utdelt i større opplag, ville nok ikke flerspilleren vært særlig spillbar, men slik situasjonen er nå virker det bare så smått ubalansert. Grunnen til dette er at man kan presse inn R1 for å sikte, for dermed å flenge granaten akkurat der siktekornet ligger, hvilket gir en litt for sylskarp presisjon. Om dette er et problem flere enn meg har notert seg, vil det uansett kunne fikses gjennom en oppdatering. Og dette er jo tross alt betaversjonen.
Konklusjon
Det har vært ordentlig koselig å leke seg med flerspillerbetaen av Uncharted 2. Samarbeidsdelen er litt for konkurransepreget etter min smak, men med to kompiser, venninner eller grandonkler er det likevel en morsom actionopplevelse å se frem til. Det som derimot glimrer i gull og grønne skoger er den vanlige konkurranseorienterte flerspilleren, hvor man kan klatre og hoppe mens kulene flyr.
Ved å implementere et velfungerende erfaringssystem ble hvert drap en prestasjon og hver kamp betydningsfull, og til tross for at jeg kun fikk prøve to brett, satt jeg i flere timer sammenhengende - hver økt. Det som skal til for at Uncharted 2 nå lykkes er å justere mengden «granatspam», få på plass et glatt matchmaking-system og klekke ut flere tidlige tilpasningsmuligheter for den enkelte spiller.
Uncharted 2: Among Thieves utvikles eksklusivt for PlayStation 3. Utgivelsesdato er ikke satt.
